Arie Jan Haagen-Smit

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Arie Jan Haagen-Smit
Født22. desember 1900[1][2]
Utrecht[3]
Død17. mars 1977[1][4][5][2] (76 år)
Pasadena
Utdannet ved Universitetet i Utrecht
Doktorgradsveileder Lavoslav Ružička
Beskjeftigelse Kjemiker, universitetslærer
Nasjonalitet Kongeriket Nederlandene, USA
Medlem av Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen, National Academy of Sciences (1971–)
Utmerkelser Ridder av Ordenen av Orange-Nassau, Elliott Cresson-medaljen (1974), Tyler Prize for Environmental Achievement (1974), National Medal of Science (1973), Hodgkins Medal (1969)

Arie Jan Haagen-Smit (født 22. desember 1900, død 17. mars 1977) var en nederlandsk kjemiker. Han er best kjent for å ha knyttet den særskilte luftforurensningen smog, hvor han klargjorde den kjemiske sammensetningen, i Sør-California til blant annet biltrafikk med forbrenningsmotorer. Av den grunn er han kjent som en foregangsmann innenfor forskning av luftforurensning.

Han skapte nye spor i innenfor både vitenskapen som å fremme politisk lovgivning angående luftforurensning. Hans deltagelse i forståelsen og bekjempelsen av luftforurensning skjedde da han var rundt femti år, og han brøt således med sin allerede suksessfulle analytisk-organisk kjemiske karriere innenfor studiet av naturprodukters kjemi. I forståelsen og bekjempelsen av den nye formen for luftforurensning, smog, ført ham i konflikt med både myndighetene og industrien, særlig bilindustrien.[6]

Han var også en av de første redaktørene av forskningstidsskriftet International Journal of Air Pollution, en forløper til Atmospheric Environment.[7] Etter å ha sittet i det første styret for den amerikanske instituttet for overvåking av forurensning fra motorkjøretøyer, Motor Vehicle Pollution Control Board, opprettet i 1960 for å bekjempe smog, ble Haagen-Smit den første styreformann i 1968 for Californias institutt for luftressurser, California Air Resources Board.

Æresbevisninger[rediger | rediger kilde]

Kort tid før hans død i Pasadena, California, av lungekreft ble instituttets laboratorium i El Monte oppkalt etter ham. En pris oppkalt til hans ære, Haagen-Smit-prisen,[7] ble opprettet i 2001 for å anerkjente framragende forskning publisert i Atmospheric Environment. En annen pris, Haagen-Smits Renluft-prisen, Haagen-Smit Clean Air Awards, har siden 2001 årlig blitt gitt av California Air Resources Board til ekstraordinær innsats fra enkeltindivider i bekjempelse av luftforurensning.[8]

Utdannelse og akademisk karriere[rediger | rediger kilde]

Haagen-Smit vokste opp i fødebyen Utrecht hvor hans far var sjefskjemiker for nederlandsk myntframstilling. Han hadde to søstre.[9]

Haagen-Smit fikk sin utdannelse først i Rijks Hoogere borgerskole i Utrecht, og tok eksamen ved Universitetet i Utrecht i 1922 med hovedfag i organisk kjemi. Han fikk sin master i 1926 og sin akademisk grad Ph.D. i 1929. Hans arbeid var på terpen, en klasse av organiske forbindelser og et hydrokarbon som finnes i planter. Tittelen på avhandlingen var Investigations in the Field of Sesquiterpenes.

Han var ansatt ved Universitetet i Utrecht fra 1929 til 1935 som sjefsassistent. Han ble en ekspert på kjemikaler avledet fra planteriket, særskilt hormonet auxin. I 1936 ble han invitert til å holde en gjesteforelesning ved amerikanske Harvard University av Kenneth Thimann. Året etter ble han ansatt av Thomas Hunt Morgan som førsteamanuensis ved California Institute of Technology («Caltech») og ble professor ved samme sted i 1940. Han ble således en del av den såkalte «nederlandske professormafiaen» ved Caltech (et annet medlem av denne gruppen var biologen Frits Warmolt Went). Sammen med to andre forskere utga Haagen-Smit en artikkel om traumatisk syre, et sårlegende harmon i Science i 1939.[10] Han var direktør av plantemiljølaboratoriet ved Caltech fra 1965 og til 1971.

