Antitypona
| Antitypona | |||
|---|---|---|---|
| Nomenklatur | |||
| Antitypona Weise, 1921 | |||
| Synonymi | |||
| Sphaeroplacis Chevrolat, 1837 (beskrevet uten inkluderte arter), Lamprosphaerus Baly, 1865 (ikke Baly, 1859)[1] | |||
| Populærnavn | |||
| Rotbladbiller | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Leddyr | ||
| Klasse | Insekter | ||
| Orden | Biller | ||
| Familie | Bladbiller | ||
| Underfamilie | Eumolpinae | ||
| Økologi | |||
| Antall arter: | ca. 70 | ||
| Habitat: | på planter | ||
| Utbredelse: | Neotropisk | ||
| Inndelt i | |||
| |||
Antitypona er en slekt av biller som tilhører familiegruppen bladbiller (Chrysomelidae).
Utseende[rediger | rediger kilde]
Små, bredt ovale, blanke, brunrøde til svarte bladbiller, noen ganger med metalliske farger. Dekkvingene kan være brunrødlige Antennene er tynne og nesten så lange som kroppen. Pronotum og dekkvingene er rundede, sistnevnte med tette, kraftige punktrader.
Levevis[rediger | rediger kilde]
Både larvene og de voksne (imago) er planteetere som lever på trær og busker i skog.
Utbredelse[rediger | rediger kilde]
Slekten er vidt utbredt i Mellom- og Sør-Amerika.
Systematisk inndeling[rediger | rediger kilde]
Treliste
- orden biller (Coleoptera)
- underorden Polyphaga
- overfamilie Chrysomeloidea Latreille, 1802 (=Phytophaga)
- familien bladbiller (Chrysomelidae Latreille, 1802)
- underfamilien Rotbladbiller, Eumolpinae Hope, 1840
- stammen Eumolpini Hope, 1840
- slekten Antitypona Weise, 1921[2]
- Antitypona amapariensis Bechyné & Bechyné, 1961[3]
- Antitypona amoena (Lefèvre, 1885)
- Antitypona angulicollis (Jacoby, 1900)[4]
- Antitypona apicalis (Jacoby, 1881)[5]
- Antitypona apicipennis (Lefèvre, 1884)
- Antitypona caprai Bechyné, 1957[6]
- Antitypona caracasa Bechyné, 1954[7]
- Antitypona cobosi Bechyné, 1954[7]
- Antitypona coeruleata (Lefèvre, 1877)
- Antitypona collaris (Baly, 1859)[8]
- Antitypona demerara Bechyné, 1955[9]
- Antitypona discigera Bechyné, 1951[10]
- Antitypona displicita Bechyné, 1954[7]
- Antitypona diversicornis (Baly, 1878)
- Antitypona dorsata (Baly, 1878)
- Antitypona dorsoplagiata Bechyné, 1955[9]
- Antitypona ecrasia Bechyné, 1955[9]
- Antitypona egleri Bechyné & Bechyné, 1965[11]
- Antitypona ephippium (Lefèvre, 1884)
- Antitypona epiphania Bechyné, 1955[9]
- Antitypona formosa Bechyné & Bechyné, 1969[12]
- Antitypona fulgida (Lefèvre, 1885)
- Antitypona fulvicornis (Jacoby, 1900)[4]
- Antitypona fulvimana (Jacoby, 1900)[4]
- Antitypona fulvitarsis (Baly, 1878)
- Antitypona generosa (Baly, 1878)
- Antitypona gigas (Jacoby, 1881)[13]
- Antitypona hebe (Baly, 1865)[1]
- Antitypona histrionalis (Lefèvre, 1884)
- Antitypona humeralis (Jacoby, 1900)[4]
- Antitypona incisella Bechyné, 1953[14]
- Antitypona insularis Bechyné, 1953[14]
- Antitypona ivongioides Bechyné, 1954[7]
- Antitypona janthina (Lefèvre, 1885)
- Antitypona josephina Bechyné, 1953[14]
- Antitypona jüngeri Bechyné, 1953[14]
- Antitypona kuscheli Bechyné, 1950[15]
- Antitypona lamellata Bechyné & Bechyné, 1969[12]
- Antitypona lateralis (Baly, 1865)[1]
