Amblyopi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Amblyopi, fra gresk: dovent øye,[1] er redusert synsevne på et øye uten påviselige anatomiske forandringer.

Etiologi[rediger | rediger kilde]

Amblyopi skyldes som regel mangelfull stimulering av synsnerven og synssenteret i hjernen i den viktige perioden fra fødsel til syv–åtte-årsalderen da synet er under utvikling og etablering. Amblyopi forekommer ofte i forbindelse med dårlig samsyn/skjeling eller store brytningsfeil og ulikheter mellom øynene. I de fleste tilfeller har ett øye utviklet seg normalt, mens det andre er blitt amblyopt.

Diagnose[rediger | rediger kilde]

Amblyopi gir nedsatt visus sentralt. Perifere deler av synsfeltet er vanligvis ikke påvirket. Selv om dybdesyn og avstandsbedømmelse er redusert ved amblyopi, vil ofte ikke dette i seg selv være initialt symptomgivende ettersom det motsatte øye er normaltseende. Som oftest oppdages amblyopi derfor ved påvisning av sykdommer som er kjent for å medføre økt risiko for å utvikle denne tilstanden (f.eks. strabisme, anisometropi eller medfødt katarakt), og/eller påvisning av nedsatt visus uten objektive sykdomsfunn i det svaktseende øye.

Behandling[rediger | rediger kilde]

Det er stor enighet om at amblyopi bør behandles tidlig, ettersom dette er den viktigste perioden for utviklingen av synet. Behandlingen tar generelt sikte på å gi det amblyope øye tilstrekkelig sansestimulering i håp om at synssansen har mulighet til å utvikle seg. Det finnes en rekke måter dette kan oppnås på, med lappbehandling som det hyppigst brukte. Metoden går simpelthen ut på å dekke det normalt seende øye med lapp i en bestemt periode hver dag. Hvor lang denne perioden skal være er det ikke generell enighet om, men mellom 2 og 6 timer er vanligst [2].

Alternative metoder går ut på gi pupilledilaterende dråper (f.eks. atropin, som hindrer det friske øyet i å fokusere) eller lage glass i brillen om slik at det friske øyet ikke ser klart. Disse metodene er dog mindre brukt.

Etter endt behandling kan tilstanden komme tilbake, og behandles da på samme måte. Likevel, forutsatt tidlig igangsatt behandling oppnår de fleste godt syn.

Lappbehandling kan potensielt gi nedsatt syn på det friske øyet (tilstanden kalles da okklusjonsamblyopi), dog dette gjenopprettes ofte ved kortvarig lappbehandling av det best seende øye.


Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Sansetap.no - Amblyopi
  2. ^ Raab, Edward L. et al. Basic and Clinical Science Course. Section 6. American Academy of Ophthalmology, 2011-12, pp. 66-67

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]