Hopp til innhold

Arkitektur i Mosjøen

Legg til lenke
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bygård i funkisstil.
Foto: Commons-bruker Basketbread (2011)
Mosjøens flate bebyggelse under Øyfjellet.
Foto: Commons-bruker Tuomas (2005)

Arkitektur i Mosjøen omfatter bygg hovedsakelig fra 1800-tallet og frem til i dag og i en rekke stilarter, blant andre sveitserstil og funksjonalisme. Mosjøens bebyggelse er overveiende av tre, noe som i stor grad kommer av den rike forekomsten av skog i byens omland og det at byen er en gammel trelastby. Bebyggelsen er jevnt over flat, noe som skyldes tradisjon for å bygge lave hus og at kommunal regulering vanligvis ikke tillater høye hus. Etter forholdene i Nordland har byen stort arkitektonisk mangfold, noe som blant annet skyldes at Mosjøen som en av få nordlandsbyer ikke ble bombet under den annen verdenskrig.

Historikk

[rediger | rediger kilde]

Tradisjonell stil

[rediger | rediger kilde]
Rekke av naust langs strandkanten i Sjøgata.
Foto: Commons-bruker Basketbread (2011)

Bebyggelsen på Mosjøen bestod opprinnelig av enkle og lite påkostede hus, naust og brygger. Typologisk og funksjonelt var stilen den samme som på landsbygda i Vefsn.[1]

Etter 1800 begynte for alvor Mosjøens utvikling fra landsens strandsted til by. Fra midten av dette hundreåret begynte flere handelsgårder og håndverkergårder å reise seg langs stedets vei eller ferdelsåre, som senere ble Sjøgata og Skjervgata.[2] Slike gårder rommet blant annet bakeri/brødutsalg, kafé og smie.[3] Hver gård hadde vanligvis egen boligdel. Noen gårder hadde en del av første etasje til næringsformål, mens andre hadde forretning i første etasje og bolig i annen.[4]

Eldre hus ble stort sett bygget med den vanligvis vindusløse gavlveggen mot sør,[2] dette for å unngå den kalde vintervinden fra sør. Mens eldre naust og boder langs strandkanten hadde en viss avstand mellom hverandre og hadde gavlen vendt mot gaten,[5] det vil si mot øst, gjaldt det for de fremvoksende forretningsgårdene å ha fasaden – med inngang og vinduer – langs gaten.[3] Slik oppstod det bymessige gatebildet med sammenhengende fasaderekker,[5] samt tilhørende smug og bakgårder.

På 1800-tallet og tidligere var lafting den dominerende teknikken. Innvendig var det vanligvis langsgående, ikkebærende panelvegger som delte hus inn i rom.[4] Litt lengre hus hadde en tømmervegg også innvendig, dette for å bære gulvet i annen etasje.[6] De fleste hus støttet seg til den tradisjonelle plantypen i Vefsn, nemlig treromsplan.[4]

Moderne stil

[rediger | rediger kilde]
Sjøgata 35 fra 1871.[7]
Foto: Commons-bruker Basketbread (2011)
Tidligere direktørbolig fra rundt 1884 på Toppen.
Foto: Commons-bruker Basketbread (2011)

På flere vis skilte nyere hus seg fra husene av den tradisjonelle stilen. Eldre hus hadde grov og til dels ukantet bordkledning[5] eller i noen tilfeller nakne tømmervegger,[8] og de få husene som var malt hadde gjerne mørke jordfarger, rødt eller oker.[8] Nyere hus hadde høvlet, profilert panél,[8] og deres fasader var ofte påført utsmykninger av forskjellige slag.[8] Lyse farger var på moten,[8] ikke minst på grunn av sin murimiterende effekt.[8] En like viktig forskjell var det at nyere hus ble oppført på grunnmur.[8]

Etter at Mosjøen i 1875 ble ladested opplevde byen stor tilflytting. Det er kjent at tilflyttere brakte med seg ideer og inspirasjon fra sør, blant annet fra Trondheim.[9] En særlig stor gruppe var trøndere. Også en annen og hjemlig gruppe stod for arkitekturimporten til byen og omlandet, nemlig overklassen i distriktet. Til denne hørte godseier Ernst Brodtkorb på Kulstad, som i 1877 lot reise det første rene sveitserhuset i dagens Mosjøen.[10]

Regulering

[rediger | rediger kilde]

