Angelo Acciaioli

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Angelo Acciaioli (født 15. april 1340 i Firenze, død 31. mai 1408 i Pisa) var en av Den katolske kirkes kardinaler i det vestlige skismas tid.

Han ble ordinert til biskop av Rapallo i desember 1375, og i 1383 ble han valgt til erkebiskop av sin hjemby Firenze. Acciaioli støttet den romerske paven i det store skimas tid, og ble belønnet med kardinalpurpur av pave Urban VIkonsistoriet den 17. desember 1384, og fikk tittelen presbyter av San Lorenzo in Damaso. I 1385 resignerte han sitt embete som erkebiskop av Firenze.

konklavet i 1389 var han nær til å bli valgt til pave, men for å gjøre slutt på skismaet støttet han valget av Pietro Tomacelli som Bonifatius IX og ble den nye pavens nære rådgiver. Acciaioli unngikk konsekvent tilbud om å støtte den avignonske obediensen, og forsvarte legaliteten av Urban VIs valg til pave og valget av dennes etterkommere.

I 1390 ble han pavelig legat i Napoli og læremesteren til den 13 år gamle napolitanske kongen Vladislav, som han kronet i Gaeta den 29. mai 1390. 29. august 1397 ble Acciaioli forhøyet til kardinalbiskop av Ostia og Velletri, og ble sendt ut som pavelig legat til Ungarn i 1403, hvor han støttet Vladislavs krav til den ungarske tronen. Den 5. august 1403 kronet han Vladislav til konge av Ungarn.

Etter sin tilbakekomst fra legasjonen førte han til forsoningen mellom Bonifatius IX og Orsinislekten, og reformerte det benediktinske abbediet San Paolo fuori le mura i Roma. Han deltok i konklavet i 1404, og den nye paven Innocent VII utnevnte ham til erkepresbyter av Peterskirken samme år, og til visekansler av Den hellige romerske kirke den 29. august 1405. Etter kardinal Francesco Carbones død i juni 1405 overtok han dekanatet i kardinalkollegiet. Acciaioli ledet konklavet i 1406, og døde i Pisa i en alder av 68 år. Han var frem til sin død trofast mot den romerske paven Gregor XII, og ble gravlagt i Karteuserklosteret i Firenze.