Arnaldo Otegi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Arnaldo Otegi
Arnaldo Otegi 2016 (cropped).jpg
Født6. juli 1958 (60 år)
Elgoibar, Gipuzkoa, Spania
Beskjeftigelse Politiker
Parti Batasuna, Sortu
Nasjonalitet Spania
Medlem av Euskal Herria Bildu
Generalsekretær (Sortu)

Video: Intervju med Arnaldo Otegi av det baskiske magasinet Argia (engelske undertekster)

Arnaldo Otegi Mondragón (født 6. juli 1958 i Elgóibar, Baskerland (autonom region), Spania) er en spansk politiker og tidligere talsmann for det forbudte baskiske partiet Batasuna. Han var en nøkkelfigur i fredssamtalene mellom den væpnede baskiske separatistorganisasjonen ETA og spanske myndigheter i Loiola og Genève i 2006.[1] Han regnes også som en viktig bidragsyter til ETAs permanente våpenhvile 20. oktober 2011.[2]

Biografi[rediger | rediger kilde]

Otegi ble født i Elgoibar, Gipuzkoa i 1958 i en baskisk familie. Han er utdannet innen filosofi og litteratur, er gift og har to barn. På 1970-tallet ble Otegi med i den væpnede separatistorganisasjonen ETA. Han deltok blant annet i kidnappingingen av den baskiske forretningsmannen Luis Abaitua[3], og i 1977 rømte han til fransk Baskerland (Iparralde). I 1987 ble han arrestert og utlevert til Spania. Han ble kjent skyldig i kidnappingen av Abaitua og ble dømt til seks års fengsel. Han ble løslatt i 1990.

Senere endret Otegi strategi og valgte politikkens vei. I 1994 stilte han til valg for Herri Batasuna i Gipuzkoa. Året etter ble han parlamentsmedlem som vara for en partikollega.

4. oktober 1997 arresterte spansk politi 23 personer, hele Batasunas ledelse, på ordre fra dommer Baltasar Garzón.[4] Otegi har siden vært den viktigste talsmannen for Batasuna og den venstreorienterte uavhengighetsbevegelsen i Baskerland.

Lizarra-Garazi-avtalen[rediger | rediger kilde]

Otegi spilte en nøkkelrolle i utformingen av det som ble kjent som Lizarra-Garazi-avtalen. Avtalen ble 12. september 1998 signert av samtlige baskiske partier, i tillegg til Ezker Batua (EB), den baskiske avdelingen av det spanske partiet Izquierda Unida. Avtalen la vekt på nødvendigheten av en permanent slutt på den voldelige konflikten og presenterte en felles plattform for forsvar av baskisk selvbestemmelse. Avtalen ledet til ETAs andre våpenhvile, som varte i 14 måneder fram til drapet på Pedro Antonio Blanco 21. januar 2000.[5]

Lizarra-Garazi-avtalen bidro ved valget i 1998 til Batasunas beste valgresultater på ti år, nå under navnet Euskal Herriatarrok. Partiet ble det tredje største i de autonome regionene Baskerland og Nafarroa.

Bateragune-saken[rediger | rediger kilde]

16. oktober 2009 ble Arnaldo Otegi sammen med fagforeningsmannen Rafael Díez Usabiaga og åtte andre arrestert da spansk politi raidet et møte på fagforeningen LABs kontorer i San Sebastián.[6] De 10 var i ferd med å stifte organisasjonen Bateragune, som spanske myndigheter hevder er et forsøk på reorganisere det forbudte partiet Batasuna. Saken ble raskt kjent i Baskerland som Bateragune-saken.

Ifølge de tiltalte var møtet et forsøk på å stimulere til en slutt på volden i Baskerland. Rafa Díez uttalte blant annet at Otegi og han selv ble forskrekket da ETA avbrøt våpenhvilen i 2006 og fredsprosessen kollapset.[7][8]

Aktoratet hevder de tiltalte handlet på direkte ordre fra ETA og ba om 10 års fengsel for Otegi og Díez. 16. september 2011 ble Otegi og Díez dømt til 10 års fengsel i Audiencia Nacional. Tre øvrige tiltalte fikk 8 års fengsel, mens ytterligere tre ble frikjent.[9] 5. september 2012 fikk Otegi redusert dommen til seks år under ankesaken i spansk høyesterett.[10] 5. september 2013 ble det klart at saken skal prøves for den spanske grunnlovsdomstolen.[11]

Kampanje for løslatelse[rediger | rediger kilde]

24. mars 2015 lanserte den baskiske musikeren Fermin Muguruza en kampanje for Otegis løslatelse i Europaparlamentet.[12] Kampanjens krav ble støttet av størrelser som den sørafrikanske nobelprisvinneren Desmond Tutu, den amerikanske borgerrettighetsaktivisten Angela Davis, den slovenske filosofen Slavoj Žižek, den nordirske Sinn Féin-lederen Gerry Adams og tidligere president i Uruguay, José Pepe Mújica.[13]

Otegi ble løslatt 1. mars 2016, etter seks år bak murene. Otegis løslatelse ble feiret av titusener av baskere i San Sebastians sportsarena Velódromo de Anoeta dager senere.[14] Otegi uttalte til New York Times at han har ambisjoner om å bli Baskerlands neste president, Lehendakari.[15]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]