Andreas Grasmo

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Andreas Grasmo
Født7. november 1912
Død13. oktober 1986 (73 år)
Beskjeftigelse Prest
Nasjonalitet Norge

Andreas Grasmo (født 7. november 1912 i Vadsø, død 13. oktober 1986 i Tønsberg) var en norsk teolog og kirkelig organisasjonsmann, mest kjent som mannen som startet Kirkens Nødhjelp, som omorganiserte Oslo Indremisjon og som avsluttet sin tjeneste i Den norske kirke som domprost i Tønsberg. Andreas Grasmo var prestesønn og etter examen artium i 1931, studerte han selv teologi. Han ble cand.theol. i 1937.

KFUM[rediger | rediger kilde]

Sin første prestetjeneste fikk Grasmo i en stilling som sekretær i Kristiansund KFUM. I tiden før og de første årene av andre verdenskrig, bygget han opp et blomstrende ungdomsarbeid i byen, noe som førte til at han i 1943 ble hentet til Oslo som sekretær (leder) for guttearbeidet i Norges Kristelige Ungdomsforbund på landsplan. Her gjorde han en stor jobb under krigen. Etter krigen hadde han ansvar for organiseringen av en verdenskonferanse for 1500 kristne ungdommer i Oslo sommeren 1947.

Kirkens Nødhjelp[rediger | rediger kilde]

Fra NKUF gikk han i 1947 til et arbeid med å bygge opp den organisasjonen som ble til Kirkens Nødhjelp. Sammen med Europahjelpen organiserte han i regi av Menighetspleiens landsforbund et kirkelig hjelpearbeid i Tyskland etter andre verdenskrig. Grasmo dro selv rundt i flyktningleirer og deltok i utvelgelsen av folk som fikk nye muligheter i Norge. For dette arbeidet høstet han stor anerkjennelse og ble tildelt tyske og østerrikske ordener.

Oslo Indremisjon[rediger | rediger kilde]

I 1952 ble han kalt til å bli leder for Oslo Indremisjon, som var en medlemsorganisasjon som hadde drevet diakonalt og sosialt hjelpearbeid i Oslo siden 1855. Her satte han i gang et stort arbeid for alkoholikere og uteliggere og fikk bygget organisasjonens sosialbygg. Hans visjon var å kombinere frivillig innsats med offentlig støtte og faglig tyngde i hjelpearbeidet. Grasmo ledet organisasjonen i 20 år og før han sluttet i 1972, var medlemsorganisasjonen i 1971 omgjort til en stiftelse under navnet Kirkens Bymisjon.

Kirkelig engasjement[rediger | rediger kilde]

Andreas Grasmo var gjennom hele sitt liv engasjert i Den norske kirke. Han ble ordinert til prest i 1945 for å virke i Norges Kristelige Ungdomsforbund. Som leder for Oslo Indremisjon ansatte han prester til å gjøre tjeneste i drabantbyene rundt Oslo før det kom en kirkelig struktur der. Han ble viseformann i det første Kirkerådet og var i samarbeid med andre organisasjonsledere medvirkende til at det ble opprettet et diakoniråd for Den norske kirke. I 1972 ble Grasmo utnevnt til domprost i Tønsberg. Denne tjenesten hadde han til 1979, da han gikk av. Som pensjonist bosatte han seg i Tønsberg, hvor han døde i 1986.

Heder[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Tidligere mottakere av St. Hallvard-medaljen». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 10. januar 2014. Besøkt 30. januar 2017. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]