Arnt Eliassen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Arnt Eliassen (født 9. september 1915 i Kristiania, død 22. april 2000 i Bærum, Akershus) var en prisbelønt norsk meteorolog som var en pioner i dynamisk meteorologi som muliggjorde den første numerisk værvarsling i 1949.[1][2][3]

Etter examen artium ved Frogner videregående skole 1933, startet han cand.real.-studiet og møtte Vilhelm Bjerknes og Einar Høiland, samt veilederen Halvor Solberg. Han fikk cand.real. 1941 og virket ved Meteorologisk Institutt 1942–53, der han etterhvert ble opptatt av et regneproblemet postulert i 1922, at man på ett døgn skulle kunne varsle været basert på enorme mengder observasjoner innsamlet fra blant annet satellitter. Han utviklet matematiske modeller (teoretiske) som ga invitasjon i 1947 til Institute for Advanced Study i Princeton, New Jersey. Som gjesteforsker 1947–49 fikk han, sammen med Jule Charney og John von Neumann så frem de tilstrekkelig enkle matematiske modeller som ENIAC-maskinen kunne programmeres med, slik at dette varselet kunne regnes ut innen grensen på 24 timer. Dette var et stipendium som Ragnar Fjørtoft videreførte i sitt opphold 1949–52. Eliassens artikkel om kjempelange atmosfæriske bølger ble internasjonalt berømt (blant meteorologer) og han fikk sin dr.scient. på lignende tematikk i 1950. Eliassen og Fjørtoft var lederne i det som var den andre storhetstid i norsk meteorologi, den første var da Bergensskolen i meteorologi på 30-tallet. Fra 1953 var han amanuensis ved Universitetet i Oslo og professor samme sted 1958–85. Fra 1961 jobbet han med Enok Palm og fikk frem Eliassen-Palm-fluksene som viser vind som treffer fjell (fjellbølgene). Eliassen stod også for etableringen av Geofysisk Institutt og innehadde et professorat i geofysikk samme sted.

Hans far var arkitekten Georg Eliassen. Hans sønn er meteorologen Anton Eliassen (født 1945).[4] Han var bror til Gunvor Eliassen, advokat Rønnaug Eliassen og arkitekt Trond Eliassen.

Premier, priser, utmerkelser (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Han regnet ut været». forsking.no. 
  2. ^ Arnt Eliassen i Store norske leksikon
  3. ^ Arnt Eliassen i Norsk biografisk leksikon
  4. ^ «Anton Eliassen». Store norske leksikon. 
  5. ^ Randi Lund (1.1.1997). «Værmann satt pris på». Apollon, forskerbladet ved Universitetet i Oslo.