Arne Hendriksen
| Arne Hendriksen | |||
|---|---|---|---|
| Født | 1. jan. 1911 Berlin | ||
| Død | 5. nov. 1996 (85 år) Täby | ||
| Beskjeftigelse | Keramiker, operasanger | ||
| Utdannet ved | Karl Aagaard Østvig | ||
| Far | Ulrik Hendriksen | ||
| Søsken | Egil Weiglin | ||
| Barn | Knut Hendriksen | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Arne Olav Weiglin Hendriksen (1911–1996) var en norsk-svensk keramiker og operasanger (tenor), kjent som «Den syngende pottemaker» og i sin tid ansett som en av landets fremste lyrisk-dramatiske tenorer.[1]
Han var utdannet keramiker med talent for sang. Etter studier med Karl Aagaard Østvig debuterte han i Oslo (1938) og ble engasjert til Olav Liljekrantz ved Nationaltheatret (1940). Han virket under Sverre Jordan ved Den Nationale Scene i Bergen (1942–46), bosatte seg siden i Sverige, der han var fast engasjert ved Stockholmsoperaen (1947–64) inntil sin pensjonering.
Han var til tider ved Norsk Operaselskap, og gjorde stor suksess i hovedrollem i Hoffmans eventyr (1954). Han medvirket videre som sanger i flere oppsetninger på Den Norske Opera, bl.a. som aldrende sjarmør, men også som instruktør (iscenesatte dens første Figaros bryllup). Også Volksoper i Wien ble gjestet, og han turnerte ellers USA. Mest kjent, sånn totalt sett, var han kanskje for sine flere fremføringer som Don José i Carmen.
Han var sønn av maleren Ulrik Hendriksen og gift med Anne Margrethe Ingier, som var oldebarn til Ole Bull. Deres sønn er operaregissøren Knut Hendriksen (1944).
Premier[rediger | rediger kilde]
- Oslo bys kulturstipend for sin keramikk
- Kritikerprisen 1954 for Hoffmans eventyr
- St. Olavs Orden
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Johan Kvandal, Sangerambassadør i Aftenposten (30.12.1985)