- Antitypona longicornis Bechyné, 1953[14]
- Antitypona louana Bechyné & Bechyné, 1976[16]
- Antitypona luctuosa (Lefèvre, 1878)[17]
- Antitypona macacoara Bechyné & Bechyné, 1965[11]
- Antitypona minuta (Jacoby, 1881)[5]
- Antitypona multicolor Weise, 1921[2]
- Antitypona nitentula Bechyné, 1953[14]
- Antitypona oedipoda Bechyné & Bechyné, 1976[16]
- Antitypona ornata (Lefèvre, 1885)
- Antitypona ornaticollis Bechyné, 1951[10]
- Antitypona plaumanni Bechyné, 1954[18]
- Antitypona plumbea (Jacoby, 1890)[19]
- Antitypona pulchra (Baly, 1878)
- Antitypona pusilla (Lefèvre, 1888)
- Antitypona pythia Bechyné & Bechyné, 1969[12]
- Antitypona quadrimaculata (Jacoby, 1899)
- Antitypona rubeola Bechyné, 1951[10]
- Antitypona sanguinea (Fauvel, 1861)
- Antitypona scintillaris (Baly, 1865)[1]
- Antitypona scymnoides Bechyné, 1958[20]
- Antitypona semipurpurea (Jacoby, 1890)[19]
- Antitypona septella Bechyné, 1951[10]
- Antitypona specularis (Baly, 1859)[8]
- Antitypona subcostata (Jacoby, 1881)[13]
- Antitypona submetallica (Jacoby, 1890)[19]
- Antitypona tarsata (Baly, 1859)[8]
- Antitypona thoa Bechyné & Bechyné, 1976[16]
- Antitypona variabilis (Jacoby, 1890)[19]
- Antitypona ventralis Bechyné, 1953[14]
- Antitypona venusta (Lefèvre, 1885)
- Antitypona yepezi Bechyné & Bechyné, 1967[21]
- Antitypona zeca Bechyné & Bechyné, 1965[11]
- slekten Antitypona Weise, 1921[2]
- stammen Eumolpini Hope, 1840
- underfamilien Rotbladbiller, Eumolpinae Hope, 1840
- familien bladbiller (Chrysomelidae Latreille, 1802)
- overfamilie Chrysomeloidea Latreille, 1802 (=Phytophaga)
- underorden Polyphaga
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c d Baly, J. S. (1864). «Descriptions of new Genera and Species of Phytophaga». Transactions of the Entomological Society of London. 12 (4): 333–357. doi:10.1111/j.1365-2311.1864.tb00109.x.
- ^ a b Weise, J. (1921). «Wissenschaftliche Ergebnisse der schwedischen entomologischen Reise des Herrn Dr. A. Roman in Amazonas 1914—1915. 6. Chrysomelidae». Arkiv för Zoologi. 14 (1): 1–205.
- ^ Bechyné, J.; Springlovà de Bechyné, B. (1961). «Insecta Amapaensia: Chrysomeloidea (Col.)» (PDF). Studia Entomologica. 4 (1–4): 409–428. Arkivert fra originalen (PDF) 21. februar 2019. Besøkt 14. mai 2019.
- ^ a b c d Jacoby, M. (1900). «Descriptions of New Species and a New Genus of South American Eumolpidæ, with Remarks on some of the Genera». Transactions of the Entomological Society of London. 48 (4): 453–510. doi:10.1111/j.1365-2311.1900.tb02719.x.
- ^ a b Jacoby, M. (1881). «Eumolpidae». Insecta. Coleoptera. Biologia Centrali-Americana. 6. s. 105–187.
- ^ Bechyné, J. (1957). «Eumolpides neo-tropicaux de la collection du Museo civico di Storia naturale "Giacomo Doria" di Genova (Col. Phytophaga)». Annali del Museo Civico di Storia Naturale Giacomo Doria. 69: 226–247.
- ^ a b c d Bechyné, J. (1954). «La liste des Eumolpides de Rio Grande do Sul (Brésil) et observations diverses sur les espéces néotropicales» (PDF). Arquivos do Museo Paranaense Curitiba. 10: 141–230. Arkivert fra originalen (PDF) 30. mars 2019. Besøkt 14. mai 2019.
