André Parrot
| André Parrot | |||
|---|---|---|---|
| Født | André Charles Ulrich Parrot 15. feb. 1901[1][2][3][4]  Désandans[5][6] | ||
| Død | 24. aug. 1980[1][2][3][4] (79 år) 5. arrondissement[5][6] | ||
| Beskjeftigelse | Antropolog, arkeolog, luthersk prest, universitetslærer (1937–1968), assyriolog, kunsthistoriker, kurator (1937–1968) | ||
| Embete |
| ||
| Akademisk grad | Doktorgrad (1949) (studieretning: teologi)[7] | ||
| Utdannet ved | École du Louvre[7] Protestant Faculty of Theology in Paris[7] Faculté des lettres de Paris[7] | ||
| Ektefelle | Marie-Louise Girod (1960–1980)[8] | ||
| Nasjonalitet | Frankrike[5] | ||
| Medlem av | Académie des inscriptions et belles-lettres (1963–1980) (membre ordinaire)[9][7][10] British Academy (1962–)[7] Académie royale des sciences, des lettres et des beaux-arts de Belgique[7] Deutsches Archäologisches Institut (1953)[7][11] | ||
| Utmerkelser | 7 oppføringer
Storoffiser av Æreslegionen[7]
Kommandør av Ordre des Arts et des Lettres[7] Croix de guerre 1939–1945[7] Honorary doctor of the University of Utrecht (1961)[7] Prix Bordin (1955) Storkorset av Den nasjonale fortjenstorden[7] Montyon Prize (1938) | ||
André Parrot (født 15. februar 1901 i Désandans i Doubs i Frankrike, død 24. august 1980 i Paris) var en fransk arkeolog med assyriologi som spesialfelt. Han var også luthersk prest.
Parrot studerte først protestantisk teologi ved Sorbonne. Deretter studerte han oldtidsvitenskap ved École du Louvre i Paris og ved École biblique et archéologique française de Jérusalem. Fra 1931 til 1933 var han utgravningsleder i de gamle mesopotamiske byene Lagasj, Girsu og Larsa. I 1933 ble han utgravningsleder i syrisk-mesopotamiske Mari. Dette vervet skulle han inneha i de påfølgende førti år. I 1937 ble Parrot professor ved École du Louvre, i 1946 hovedkonservator for de franske museer og til slutt fra 1968 til 1972 direktør for Louvre.
Verker
[rediger | rediger kilde]- Villes enfouies. trois campages de fouilles en Mésopotamie, Paris : Je Sers, 1934.
- Mari, une ville perdue, Paris : Je Sers, 1936.
- Le "refrigerium" dans l'Au-delà, Paris : E. Leroux, 1937.
- Malédictions et violations des tombes, Paris : Geuthner, 1939.
- Archéologie mésopotamienne. I, les Étapes, Paris : Albin michel, 1946.
- Le Département des Antiquités orientales. Musée du Louvre. Guide sommaire, Paris : Édition des Musées nationaux, 1947. Nouv. éd. 1954.
- Tello. Vingt campagnes de fouilles (1877-1933), Paris : Albin Michel, 1948.
- Ziggurats et Tour de Babel, Paris : Albin Michel, 1949.
- Découvertes des mondes ensevelis, Paris : Delachaux, 1952.
- Déluge et Arche de Noé, Paris-Neuchâtel, 1952.
- La Tour de Babel, Paris-Neuchâtel, 1953.
- Archéologie mésopotamienne. II, Technique et Problèmes, Paris : Albin Michel, 1953.
- Ninive et l'Ancien Testament, Paris-Neuchâtel, 1953.
- Mari, Paris-Neuchâtel : Ides et Calendes, 1953.
- Le Temple de Jérusalem, Paris-Neuchâtel, 1954.
- Glyptique mésopotamienne. Fouilles de Lagash (Tello) et de Larsa (Senkereh) (1931-1933), Paris : Impreimerie nationale et librairie Geuthner, 1954.
- La sculpture orientale au musée du Louvre, Paris : SNEP, 1954.
- Golgotha et Saint-Sépulchre, Paris-Neuchâtel, 1955.
- Samarie, capitale du royaume d'Israël, Paris-Neuchâtel, 1955.
- Mission archéologique de Mari. vol. 1, le Temple d'Ishtar, Paris : Geuthner, 1956.
- Babylone et l'Ancien Testament, Paris-Neuchâtel, 1956.
- Le Musée du Louvre et la Bible, Paris-Neuchâtel, 1957.
- Mission archéologique de Mari. vol. 2, Le Palais, Paris, 1958-1959. 3 tomes.
- Sumer, "L'Univers des Formes", Paris : Gallimard, 1960-1961, 2 vol.
- Histoire de l'art. Encyclopédie de la Pléiade : Asie occidentale ancienne, Paris : Gallimard, 1961.
- Abraham et son temps (1962) Éditions Delachaux et Niestlé
- Le Trésor d'Ur (1968)
- L'Art de Sumer (1970)
- Les fouilles de Mari, 18e et 19e campagnes (1970-1971)
- Mari, capitale fabuleuse (1974)
- L'archéologie (1976), ISBN 2-228-89009-X
- L'aventure archéologique (1979), ISBN 2-221-00392-6
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Andre Parrot, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Andre-Parrot, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b annuaire prosopographique: la France savante, oppført som André Charles Ulrich Parrot, CTHS person-ID 111476, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 46785[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c BnFs generelle katalog, data.bnf.fr, besøkt 18. juni 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b fichier des personnes décédées[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f g h i j k l m annuaire prosopographique: la France savante, cths.fr, besøkt 18. juni 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.orgues-chartres.org, besøkt 18. juni 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ aibl.fr, besøkt 3. april 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.aibl.fr, besøkt 18. juni 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ ane.hypotheses.org, besøkt 18. juni 2020[Hentet fra Wikidata]
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (de) Verk av og om André Parrot i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket