Arbroath Abbey
Arbroath Abbey er et kloster i den skotske byen Arbroath som ble grunnlagt i 1178 av kong Vilhelm I av Skottland for en gruppe benediktinermunker fra Kelso-klosteret lengre sør. Det ble innviet i 1197 med en dedikasjon til den avdøde Thomas Becket, som den skotske kongen hadde møtt ved det engelske hoff.[1] Grunnet Beckets død ble han gjort til helgen. Klosteret var Vilhelms eneste personlige opprettelse, og han ble gravlagt foran alteret i klosterkirken i 1214.[2]
Klosteret administreres av etaten Historic Scotland og det er åpen for publikum året rundt mot en inngangsavgift. Den særskilte ruinene i gammel rød sandstein står framtredende ved toppen av hovedgaten i Arbroath.
Historie[rediger | rediger kilde]
Kong Vilhelm ga klosteret uavhengighet fra dens moderkirke og utrustet det sjenerøst med økonomiske midler, inkludert inntekter fra 24 sogn, eiendommer i hvert eneste kongelige burgh og andre tilskudd. Klosterets munker fikk tillatelse til å drive marked og bygge en havn. Kong Johan I av England ga klosteret tillatelse til å kjøpe og selge varer tollfritt overalt i England, unntatt London.[1] Klosteret ble det rikeste og med størst innflytelse i Skottland.
Det er mest kjent for sin tilknytning til den skotske uavhengighetserklæringen i 1320. Det er antatt at utkastet til erklæringen ble gjort av abbed Bernard, som fungerte som kansler av Skottland under kong Robert Bruce.[3][4]
Den siste abbed av klosteret var kardinal David Beaton, som i 1522 etterfulgte sin onkel James for å bli erkebiskop av St Andrews. Klosteret ble fraflyttet etter reformasjonen, og forfalt deretter i ruiner. Fra 1590 og framover ble det tatt steiner fra klosterbygninger som ble benyttet som byggematerialer for hus i Arbroath. Det fortsatte helt fram til 1815 da det ble besluttet at de gjenværende ruinene skulle bevares.
På julekvelden 1950 ble Stone of Scone, en stein som skotske konger tradisjonelt ble kronet på, stjålet fra Westminster Abbey i London av skotske studenter. Den historiske steinen var i sin tid blitt erobret av kong Edvard I av England og fraktet til London for å forhindre at en ny skotske konge ble kronet på den. Den 11. april 1951 ble den tapte steinen gjenfunnet liggende på stedet som var klosterets alter. Da politiet fikk kjennskap til dette ble den hentet og fraktet til Westminster Abbey. I 1996 ble steinen formelt tilbakelevert til Skottland.[5]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Chisholm, Hugh, red. (1911): «Arbroath», Encyclopædia Britannica. 2 (11. utg.). Cambridge University Press. s. 339.
- ^ Blair, David Oswald Hunter (1913): «Abbey of Arbroath» i: Herbermann, Charles: Catholic Encyclopedia. New York: Robert Appleton Company.
- ^ Duncan, A.A.M. (2004): «Bernard (d. 1330/31)», Oxford Dictionary of National Biography, Oxford: Oxford University Press
- ^ «The Declaration of Arbroath», National Records of Scotland
- ^ Craig, Olga (14. desember 2008): «Ian Hamilton on Stone of Destiny: I felt I was holding Scotland's soul», Telegraph
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Arbroath Abbey – informasjon fra Historic Environment Scotland
- Arbroath Abbey, Undiscovered Scotland
- Arbroath Abbey visitor centre, Angus Design Awards 2002