Angelo Acciaioli

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Angelo Acciaioli
ACCIAIOLI ANGELO.jpg
Født 1340
Firenze
Død 31. mai 1408
Pisa
Religion kristendom

Angelo Acciaioli (født 15. april 1340 i Firenze, død 31. mai 1408 i Pisa) var en av Den katolske kirkes kardinaler i det vestlige skismas tid.

Han ble ordinert til biskop av Rapallo i desember 1375, og i 1383 ble han valgt til erkebiskop av sin hjemby Firenze. Acciaioli støttet den romerske paven i det store skimas tid, og ble belønnet med kardinalpurpur av pave Urban VIkonsistoriet den 17. desember 1384, og fikk tittelen presbyter av San Lorenzo in Damaso.[trenger referanse] I 1385 resignerte han sitt embete som erkebiskop av Firenze.

konklavet i 1389 var han nær til å bli valgt til pave, men for å gjøre slutt på skismaet støttet han valget av Pietro Tomacelli som Bonifatius IX og ble den nye pavens nære rådgiver.[trenger referanse] Acciaioli unngikk konsekvent tilbud om å støtte den avignonske obediensen, og forsvarte legaliteten av Urban VIs valg til pave og valget av dennes etterkommere.[trenger referanse]

I 1390 ble han pavelig legat i Napoli og læremesteren til den 13 år gamle napolitanske kongen Vladislav, som han kronet i Gaeta den 29. mai 1390. 29. august 1397 ble Acciaioli forhøyet til kardinalbiskop av Ostia og Velletri, og ble sendt ut som pavelig legat til Ungarn i 1403, hvor han støttet Vladislavs krav til den ungarske tronen.[trenger referanse] Den 5. august 1403 kronet han Vladislav til konge av Ungarn.

Etter sin tilbakekomst fra legasjonen førte han til forsoningen mellom Bonifatius IX og Orsinislekten[trenger referanse], og reformerte det benediktinske abbediet San Paolo fuori le mura i Roma. Han deltok i konklavet i 1404, og den nye paven Innocent VII utnevnte ham til erkepresbyter av Peterskirken samme år, og til visekansler av Den hellige romerske kirke den 29. august 1405. Etter kardinal Francesco Carbones død i juni 1405 overtok han dekanatet i kardinalkollegiet. Acciaioli ledet konklavet i 1406, og døde i Pisa i en alder av 68 år. Han var frem til sin død trofast mot den romerske paven Gregor XII[trenger referanse], og ble gravlagt i Karteuserklosteret i Firenze.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]