Anna Tibell-Hegert

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Anna Tibell-Hegert
Anna Tibell-Hegert (cropped).jpg
Født7. apr. 1891Rediger på Wikidata
TrondheimRediger på Wikidata
Død1981[1]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse SangerRediger på Wikidata

Anna Tibell-Hegert, født Brekke (1891–1981), var en norsk-svensk sanger, med både operaarier og romanser på repertoaret. Hun var en av de betydeligste konsertsangerinnene i Sverige i 1920- og 1930-årene.[2] Hun ble svensk statsborger gjennom sitt ekteskap med svenske G.L. Tibell i 1912.[3]

Biografi[rediger | rediger kilde]

Familie[rediger | rediger kilde]

Hun ble født i Trondheim som datter av Anna Olivia Brekke, født Iversen (1864–1959), og Bernhard Brekke (1854–1932). Ekteparet hadde ni barn, Anna var nummer fire i søskenflokken.[4] Bernhard Brekke var handelsagent og etablerte sitt eget firma, Bernh. Brekke, i 1880.[5] Anna vokste opp i villaen Rognli, en vernet eiendom i Trondheim, som i sin tid ble fradelt Ringve gård.[6][7]

15. juni 1912 giftet hun seg i Nidarosdomen, med den svenske direktøren Gustaf Leonard Tibell, og tok hans etternavn, slik skikken var.[8] De bosatte seg i Malmö og fikk fire barn sammen, blant dem Evy Tibell, som også ble sanger.[9]

I 1934 ble ekteparet Tibell skilt. Anna Tibell giftet seg noe senere med den svenske ingeniøren Oscar Hegert og føyde hans etternavn til sitt eget, slik at hun gjennom store deler av karrieren, og i presse og oppslagsverk, er kjent som Anna Tibell-Hegert.[10]

Utdannelse og karriere[rediger | rediger kilde]

Hun fikk sin første sangundervisning i Trondheim, hos sangpedagogen Ester Singer Hofsengh, som hun satte svært høyt.[11] Senere studerte hun med Marie Irgens (1871–1945) i Oslo, med flere svenske pedagoger og med sangeren og pedagogen Luisa Cappiani (1835–1919) i London. I enkelte aviser er hun omtalt som mezzosopran, men hun omtalte seg selv som en dyp alt.[11]

Hun hadde en karriere som solist med ulike orkestre og med konserter der hun ble akkompagnert av piano, før hun hadde sin operadebut i 1928, ved Kungliga teatern i Stockholm. Rollen var «Orfeus» i Ranieri de' Calzabigi (libretto) og Christoph Willibald Glucks opera Orfeus og Evrydike. Samtlige kritikere roste hennes sjeldent vakre altstemme.[3][12] Den svenske komponisten Wilhelm Peterson-Berger skrev blant annet følgende:

«Orfeus blev gjenoptatt for å la Anna Tibell debutere i Titelrollen. Det viste seg å være vel motivert: Debutanten har en vakker, fyldig, vel skolert altstemme og et naturlig, uttrykksfullt foredrag.»[13]

Hun var i flere år tilknyttet Stora Teatern i Götebeorg,[14] opptrådte i Oslo og andre norske byer i ulike sammenhenger. I 1928 var hun på besøk i fødebyen Trondheim og var solist i en konsert med koret Samklang. Hun sang blant annet Vølvens parti i Griegs operafragment Olav Trygvason. Grieg hadde satt musikk til Bjørnsons dikt.[15] Hun hadde flere engasjementer ved Royal Opera House i Covent Garden i London i 1930–1931.[11] Ved Nationaltheatret i Oslo sang hun blant annet Brangäne i Wagners Tristan og Isolde i 1932 og Magdalena i Mestersangerne i Nürnberg av samme komponist i 1933.[16] Også i denne rollen ble hun berømmet for sin vakre alt.[17] Hun har også tolket mange andre store roller, som tittelrollen i Carmen, Amneris i Aïda, Azucena i Il trovatore, Erda i Wagners Rheingold og Waltraute i Götterdammerung.[18] Radioprogram i avisene fra hennes tid viser at hun også var meget benyttet i radio, som solist med ulike orkestre.[19]

I tillegg til at hun hadde sin egen karriere, underviste hun også i sang.[20]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ www.hf.uio.no[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Particell–Øyen. Sohlmans musiklexikon. 1979. ISBN 9171980253. 
  3. ^ a b «279 (Scenen. Tidskrift för teater, musik och film / 1928)». runeberg.org (svensk). Besøkt 4. oktober 2021. 
  4. ^ «Bernhard Brekke - WikiStrinda». www.strindahistorielag.no. Besøkt 4. oktober 2021. 
  5. ^ Lieskar, Morten (1952). Agenternes forening i Trondheim gjennom 50 år. Foreningen. s. 47. 
  6. ^ Berit Høyem og Ivar Sognli (24. juni 2019). «Riksantikvaren og kommunen settes på prøve på Lade». midtnorskdebatt.no. Besøkt 7. oktober 2021. 
  7. ^ Hansen,, Einar Aassved; Langedal, Marianne (2012). Hensynssoner utvalgte kulturmiljø (PDF). Trondheim: Trondheim kommune. «Meget verdifull og godt bevart dragestilsvilla i stor have; både hus og have spesialregulert.» 
  8. ^ «Gustaf Leonhard Tibell - Ministerialbok for Strinda prestegjeld, Strinda (Moholt) sokn 1907-1915 (1660P) - Digitalarkivet». www.digitalarkivet.no (norsk). Besøkt 4. oktober 2021. 
  9. ^ Brekke, Egil (1958). Slektsbok for familien Brekke. Oslo. 
  10. ^ eksempel: Sohlmans musiklexikon; svenske aviser i tidningar.kb.se: 527 treff på «anna tibell-hegert»
  11. ^ a b c Mix (psevd.) (1. august 1930). «Vårt eneste bysbarn som har optrått i Covent Garden og på Stockholmsoperaen». Adresseavisen: 5. 
  12. ^ N.N. (17. april 1928). «Anna Brekke Tibell i Stockolm». Adresseavisen: 4. 
  13. ^ «Teater og Musik : en norsk sangerinnes opsiktsvekkende debut på Stockholmsoperaen». Aftenposten: 9. 27. april 1928.  Peterson-Berger er sitert på norsk i artikkelen
  14. ^ «Kringla - Tibell, Anna». Kringla (svensk). Besøkt 7. oktober 2021. 
  15. ^ N.N. (11. februar 1928). «Konserten i går». Arbeider-Avisa: 4 – via nb.no. 
  16. ^ «MESTERSANGERNE I NÜRNBERG (07.06.1933) | Nationaltheatrets forestillingsarkiv». forest.nationaltheatret.no. Besøkt 7. oktober 2021. 
  17. ^ Hurum, Maud (2008). Maud Hurums operahistorie 1749–2000. Oslo: Opera forlag. ISBN 9788292845004. 
  18. ^ Hurum, Maud, Arvid Vollsnes (red.) (5. september 2008). «Norsk operahistorie : Maud Hurums operaoversikt, Anna Tibell (Hegert) …». www.hf.uio.no (norsk). Besøkt 7. oktober 2021. 
  19. ^ søk i nb.no, filtrert på «aviser»
  20. ^ operasolisterna. «Gurli Lemon-Bernhard 1916-2011 – Kungliga Teaterns Solister» (engelsk). Besøkt 9. oktober 2021.