Armand Călinescu

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Armand Călinescu
Armand Calinescu.jpg
Født4. juni 1893
Pitești
Død21. september 1939 (46 år)
București
Utdannet ved Faculté de droit de Paris, Universitetet i București
Yrke Politiker, samfunnsøkonom
Parti National Renaissance Front
NasjonalitetRomania
LivssynDen rumensk-ortodokse kirke

Armand Călinescu (født 4. juni 1893, død 21. september 1939) var en rumensk økonom og politiker.

Călinescu ble født i Pitești, hans far var lege i hæren. Fra 1912 til 1918 studerte han juss og filosofi ved Universitetet i București, hvorpå han fortsatte studiene i Paris og tok filosofisk doktorgrad i økonomi og politikk i 1921.[1]

Han gikk inn i politikken og i 1926 valgt til det rumenske parlamentet for «Det nasjonale bondepartiet». I 1928 ble han utnevnt til såkalt prefekt i fylket Argeș. Senere ble han generalsekretær i Landbruks- og landeiendomsdepartementet, for deretter å bli utnevnt til visestatsekretær i Innenriksdepartementet.[1] Han var en sterk motstander av den fascistiske Jerngarden[2] og dette ledet i 1933 til at regjeringen han var med i gikk av.

Călinescu var en trofast alliert av Frankrike og Storbritannia og motstander av den protyske regjeringen i Romania. I 1938 ble Călinescu innenriksminister under det autoritære styret til kong Carol II og brukte sin stilling til å slå ned Jerngarden, arrestere og henrette lederne.

Etter en kort periode som minister for helse og utdanning ble han den 7. mars 1939 statsminister, ansett som «stålmannen» som kunne slå ned politisk vold fra Jerngarden og holde Romania utenfor tysk innflytelse.

Etter Tysklands invasjon av Polen hevdet medlemmer av Jerngarden at Călinescu og kong Carol II, sammen med britisk etterretning planla å sprenge de rumenske oljefeltene for å hindre tysk nytte av oljen. Călinescu ble drept i București av medlemmer av Jerngarden; bilen han var med ble stoppet og Călinescu, livvakten og sjåføren ble myrdet.[3]

Călinescu hadde en sønn, Barbu (1922- 2014), som befant seg i Storbritannia da faren ble myrdet, og som fortsatte å bo der til sin død.[4]

Referanser[rediger | rediger kilde]