Siden Mosjøen frem til 1876 formelt lå på landet og dermed ikke var underlagt det samme lovverket som byer, foregikk stedets stadig økende utbygging i mindre ordnede former og uten helhetlig planlegging.[11] Dette var også noe som Vefsns ordfører Anders Persson Alsgaard trakk frem i sitt skriv til kong Karl IV, i hvilket han bad om at strandstedet måtte motta losse- og laderettigheter. Han skrev blant annet «[...] den Form, hvorunder Stedet nu udviklet sig, neppe kan være gavnligt længere» og «Bygningsvæsenet foregaar langt fra med den Orden som ønskeligt kunde være, da ingen Plan for samme er lagt».[11]

Mosjøen ble i 1876 bykommune, og dette fikk stor innvirkning på regulering av tomter og bygg. Blant annet ble Lov angaaende Bygningsvæsenet av 1845, samt tillegg av 1857, 1860 og 1869, gjeldende i Mosjøen.[11] Loven forlangte blant annet opprettelsen av en bygningskommisjon og en reguleringskommisjon.[11] Videre ble Kontoret for private Opmaalinger i det Nordenfjeldske i Trondheim satt til å utarbeide reguleringsplan. Denne planen fastsatte en kvadratur, det vil si et rettvinklet nett av ruter.[11]

Som andre byer ble Mosjøen i 1904 underlagt murtvang. Med tanke på både tradisjon og teknisk kompetanse var mur fremmed i distriktet,[12] som fra gamle tider var rikt på skog og hadde utstrakt trelastvirksomhet, også industrielt. Dessuten var det kostbart.[12] Likevel fikk loven om murtvang aldri noen større innvirkning på byens bebyggelse, idet den kom til å begrense seg til de nærmeste kvartalene vest for C.M. Havigs gate.[12]

Sveitserstil

[rediger | rediger kilde]

De første husene i tidlig sveitserstil,[13] som i noen grad hadde preg av senempire[13] og visse innslag av nygotikk,[10] ble oppført av velstående menn.[10] Fremveksten av slike hus begynte forsiktig i 1877.[10] Mot slutten av 1800-tallet og tidlig på 1900-tallet kom hus som tydeligere var bygget i sveitserstil.[14]

Hus og hage

[rediger | rediger kilde]
Mosjøens staselige villastrøk, hvor de velstående i byen bodde.
Foto: Johan Petersen (1929)

Frem til 1900-tallet var det delvis sedvanlig og delvis lovpålagt[15] at hus skulle bygges umiddelbart ved gaten. Grunnene var blant andre at forretningsgårder skulle ha nærhet til kunder og at tomtegrunn skulle utnyttes fornuftig, altså arealeffektivitet. Etter 1900 begynte ideen om hager å vokse frem. En husbygger fikk i 1907 dispensasjon til å bygge huset fem meter fra gaten,[15] slik at huset ble liggende omgitt av en hage. Dette gjorde seg gjeldende i boligområder utover 1900-tallet, ikke minst i villastrøket som vokste frem i den vestlige delen av byen.

Samtidig vokste den gryende tanken om at Mosjøens byrom burde romme mer enn bolig- og forretningsbygg.[16] Særlig byens borgere ønsket seg offentlige rom som ikke bare skulle være arena for sosial kontakt, men også pryde omgivelsene og med stolthet vises frem til besøkende.[16] Således ble Byparken anlagt i 1905 så vel som en promenade langs Vefsna (forløperen til Elveparken).

Pedersen-perioden

[rediger | rediger kilde]
Pedersens planer med beplantede gater og en åpen plass istedenfor gatehjørner.
Tegning: Sverre Pedersen (om. 1924)

Fra 1920-årene gikk utviklingen for alvor dithen at Mosjøen ble delt inn i strøk. Mens boliger og forretninger tidligere hadde ligget vegg i vegg, og sågar i den samme bygården, ønsket man nå egne strøk til hvert formål, blant annet boligstrøk, forretningsstrøk og industriareal. Slik unngikk man støy og dårlig luft der hvor folk bodde, slik fikk man hager og åpne, grønne nabolag og slik ble bebyggelsen ikke altfor stilmessig blandet. Denne tankegangen gjenfinnes i professor Sverre Pedersens byplaner. Han fikk i 1922[17] oppdrag fra Mosjøens bystyre om å revidere byens reguleringsplan fra 1876. Han ønsket blant annet å forsterke datidens utvikling, nemlig forretninger og kontorbygg i den østlige delen av byen og boliger i den vestlige.

