Anastasius Bibliothecarius

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Anastasius Bibliothecarius (ca. 815 til 879 var bibliotekar i Vatikanets bibliotek, og sannsynligvis motpave. Anastasius lærte seg gresk, noe som var svært uvanlig i Roma på hans tid. Han gikk for å være den best utdannede geistlige i Roma i sine dager. Han oversatte flere verker fra gresk til latin, og var kjent for dette da han ble utnevnt til bibliotekar i vatikanbiblioteket av pave Adrian II.

i 869 ble han sendt som utsending til Konstantinopel for å mekle i en inngåelse av et ekteskap. Mens han var der, pågikk også det fjerde konsilet i Konstantinopel, og Anastasius deltok der på den siste sesjonen.

Den neste paven, Johannes VIII, beholdt Anastasius som bibliotekar. Han fikk viktige oppgaver av paven, blant annet stod han for korrespondansen med patriarken av Konstantinopel, en korrespondanse som var svært viktig etter kontroversenen som var forbundet med konsilet i Konstantinopel og forståelsen av Den hellige ånd.

Anastasius som motpave[rediger | rediger kilde]

Hicmar av Reims identifiserer i en passasje Anastasius med prestbyteren Anastasius som måtte flykte fra Roma i 848, ble ekskommunisert i 850 og fordømt av en annen synode i 853. Da Leo IV døde i 855, ble denne Anastasius valgt til motpave, men tapte kampen mot den rettmessig valgte paven Benedikt III. Anastasius ble behandlet mildt av Bendedikt, men ble igjen involvert i vanskeligheter under Adrian II. Pavens datter og hennes mor ble da kidnappet og drept av Eleutherius, en slektning av Anastasius. Han ble sett på som medkyldig i drapene, og ble ekskommunisert og mistet sine presteretter. Anastasius flyttet inn i det keiserlige hoffet, og med hjelp fra keiseren forsøkte han å renvaske seg for det han var dømt for.

Det er delte meninger om disse to Anastasiusene er samme person.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]