Hopp til innhold

Allerød-interstadialen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Glasial/
Interglasial
  Stadial/
Interstadial  
 Tidsrom (f.Kr.
Holocen
Preboreal 9 610–8 690
Weichsel senglasial
Yngre dryas 10 730–9 700
Allerød interstadial 11 400–10 730
Eldre dryas 11 590–11 400
Bølling interstadial 11 720–11 590
Eldste dryas 11 850–11 720
Meiendorf-interstadialen 12 500–11 850
Weichsel høyglasial
Mecklenburgfasen 17 000

Allerød-interstadialen eller allerød-tiden[1] som det også finnes spor etter i Norge, var en mild periode (interstadial) mot slutten av siste istid for mellom 12 800–14 000 kalenderår siden. Den var en varmere periode, en liten mellomistid, mellom to kalde perioder, eldre dryas og yngre dryas.

Perioden er oppkalt etter avleiringer funnet i Furesø kommune nord for København, ved utgravninger i Allerød lergrav som i dag er fredet.[2] I allerød-tiden trivdes varmekrevende trær som piletre og bjørk i Danmark.[3] Landskapet i Allerød er i dag preget av dødisen fra siste istid. Driften i mergelgraven er for lengst nedlagt, men det gamle sporet etter vogntransporten av mergel opp til teglverkene er omgjort til stier.

I juni 1897 foretok Vilhelm Milthers (1865-1962)[4] og botanikeren Nikolaj Hartz (1867-)[5] grundige undersøkelser av mergelgraven. I de dypeste delene der lagene fremstod nokså komplett, ble det funnet et 5-30 cm tykt brunaktig lag av gytje, organiske rester, i leiren. De fant gevirer fra både elg og reinsdyr som måtte ha levd i området, samt kjeve fra ulv og knokler etter gjedde; og da måtte området ha vært isfritt.[6]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Store norske leksikon (2005-07): «allerød-tiden» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 22. februar 2024 fra [1]
  2. ^ Helene Stolle: «Allerød lergrav er fredet»
  3. ^ Aaby, Bent; Houmark-Nielsen, Michael: «Allerødtid» i Den Store Danske på lex.dk. Hentet 22. februar 2024 fra [2]
  4. ^ Bertelsen, Asger; Andersen, S.A.: «V. Milthers» i Dansk Biografisk Leksikon på lex.dk. Hentet 22. februar 2024 fra [3]
  5. ^ «Hartz, Nikolaj», Salmonsens konversationsleksikon
  6. ^ Michael Braunstein: «Tilbake til allerødtiden», Sjællandske nyheder, 11. februar 2020

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • T.O. Vorren og J. Mangerud (2006). «Istider kommer og går». I I.B. Ramberg, I. Bryhni og A. Nøttvedt. Landet blir til: Norges geologi. Trondheim: Norsk Geologisk Forening. s. 478–531. ISBN 978-82-92344-31-6.