Mosjøen hadde tiltro til Pedersen og hans planer. I denne perioden ble samtlige byggesøknader i byen sendt til Trondheim, hvor Pedersen gjennomgikk og ofte forandret på dem. Pedersen var tilhenger av nyklassisismen og det enkle. Han omarbeidet derfor en rekke fasader slik at de fikk nyklassisistisk form.[18] Pedersen befattet seg ikke med hvordan hus ble disponert innvendig.[19]

Pedersen hadde storslåtte planer for byen: brede, beplantede gater (såkalte parkgater)[20] i Fearnleys gate, Håreks gate og Rådhusgata, samt i krysset mellom Rådhusgata og Håreks gate en åpen plass mellom kvartalene, slik denne ideen kjennes fra blant annet Hegermanns plass i Torshovbyen i Oslo. Bortsett fra to av de tre parkgatene ble planen likevel aldri realisert. Fra Pedersen stammer altså de tre gatetypene som Mosjøen har,[21] nemlig enfelts gater, tofelts gater og parkgatene. De sistnevnte har nærmere dobbelt så stor bredde som byens tofeltsgater.

Nyklassisisme

[rediger | rediger kilde]
Stiftsgården fra 1923 med sin blanding av det senbarokke og det nyklassiske.
Foto: Commons-bruker Basketbread (2011)
Brannstasjonen.
Foto: Commons-bruker Basketbread (2012)

Sverre Pedersen, som i flere år ble brukt som sakkyndig i forbindelse med byggesøknader fra Mosjøen,[18] bidro til fremveksten av nyklassisismen i byen. Han omarbeidet flere planlagte fasader, som han gjorde enklere og renere i stilen.[18] Pedersen engasjerte seg likeledes da byens brannstasjon skulle oppføres.[22] Stasjonen har nyklassisistisk fasade.

Et kjent hus i nyklassisistisk stil – med innslag av senbarokke elementer – er Stiftsgården,[22] som ble bygget i 1923. Huset fikk sitt navn fordi det kan minne om Stiftsgården i Trondheim, som dog på sin side er større, langt mer utsmykket og en blanding av rokokko og klassisisme. Til nyklassisismen hører også byens gamle Shell-stasjon fra 1933, som i dag står som den eneste gjenværende av sitt slag i Norge.[23]

1920-årenes nyklassisisme ble likevel hverken varig eller utbredt i byen.[24] Da Pedersen-perioden var omme fortsatte folk å bygge hus i en forenklet variant av sveitserstil.[24]

Funksjonalisme

[rediger | rediger kilde]

I 1930-årene kom funksjonalismen til Mosjøen. Sitt første hus av funksjonalistisk stilart – såkalte funkishus – fikk byen i 1934.[25] Funksjonalismen ble meget populær, og straks ble en rekke slike hus bygget, både ren funksjonalisme og i overgang mellom nyklassisisme og funksjonalisme.[26] Som med andre hus i byen ble også de fleste funkishusene bygget i tre. For byen innebar funksjonalismen ikke bare enklere fasader, men også det at takene ble flatere, slik at den tradisjonelle kvisten forsvant.

Boligutbygging etter 1946

[rediger | rediger kilde]
Boligblokk på Byflata. Blokken hadde opprinnelig betongfasade.
Foto: Commons-bruker Basketbread (2011)

Etter den annen verdenskrig gikk Mosjøen inn i sin andre industriperiode. Mellom 1946 og 1960 steg innbyggertallet fra rundt 2 700 og til rundt 4 700, det vil si med 2 000 personer på fjorten år. Tilflyttingen var stor av folk som tok seg arbeid i industrien. Tilsvarende var behovet etter boliger stort.

Flere av dagens byområder i Mosjøen ble bygget ut for å gi arbeidere tak over hodet. Det gjelder blant annet Olderskog sør i byen og Skjervengan og Åsbyen øst i byen, samt sørvestlige og sørlige deler av Byflata. Ikke bare arkitektonisk var rekkehusene og blokkene veldig enkle. Mange boliger var også i slett stand, og beboere var blant annet plaget med kulde og fukt.

Boligutbygging etter 1980

[rediger | rediger kilde]