Bekjemper av luftforurensning[rediger | rediger kilde]

Under den andre verdenskrig økte industrialiseringen i USA, blant annet ble det i 1943 bygd en butadienfabrikk, en nødvendighet for å produsere syntetisk gummi, midt i Los Angeles. Det var begynnelsen på en ny type forurensning. Fra fabrikken var i gang ble byen dekket av en brunaktig, forurensende sky som la seg over byen og frambrakte irriterte øyne og vanskeliggjorde pusting hos innbyggerne.[11] Grunnet sin forskning på plantefysologi hadde Haagen-Smit utviklet en stor ekspertise i mikrokjemisk analyse og som førte ham over til forskning på luftforurensningens komponenter. Hans nye forskningsområde begynte i 1948 da beboere i sørlige California i økende grad klagde på såre øyne og pustproblemer.[11]

På begynnelsen av 1950-tallet kunne han vise til at det var sollysets innvirkning på organiske sammensetninger og oksider av nitrogen i luften som førte til denne nye og giftige formen for luftforurensning, fotokjemisk smog. Ved midten av 1950-tallet bekreftet hans kjemi dannelsen av ozon i sollyssystemet bestående av hydrokarbon-nitrogenoksid (NOx), men ingen av undersøkelsene identifiserte kildene til hydrokarbonene. Det var liten vilje til å se på kilder utover oljeraffineriene i Los Angeles, men ved 1960 ble det klart at utslipp fra biltrafikken var en åpenbar kilde. Om smogen skulle reduseres måtte biltrafikken kontrolleres.[6] Haagen-Smit identifiserte ubrent hydrokarboner, ozon, og nitrogenoksid fra bileksos og industriell brennstoff som de primære kildene til smog. Han utviklet en prøvemetode for å måle smogens tetthet og intensitet. Hans forskning førte til at bilindustrien, til tross for motstand, måtte installere veivkasseventilasjon i 1961, de første kontrollsystem for å redusere utslipp fra kjøretøyer. Han introduserte et helt nytt konsept av i forståelsen av luftforurensning som «førte til en revolusjon i anstrengelsene i å oppnå ren luft. Han identifiserte og hadde mot til å navngi de viktigste kildene til luftforurensningen: biltrafikken, oljeraffinerier, kraftstasjoner og stålindustrien».[12]

I 1968 ble han utpekt som den første formann av California Air Resources Board av Californias guvernør på denne tiden, Ronald Reagan. I begynnelsen manglet både kontrollteknologi og metodologi for måling av forurensningen, men med Haagen-Smits autoritet i forskningen ble han i slutten av 1960-tallet en leder i å installere utslippbegrensninger for NOx på kjøretøyer foruten også å kjempe for reduksjon av stasjonære kilder. Han var en årsak til at den amerikanske lovgivningen innførte grep for å bekjempe luftforurensning, blant annet med forbedringer til loven om ren luft, Clean Air Act, av 1977 som ble vedtatt av kongressen.[6] Han var instrumental i installeringen av katalysatorer som nå er blitt en del av motoriserte kjøretøyer.[13] Haagen-Smit gikk av med pensjon fra Caltech i 1971, men beholdt sin posisjon som formann for Californias Air Resources Board fram til 1973.[13] Han levde lenge nok til å oppleve at Air Resources Boards bygninger i El Monte ble oppkalt til hans ære, Arie. J. Haagen-Smit Laboratories of Air Pollution Research.[14]

Familie[rediger | rediger kilde]

i 1930 giftet han seg med farmasøytiske studenten Petronella Francina Pennings mens han var kjemistudent. De fikk en sønn, Jan Willem Adrianus. Hun hadde lungekreft og døde i 1933 da barnet var tre måneder.[15] Den 10. juni 1935 giftet han seg med Maria Wilhelmina Bloemers, som siden kalte seg for Zus Haagen-Smit, da botanikkstudent ved Universitet i Utrecht. De fikk tre døtre: Maria Van Pelt, Margaret Scott, og Joan Demers.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, 27. apr. 2014
  2. ^ a b SNAC, 9. okt. 2017, Arie Jan Haagen-Smit, w6kb8z79
  3. ^ Gemeinsame Normdatei, 15. des. 2014
  4. ^ KNAW Past Members, 9. okt. 2017, Arie Jan Haagen Smit, PE00000587
  5. ^ Biografisch Portaal, 9. okt. 2017, Arie Jan Haagen Smit, 27100454
  6. ^ a b c The Pioneers (PDF), arb.ca.gov
  7. ^ a b Haagen-Smit Prize, Elsevier.
  8. ^ Haagen-Smit Clean Air Awards, California Environmental Protection Agency
  9. ^ Zus (Maria) Haagen-Smit (1910–2006) Interviewed by Shirley K. Cohen (PDF), March 16 & 20, 2000, s. 2
  10. ^ English J Jr., Bonner J, Haagen-Smit AJ (1939): «Structure and synthesis of a plant wound hormone» i: Science 90:329.
  11. ^ a b Zus (Maria) Haagen-Smit (1910–2006) Interviewed by Shirley K. Cohen (PDF), March 16 & 20, 2000, s. 18
  12. ^ Zus (Maria) Haagen-Smit (1910–2006) Interviewed by Shirley K. Cohen (PDF), March 16 & 20, 2000, s. 26
  13. ^ a b Biographical Memoirs, bind 58, National Academies, 1989, s. 200
  14. ^ Zus (Maria) Haagen-Smit (1910–2006) Interviewed by Shirley K. Cohen (PDF), March 16 & 20, 2000, s. 31
  15. ^ Zus (Maria) Haagen-Smit (1910–2006) Interviewed by Shirley K. Cohen (PDF), March 16 & 20, 2000, s. 8

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]