Eldste dryas

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Glasial/
Interglasial
  Stadial/
Interstadial  
 Tidsrom (f.Kr.
Holocen
Preboreal 9 610–8 690
Weichsel senglasial
Yngre dryas 10 730–9 700
Allerød interstadial 11 400–10 730
Eldre dryas 11 590–11 400
Bølling interstadial 11 720–11 590
Eldste dryas 11 850–11 720
Meiendorf-interstadialen 12 500–11 850
Weichsel høyglasial
Mecklenburgfasen 17 000

Eldste dryas var en kald periode (stadial) mot slutten av siste istid og sluttet for omtrent 15 700 kalenderår siden.

Perioden er oppkalt etter reinrose, Dryas octopetala, som da var vanlig i Danmark. En mente opprinnelig at dryasperioden var en sammenhengende kuldeperiode, men det er nå vist at den ble avbrutt av to milde perioder (interstadialer). Perioden er dermed delt i tre: eldste dryas, eldre dryas og yngre dryas. Bøllingtiden var mellom eldste og eldre dryas, og allerød-interstadialen var mellom eldre og yngre dryas.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • T.O. Vorren og J. Mangerud (2006). «Istider kommer og går». I I.B. Ramberg, I. Bryhni og A. Nøttvedt. Landet blir til: Norges geologi. Trondheim: Norsk Geologisk Forening. s. 478–531. ISBN 978-82-92344-31-6.