Nord i Mosjøen skiller bebyggelsen seg betydelig fra den i områdene som ble bygget ut under industrietableringsperioden. Fra 1980-årene foregikk det større boligutbygging på Breimoen og i Kulstadlia ved Halsøya. Bebyggelsen preges av forholdsvis store eneboliger, hvorav noen har tre etasjer. Det finnes dessuten noen gater med rekkehus.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Nilsen, Dag: Byggeskikken i Mosjøen : Ca. 1860–1940 i Vefsn bygdebok, særbind IV. Side 93.
  2. ^ a b Nilsen, Dag: Byggeskikken i Mosjøen : Ca. 1860–1940 i Vefsn bygdebok, særbind IV. Side 94.
  3. ^ a b Nilsen, Dag: Byggeskikken i Mosjøen : Ca. 1860–1940 i Vefsn bygdebok, særbind IV. Side 95.
  4. ^ a b c Nilsen, Dag: Byggeskikken i Mosjøen : Ca. 1860–1940 i Vefsn bygdebok, særbind IV. Side 102.
  5. ^ a b c Nilsen, Dag: Byggeskikken i Mosjøen : Ca. 1860–1940 i Vefsn bygdebok, særbind IV. Side 100.
  6. ^ Nilsen, Dag: Byggeskikken i Mosjøen : Ca. 1860–1940 i Vefsn bygdebok, særbind IV. Side 103.
  7. ^ Nilsen, Dag: Byggeskikken i Mosjøen : Ca. 1860–1940 i Vefsn bygdebok, særbind IV. Side 122.
  8. ^ a b c d e f g Nilsen, Dag: Byggeskikken i Mosjøen : Ca. 1860–1940 i Vefsn bygdebok, særbind IV. Side 109.
  9. ^ Nilsen, Dag: Byggeskikken i Mosjøen : Ca. 1860–1940 i Vefsn bygdebok, særbind IV. Side 107.
  10. ^ a b c d Nilsen, Dag: Byggeskikken i Mosjøen : Ca. 1860–1940 i Vefsn bygdebok, særbind IV. Side 119.
  11. ^ a b c d e Nilsen, Dag: Byggeskikken i Mosjøen : Ca. 1860–1940 i Vefsn bygdebok, særbind IV. Side 114.
  12. ^ a b c Nilsen, Dag: Byggeskikken i Mosjøen : Ca. 1860–1940 i Vefsn bygdebok, særbind IV. Side 141.
  13. ^ a b Nilsen, Dag: Byggeskikken i Mosjøen : Ca. 1860–1940 i Vefsn bygdebok, særbind IV. Side 120.
  14. ^ Nilsen, Dag: Byggeskikken i Mosjøen : Ca. 1860–1940 i Vefsn bygdebok, særbind IV. Side 128.
  15. ^ a b Nilsen, Dag: Byggeskikken i Mosjøen : Ca. 1860–1940 i Vefsn bygdebok, særbind IV. Side 136.
  16. ^ a b Nilsen, Dag: Byggeskikken i Mosjøen : Ca. 1860–1940 i Vefsn bygdebok, særbind IV. Side 148.
  17. ^ Nilsen, Dag: Byggeskikken i Mosjøen : Ca. 1860–1940 i Vefsn bygdebok, særbind IV. Side 150.
  18. ^ a b c Nilsen, Dag: Byggeskikken i Mosjøen : Ca. 1860–1940 i Vefsn bygdebok, særbind IV. Side 157.
  19. ^ Nilsen, Dag: Byggeskikken i Mosjøen : Ca. 1860–1940 i Vefsn bygdebok, særbind IV. Side 159.
  20. ^ Nilsen, Dag: Byggeskikken i Mosjøen : Ca. 1860–1940 i Vefsn bygdebok, særbind IV. Side 152.
  21. ^ Nilsen, Dag: Byggeskikken i Mosjøen : Ca. 1860–1940 i Vefsn bygdebok, særbind IV. Side 151.
  22. ^ a b Nilsen, Dag: Byggeskikken i Mosjøen : Ca. 1860–1940 i Vefsn bygdebok, særbind IV. Side 162.
  23. ^ Nilsen, Dag: Byggeskikken i Mosjøen : Ca. 1860–1940 i Vefsn bygdebok, særbind IV. Side 170.
  24. ^ a b Nilsen, Dag: Byggeskikken i Mosjøen : Ca. 1860–1940 i Vefsn bygdebok, særbind IV. Side 163.
  25. ^ Nilsen, Dag: Byggeskikken i Mosjøen : Ca. 1860–1940 i Vefsn bygdebok, særbind IV. Side 167.
  26. ^ Nilsen, Dag: Byggeskikken i Mosjøen : Ca. 1860–1940 i Vefsn bygdebok, særbind IV. Side 168.

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Nilsen, Dag: Byggeskikken i Mosjøen : Ca. 1860–1940 i Vefsn bygdebok, særbind IV. Sider 91–180. Vefsn bygdeboknemnd. Mosjøen, 1988.
  • Helgeland Arbeiderblad (5. juli 2011): Mosjøens dører foreviget
Autoritetsdata
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Arkitektur_i_Mosjøen&oldid=23682254»