Arne Hendriksen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Arne Hendriksen
Født1. jan. 1911Rediger på Wikidata
BerlinRediger på Wikidata
Død5. nov. 1996Rediger på Wikidata (85 år)
TäbyRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Keramiker, operasangerRediger på Wikidata
Utdannet ved Karl Aagaard ØstvigRediger på Wikidata
Far Ulrik HendriksenRediger på Wikidata
Søsken Egil WeiglinRediger på Wikidata
Barn Knut HendriksenRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata

Arne Olav Weiglin Hendriksen (født 1. januar 1911 i Berlin, død 5. november 1996 i Täby) var en norsk-svensk keramiker og operasanger (tenor), kjent som «Den syngende pottemaker» og i sin tid ansett som en av landets fremste lyrisk-dramatiske tenorer.[1]

Han var utdannet keramiker med talent for sang. Etter studier med Karl Aagaard Østvig debuterte han i Oslo (1938) og ble engasjert til Olav Liljekrantz ved Nationaltheatret (1940). Han virket under Sverre Jordan ved Den Nationale Scene i Bergen (1942–46), bosatte seg siden i Sverige, der han var fast engasjert ved Stockholmsoperaen (1947–64) inntil sin pensjonering.

Han var til tider ved Norsk Operaselskap, og gjorde stor suksess i hovedrollem i Hoffmans eventyr (1954). Han medvirket videre som sanger i flere oppsetninger på Den Norske Opera, bl.a. som aldrende sjarmør, men også som instruktør (iscenesatte dens første Figaros bryllup). Også Volksoper i Wien ble gjestet, og han turnerte ellers USA. Mest kjent, sånn totalt sett, var han kanskje for sine flere fremføringer som Don José i Carmen.

Han var sønn av maleren Ulrik Hendriksen og gift med Anne Margrethe Ingier, som var oldebarn til Ole Bull. Deres sønn er operaregissøren Knut Hendriksen (1944).

Premier[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Johan Kvandal, Sangerambassadør i Aftenposten (30.12.1985)