Rafael Díez Usabiaga

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Rafael Díez Usabiaga
Rafa Díez Usabiaga.jpg
Rafa Díez under en markering i regi av valgalliansen Iniciativa Internacionalista juni 2009.
Født21. august 1956 (63 år)
Lasarte-Oria, Gipuzkoa, Spania
Beskjeftigelse Fagforeningsleder
Parti Batasuna
Nasjonalitet Spania
Medlem av Langile Abertzaleen Batzordeak
Generalsekretær, Parlamentsmedlem


Rafael Díez Usabiaga også kjent som Rafa Díez (født 1956 i Lasarte-Oria, Gipuzkoa) er en spansk politiker og fagforeningsleder. Han er baskisk nasjonalist. Díez var generalsekretær i den baskiske fagforeningen Langile Abertzaleen Batzordeak fra 1996 til 2008. Han ble i 2012 dømt til seks års fengsel for å forsøke å gjennopprette Batasuna.[trenger referanse]

Biografi[rediger | rediger kilde]

Som ansatt i Michelín i sin ungdom ble Díez med i LAB. På 1980-tallet kom han med i fagforeningens ledelse og på LABs fjerde kongress i Lejona, Bizkaia ble han i 1996 valgt til generalsekretær.

Díez har også vært politiker for Herri Batasuna og har vært valgt til både Spanias deputertkammer og Baskerlands parlament.

Díez, som regnes for å ha stor innflytelse innen Den baskiske nasjonale frigjøringsbevegelse, fungerte som rådgiver under forsøkene på fredsforhandlinger mellom den væpnede separatistorganisasjonen ETA og spanske myndigheter i Algerie i 1989. Han regnes også som en av drivkreftene bak fredsprosessen som begynte i 2006.[1]

Bateragune-saken[rediger | rediger kilde]

16. oktober 2009 ble Díez sammen med Batasuna-talsmann Arnaldo Otegi og åtte andre arrestert da spansk politi raidet et møte på LABs kontorer i San Sebastián.[2] De 10 var i ferd med å stifte organisasjonen Bateragune, som spanske myndigheter hevder er et forsøk på reorganisere det forbudte partiet Batasuna. Saken ble raskt kjent i Baskerland som Bateragune-saken.

Ifølge de tiltalte var møtet et forsøk på å stimulere til en slutt på volden i Baskerland. Rafa Díez uttalte blant annet at Otegi og han selv ble forskrekket da ETA avbrøt våpenhvilen i 2006 og fredsprosessen kollapset.[3][4]

Aktoratet hevder de tiltalte handlet på direkte ordre fra ETA og ba om 10 års fengsel for Otegi og Díez. 16. september 2011 ble Otegi og Díez dømt til 10 års fengsel i Audiencia Nacional. Tre øvrige tiltalte fikk 8 års fengsel, mens ytterligere tre ble frikjent.[5] 5. september 2012 fikk Díez redusert dommen til seks år under ankesaken i spansk høyesterett.[6] 5. september 2013 ble det klart at saken skal prøves for den spanske grunnlovsdomstolen.[7]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]