André Gorz

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
André Gorz
FødtGerhart Hirsch, Gérard Robert Karl Jakob Horst
9. feb. 1923[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Wien[5][1]Rediger på Wikidata
Død22. sep. 2007[6][7][1][8]Rediger på Wikidata (84 år)
Vosnon[1]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse
6 oppføringer
Samfunnsøkonom, journalist, filosof, skribent, sosiolog, miljøvernerRediger på Wikidata
Utdannet ved École polytechnique fédérale de Lausanne, Lyceum Alpinum ZuozRediger på Wikidata
Nasjonalitet Frankrike, ØsterrikeRediger på Wikidata

André Gorz (opprinnelig Gerhart Hirsch; født 9. februar 1923 i Wien i Østerrike, død 22. september 2007 i Vosnon i departementet Aube i Frankrike) var en filosof fra Østerrike. Han emigrerte til Frankrike i 1949, og vanket ofte i det samme miljøet som forfatteren og filosofen Jean-Paul Sartre. Han er blant annet kjent for å ha vært med på å grunnlegge nyhetsmagasinet Le Nouvel Observateur.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Gerhart Hirsch/André Gorz var sønn av en jødisk wienersk trehandler og en katolsk sekretær som stammet fra Dresden. Faren konverterte i 1930 til hustruens katolske tro, pi en tid da antisemittismen hadde særlig vind i seilene, og familien fikk da et nytt slektsnavn som faren hadde valgt, Horst. Gotz unnslapp de nasjonalsosialistiske jødeforfølgelser ved det at han fikk skoleutdannelse ved en internatskole i Sveits, som moren hadde fått ham inn på i 1939, også for å avverge at han skulle bli innkalt til tysk militærtjeneste.

Etter endt skolegang der innledet han et kjemistudium ved Eidgenössische Technische Hochschule i Lausanne (under navnet Gérard Horst), bens han allerede begynte å oversette fra engelsk filosofiske essays og politiske artikler, som var bestilt av et sveitsisk samfunnsengasjert tidsstift, og begynte selv å skrive egne essays. Det var i Sveits at han ble kjent med sin tilkommende engelske hustru, Doreen Keir.

André Gorz emigrerte til Frankrike i 1949, der han ble del av det eksistentialistiske miljø omkring Jean-Paul Sartre og tidsskriftet Les Temps Modernes.

Forfatterskap[rediger | rediger kilde]

Han debuterte i 1957 med den selvbiografiske roman Le Traître (Svikeren, forræderen). Om lag samtidig tok hans arbeide en mer politisk retning, og fra og med utgivelsen av Stratégie ouvrière et néocapitalisme i 1964 ble han kjent som en av den franskspråklige nye venstresides viktige tenkere.

Etter en økologisk fase i 1970-åra kom Gorz' store internasjonale gjennombrudd tidlig i 1980-årene, da han utgav de to små bøkene Adieux au prolétariat (1980) og Les Chemins du Paradis (1983). Fra da kunne det sies at Gorz' overordnede prosjekt ble å forsøke å bringe den marxske eller marxistiske samfunnsteori og venstresosialistisk politikk med inn i det postindustrielle samfunn, eller, som det ofte sies, kunnskapssamfunnet.

Gorz har blant annet visjonen om et samfunn med borgerlønn. Sentrale tema er ideen om frigjøring som en frihet fra lønnsarbeid, som han mente er på vei ut som følge av økende automatisering av produksjonen, og en tilhørende analyse av kapitalismen som en kriserammet og døende produksjonsmåte/samfunnsform. I motsetning til mange andre venstreorienterte tenkere holdt Gorz slik fast på forestillingen om at et postkapitalistisk samfunn (sosialisme/kommunisme) ikke bare er ønskelig, men også mulig.

Sjev om Gorz i Skandinavia er mest kjent for de ovennevnte utgivelser fra 1980-årene, gav han etter det ut flere viktige bøker. Særlig kan neevnes Métamorphoses du travail (1988 -engelsk i 1989: Critique of Economic Reason)), Misères du présent, richesse du possible (1997 -engelsk 1999: Reclaiming Work) og L'immateriel (2003 -tysk i 2004: Wissen, Wert und Kapital). I sistnevnte bok tok Gorz for seg forholdet mellom kunnskapsøkonomi og kapitalisme. I motsetning til det fremherskende syn hevdet Gorz at overgangen til kunnskapsøkonomien kaster kapitalismen ut i krise, ettersom det er et avgrunnsdypt motsetningsforhold mellom kunnskap på en side og de grunnleggende kategorier i kapitalismen på den andre — verdi, lønnsarbeid og kapital. Ifølge Gorz peker kunnskapsøkonomien således i retning av det han omtaler som et «kunnskapskommunistisk» samfunn. Med L'immateriel kan man således si at Gorz har skapt en «kunnskapsmarxisme». (I det danske tidsskrift Social Kritik nr. 107, 2006 er et lengre intervju der Gorz redegjør for disse tankene).

Deretter (2006) utgav Gorz en liten skjønnlitterær-biografisk bok, Lettre à D, som ut over å være et kjærlighetsbrev til hustruen Dorine rommer refleksjoner over hans intellektuelle virke siden 1950-årene. Lettre à D, hans siste verk, utkom på norsk i 2008 (Brev til D., Pax Forlag).

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d fichier des personnes décédées, deces.matchid.io, besøkt 13. januar 2022[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Babelio, Babelio forfatter-ID 11096[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Autorités BnF, oppført som Michel Bosquet, BNF-ID 11893055j[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Autorités BnF, BNF-ID 11905453r[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Munzinger Personen, oppført som Andre Gorz, Munzinger IBA 00000019751, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]