Hopp til innhold

Antonijs Springovičs

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Antonijs Springovičs
Født31. okt. 1876Rediger på Wikidata
Rēzekne
Død1. okt. 1958Rediger på Wikidata (81 år)
Riga
BeskjeftigelseKatolsk prest (1901–), katolsk biskop (1920–) Rediger på Wikidata
Embete
  • Katolsk erkebiskop (1923–1958) Rediger på Wikidata
NasjonalitetLatvia
UtmerkelserTrestjerneordenen

Antonijs Springovičs (1876–1958) var katolsk latvisk prelat som ble den første erkebiskop av Riga i 1923.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Antonijs Springovičs begynte i 1897 på Det keiserlige romersk-katolske teologiske akademi i Sankt Petersburg. Han fikk magistergrad i teologi. Han ble ordinert til prest av Bolesław Hieronim Kłopotowski, erkebiskopen av Mohilev den 24. juni 1901.

Den 29. september 1918 ble bispedømmet i Riga gjenopprettet og Eduard O'Rourke ble utnevnt til den første biskopen. O'Rourkes posisjon i Riga var problematisk idet tyske styrker okkuperte byen tidlig i 1919. Ved slutten av første verdenskrig var den kirkelige organisasjonen stort sett ødelagt, og bare noen få prester var aktive. O'Rourke snakket ikke latvisk, men prøvde å oppmuntre latviske prester. Han trakk seg etter at en ny regjering i Latvia ble utnevnt og det var en folkebevegelse som ba om en etnisk latvisk biskop.

Biskop av Riga

[rediger | rediger kilde]

Den 14. april 1920 utnevnte pave Benedikt XV Springovičs til biskop O'Rourkes etterfølger med bullen Hodies nos.[1] Han ble ordinert til biskop den 22. august 1920 av biskop Juozapas Skvireckas.

Erkebiskop, så metropolitanerkebiskop, av Riga

[rediger | rediger kilde]

Den 25. november 1923 ble Springovičs utnevnt til den første erkebiskopen av Riga etter at bispedømmet ble elevert den 25. oktober 1923. I november 1926 ble han tildelt den latviske trestjerneordenen.[2] Den 8. mai 1937 ble Springovičs metropolitanerkebiskop etter at det suffraganbispedømmet Liepāja ble opprettet.[3] I 1939 ble han tildelt en æresdoktorgrad fra Universitetet i Latvia.[4]

Sovjetisk okkupasjon: Erkebiskop Springovičs sto overfor en rekke utfordringer under den sovjetiske okkupasjonen. Det teologiske fakultetet ved Universitetet i Latvia ble stengt, og bibliotekets bøker ble konfiskert. Springovičs forble i Latvia under påskudd av dårlig helse etter at han ble beordret til å dra.

Den 7. mars 1946 ble hovedseminaret i Riga gjenåpnet etter at det var blitt stengt av sovjeterne.

Erkebiskop Springovičs døde den 1. oktober 1958. Begravelsen hans fant sted den 6. oktober i St. Jakobs katedral i Riga. Requiemmessen ble feiret av biskop Pēteris Strods. Springovičs ble gravlagt på St Michaels kirkegård i Riga.[5]

Episkopalgenealogi

[rediger | rediger kilde]

Hans episkopalgenealogi er:

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ www.katolis.lv Arkivert 2007-12-16 hos Wayback Machine
  2. ^ «Reliģiju Enciklopēdija: Kristietība: Romas katoļi: Latvija». bibelesbiedriba.lv. 
  3. ^ Rigensis: Archiepiscopalis ecclesia Rigensis ad metropolitanae ecclesiae gradum et dignitatem evehitur novaque provincia ecclesiastica sub nomine <<Rigensis>> in Lettonia constituitur, Acta Apostolicae Sedis, Volume 29 Arkivert april 2, 2015, hos Wayback Machine (1937), s. 387
  4. ^ «Latgales dati». du.lv. 
  5. ^ Cakuls, J. Latvijas Romas katoļu priesteri. Rīga:Rīgas Metropolijas kūrija, 1996. 315., 316.lpp.
  6. ^ catholic-hierarchy.org spri, lest 30. juli 2024