Hopp til innhold

Arnold Bennett

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Arnold Bennett
FødtEnoch Arnold Bennett
27. mai 1867[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Hanley[5]
Burslem[6]
Død27. mars 1931[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (63 år)
City of Westminster
BeskjeftigelseManusforfatter,[7][8] romanforfatter, selvbiograf, dagbokskriver, skribent,[9][10][11][8] journalist,[10] dramatiker, litteraturkritiker
Utdannet vedWedgwood Institute[6]
NasjonalitetStorbritannia
GravlagtStaffordshire
SpråkEngelsk[12][13]
UtmerkelserJames Tait Black Memorial Prize (1923)
DebutA Man from the North (1898)
Viktige verkThose United States
Nettstedhttp://www.arnoldbennettsociety.org.uk/
IMDbIMDb
Signatur
Arnold Bennetts signatur
Arnold Bennett på Commons

Arnold Bennett (født 27. mai 1867, død 27. mars 1931) var en engelsk forfatter. Han er best kjent som romanforfatter, men var svært produktiv også på andre områder som journalist, propaganda og film. Mellom 1890- og 1930-årene fullførte han 34 romaner, syv bind med noveller, 13 skuespill (noen i samarbeid med andre forfattere) og et en daglig journal på til sammen over en million ord. Han skrev artikler og historier for mer enn 100 aviser og tidsskrifter, jobbet i og ledet i en kort periode informasjonsdepartementet under første verdenskrig, og skrev filmmanus på 1920-tallet. Salget av bøkene hans var betydelig, og han var den mest økonomisk suksessrike britiske forfatteren på sin tid.[14]

Bennett ble født inn i en beskjeden, men oppadgående familie i Hanley i industriområdet Staffordshire Potteries, og faren, en advokat, hadde til hensikt at han skulle følge ham inn i advokatyrket. Bennett jobbet for faren før han flyttet til et annet advokatfirma i London som kontorist i en alder av 21 år. Han ble assisterende redaktør og deretter redaktør for et kvinneblad før han ble forfatter på heltid i 1900. Han var alltid en tilhenger av fransk kultur generelt og fransk litteratur spesielt,[15] og flyttet til Paris i 1903. Der hjalp det avslappede parisermiljøet ham med å overvinne hans intense sjenanse, spesielt overfor kvinner. Han tilbrakte ti år i Frankrike og giftet seg med en fransk kvinne i 1907. I 1912 flyttet han tilbake til England. Han og kona skilte seg i 1921, og han tilbrakte de siste årene av sitt liv med en ny partner, en engelsk skuespillerinne. Han døde i 1931 av tyfoidfeber, etter uklokt å ha drukket vann rett fra springen i Frankrike.

Mange av Bennetts romaner og noveller foregår i en fiktiv utgave av Staffordshire Potteries, som han kalte The Five Towns. Han trodde sterkt at litteratur burde være tilgjengelig for vanlige folk, og han fordømte litterære klikker og eliter. Bøkene hans appellerte til et bredt publikum og solgte i store opplag. Av denne grunn, og for hans tilslutning til realisme, fornedret han forfattere og tilhengere av den modernistiske skolen, særlig hans offentlige strid med Virginia Woolf.[16] Han kom dårlig ut av det, og hans litteratur ble neglisjert etter hans død. I løpet av hans levetid solgte hans journalistiske «selvhjelps»-bøker i betydelig antall, og han var også dramatiker; han gjorde det dårligere i teatret enn med romaner, men oppnådde to betydelige suksesser med Milestones (1912) og The Great Adventure (1913).

Studier av Margaret Drabble (1974), John Carey (1992) og andre har ført til en revurdering av Bennetts verk. De beste av romanene hans, herunder Anna of the Five Towns (1902), The Old Wives' Tale (1908), Clayhanger (1910) og Riceyman Steps (1923), er nå bredt anerkjent som store verk.

Verker

[rediger | rediger kilde]

Bennett fikk sitt gjennombrudd med romanserien The Clayhanger Family 1910-1916, som skildret den engelske middelklassen og livet i stedene hvor det ble laget porselen i Staffordshire, det vil si Staffordshire Potteries. Den preges av skarp iakttakelsesevne og grundig skildring av detaljene. Bennett var påvirket av den franske naturalismen. Seinere romaner utspiller i miljø med tilgang til luksus. Bennett var også en innflytelsesrik litteraturanmelder.

Fra begynnelsen av sin karriere hadde Bennett en overbevisning om «demokratiseringen av kunsten, noe det utvilsomt er mindretallets plikt å foreta».[17] Han beundret noen av de modernistiske forfatterne i sin tid, men mislikte sterkt deres bevisste appell til en liten elite og deres forakt for den generelle leseren. Bennett mente at litteratur burde være inkluderende og tilgjengelig for vanlige folk.[18]