- ^ a b c Baly, J. S. (1859). «Descriptions of new genera and species of Phytophagous insects». Annals and Magazine of Natural History. 3. 4 (20): 124–128. doi:10.1080/00222935908697096.
- ^ a b c d Bechyné, J. (1955). «Reise des Herrn G. Frey in Sudamerika: Eumolpidae» (PDF). Entomologischen Arbeiten aus dem Museum G. Frey. 6: 569–657. Arkivert fra originalen (PDF) 19. januar 2019. Besøkt 14. mai 2019.
- ^ a b c d Bechyné, J. (1951). «Liste provisoire des Eumolpides de Bolivie et observations diverses sur les espèces de l'Amérique du Sud (Col. Phytophaga)». Entomologische Arbeiten aus dem Museum G. Frey Tutzing Bei München. 2: 227–352.
- ^ a b c Bechyné, J.; Špringlová de Bechyné, B. (1965). «Notes sur les Chrysomeloidea capturés par le Dr. W. A. Egler au Rio jari (Brésil:Pará/Amapá) en 1961 (Col. Phytophaga)» (PDF). Boletim do Museu Paraense Emilio Goeldi N.S. 53: 1–51. Arkivert fra originalen (PDF) 2. februar 2019. Besøkt 14. mai 2019.
- ^ a b c Bechyné, J.; Springlová de Bechyné, B. (1969). «Notas sobre Phytophaga americanos (Coleoptera)» (PDF). Revista de la Facultad de Agronomía (Maracay). 3: 5–64. Arkivert fra originalen (PDF) 2. september 2018. Besøkt 14. mai 2019.
- ^ a b Jacoby, M. (1881). «Descriptions of new genera and species of phytophagous Coleoptera». Proceedings of the Zoological Society of London. 1881: 439–450. doi:10.1111/j.1096-3642.1881.tb01300.x.
- ^ a b c d e f g Bechyné, J. (1953). «Katalog der neotropischen Eumolpiden (Col. Phytoph. Chrysomeloidea)». Entomologische Arbeiten Museum Frey. 4: 26–303.
- ^ Bechyné, J. (1950). «Eumolpides Américains nouveaux ou peu connus» (PDF). Entomologischen Arbeiten aus dem Museum G. Frey. 1: 205–238. Arkivert fra originalen (PDF) 23. september 2018. Besøkt 14. mai 2019.
- ^ a b c Bechyné, J.; Springlová de Bechyné, B. (1976). «Notes sur les Eumolpides neotropicaux (Coleopteres Phytophaga)» (PDF). Bulletin Mensuel de la Société Linnéenne de Lyon. 45: 328–332. Arkivert fra originalen (PDF) 18. februar 2019. Besøkt 14. mai 2019.
- ^ Lefèvre, E. (1878). «Voyage de M. E. Steinheil à la Nouvelle Grenade. Eumolpides». Mittheilungen des Münchener Entomologischen Vereins. 2: 112–133.
- ^ Bechyné, J. (1954). «Uber die in Matto Grosso von F. Plaumann gesammelten Chrysomeloidea (Col. Phytophaga)» (PDF). Entomologischen Arbeiten aus dem Museum G. Frey. 5: 116–133. Arkivert fra originalen (PDF) 19. januar 2019. Besøkt 14. mai 2019.
- ^ a b c d Jacoby, M. (1890). «Insecta. Coleoptera, Supplement to Phytophaga». Biologia Centrali-Americana. 6. s. 183–241.
- ^ Bechyné, J. (1958). «Notizen zu den neotropischen Chrysomeloidea (Col. Phytophaga)». Entomologische Arbeiten aus dem Museum G. Frey Tutzing Bei München. 9: 478–708.
- ^ Bechyné, J.; Špringlová de Bechyné, B. (1967). «Notes sur les Phytophaga neotropicaux (Coleoptera)» (PDF). Revista de la Facultad de Agronomía (Maracay). 4: 5–47. Arkivert fra originalen (PDF) 14. mai 2019. Besøkt 14. mai 2019.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Bildegalleri[død lenke]
- (en) Antitypona – detaljert informasjon på Wikispecies
- (en) Antitypona i Global Biodiversity Information Facility
- Antitypona – detaljert informasjon på Wikispecies