Helt fra begynnelsen av sin karrieren var Bennett klar over appellen til regional fiksjonslitteratur. Anthony Trollope, George Eliot og Thomas Hardy hadde skapt og opprettholdt sine egne geografiske steder, og Bennett gjorde det samme med sine Five Towns, og trakk på sine erfaringer fra oppveksten som gutt og ung mann.[19] Som en forfatter av realistisk litteratur fulgte han eksemplene til forfatterne han beundret – framfor alt George Augustus Moore, men også Balzac, Flaubert og Maupassant blant franske forfattere, og Dostojevskij, Turgenev og Tolstoj blant de russiske. Da Bennett skrev om Five Towns, ønsket han å skildre opplevelsene til vanlige mennesker som taklet normene og begrensningene i lokalsamfunnene de levde i.[20] J.B. Priestley mente at den neste innflytelsen på Bennetts fiksjon var hans tid i London på 1890-tallet, «engasjert i journalistikk og genial trykk-koking av forskjellige slag».[21]

I 1974 publiserte Margaret Drabble en litterær biografi om Arnold Bennett. I forordet protesterte hun mot kritikernes avvisningen av Bennett: «Jeg var blitt oppdratt til å tro at selv hans beste bøker ikke var særlig gode – Leavis avfeier ham i en setning eller to, og det virket ikke som om mange tok ham like seriøst som jeg gjorde. De beste bøkene synes jeg er veldig bra, på høyeste nivå, dypt rørende, originale og omhandler materiale jeg aldri før hadde møtt i fiksjon, men bare i livet.»[22]

Litteraturkritikeren John Carey skrev på 1990-tallet i boken The Intellectuals and the Masses (1992) at Bennett burde vurderes på nytt: «Hans forfatterskap representerer en systematisk oppdeling av de intellektuelles sak mot massene. Som et resultat har han aldri vært populær blant intellektuelle. Til tross for Margaret Drabbles kraftfulle forkjempervirksomhet, er romanene hans fortsatt undervurdert av litteraturakademikere, pensumutviklere og andre offisielle sensorer.»[23]

Bibliografi, verk oversatt til norsk

[rediger | rediger kilde]
  • Grand Hotel Babylon (The grand Babylon hotel) (utgitt: 1902)
  • En freidig herre (A story of adventure in the five towns) (utgitt fra 1902 og utover, norsk utgave: 1938)
  • Sølvpengene (Teresa of Watling Street) (utgitt: 1904, norsk utgave: 1951)
  • Levende begravet (Buried alive) (utgitt: 1908, norsk utgave: 1929)
  • To søstre (The old wives' tale) (utgitt: 1908, norsk utgave: 1939)
  • Hans franske veninde (The pretty lady) (utgitt: 1918, norsk utgave: 1924)
  • Familien Prohack (Mr Prohack) (utgitt: 1922, norsk utgave: 1923)
  • Kjærlighetens labyrint (norsk utgave: 1923)
  • Lilian (Lilian) (norsk utgave: 1924)
  • Glædernes by (The city of pleasure) (norsk utgave: 1925)

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. 1 2 Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Arnold-Bennett, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. 1 2 Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118509071, besøkt 14. august 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. 1 2 Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 101996, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  4. 1 2 Proleksis Encyclopedia, oppført som Enoch Arnold Bennett, Proleksis enciklopedija-ID 11820[Hentet fra Wikidata]
  5. ↑ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Arnold-Bennett[Hentet fra Wikidata]
  6. 1 2 Oxford Dictionary of National Biography, Oxford Biography Index Number 30708[Hentet fra Wikidata]
  7. ↑ Deutsche Nationalbibliothek; Staatsbibliothek zu Berlin; Bayerische Staatsbibliothek; Østerrikes nasjonalbibliotek (på de), Gemeinsame Normdatei, Wikidata Q36578, https://gnd.network/
  8. 1 2 Deutsche Nationalbibliothek; Staatsbibliothek zu Berlin; Bayerische Staatsbibliothek; Østerrikes nasjonalbibliotek (på de), Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118509071, Wikidata Q36578, https://gnd.network/
  9. ↑ Colin Matthew; David Cannadine, redaktører. (2004) (på en), Oxford Dictionary of National Biography, Oxford: Oxford University Press, Oxford Biography Index Number 30708, Wikidata Q17565097, https://www.oxforddnb.com/
  10. 1 2 https://cs.isabart.org/person/101996; Archive of Fine Arts; besøksdato: 1. april 2021; abART person-ID: 101996.
  11. ↑ Charles Dudley Warner, red. (1897) (på en), Library of the World's Best Literature, Wikidata Q19098835, https://www.bartleby.com/lit-hub/library
  12. ↑ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb120315193; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 120315193.
  13. ↑ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator jn19990000672, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/
  14. ↑ «Special Collections Spotlight: Arnold Bennett Papers», Keele University 17. februar 2025
  15. ↑ «Five Fascinating Facts about… Arnold Bennet», Shiny New Books
  16. ↑ Hawksford, Ian (2. november 2025): «Arnold Bennett: The Bestselling Author Virginia Woolf Erased from Literary History», Medium
  17. ↑ Bennett (1901), s. 5
  18. ↑ Koenigsberger, Kurt (2006): «Bennett, Arnold», The Oxford Encyclopedia of British Literature, Oxford University Press. betalingsmur
  19. ↑ Howarth (2016), s. 76
  20. ↑ Howarth (2016), s. 13 og 76
  21. ↑ Sitert i Howarth (2016), s. 11–12
  22. ↑ Drabble (1974), s. xi
  23. ↑ Carey (1992), s. 152

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Arnold_Bennett&oldid=25767261»