Alexander Roslin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Selvportrett, 1790
Dame med slør (1768). Nationalmuseet, Stockholm

Alexander Roslin (født 15. juli 1718 i Malmö, død 5. juli 1793 i Paris) var en svensk portrettmaler. Fra 1750-tallet virket han hovedsakelig i Paris.

Roslin var først og fremst dyktig til gjengi å teksturen i stoff, men han malte også portretter med psykologisk innlevelse og uttrykk. Hans håndverksmessige dyktighet, og hans lydhørhet for tidens moter, gjorde ham til en populær maler hos det parisiske aristokratiet.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Alexander Roslin var sønn av admiralitetsmedikus Hans Roslin og hans hustru Katarina Wertmüller.

Med uvanlige anlegg for tegning og malerkunst lærte Roslin seg å tegne av en admiralitetskaptein Lars Ehrenbill i Karlskrona og begynte deretter å øve seg i miniatyrmaleri. Tanken var at han skulle utdanne sig til fartøystegner. Ved seksten års alder ble han elev hos hoffmaleren Georg Engelhard Schröder i Stockholm, hos hvem han var til 1741, og begynte å male større portretter i oljefarge.

Maler[rediger | rediger kilde]

I 1741 slo han seg ned i Göteborg og flyttete året derpå til Skåne, der han forble til 1745.

Overalt var han flittig sysselsatt med portrettmaleri. En greve N.J. Lewenhaupt, som var ansatt ved det markgrevelige hoff i Bayreuth, lot Roslin male et portrett av seg mens han var på besøk hos slektninger i Skåne, og overtalte ham da å følge med ham til nevnte hoff. I 1745 forlot Roslin Sverige og begav seg, etter et par års opphold i Bayreuth, i 1747 til Italia for å studere de store mestrenes verker. Her portretterte han blant andre i 1752 den fyrstelige familie i Parma, men reiste samme år til Paris, der han bosatte seg fast.

Friherrinne de Neubourg-Cromière (1756)

Roslin skapte seg etter hvert et godt omdømme i Paris, og ble valgt inn i det franske kunstakademi. Hans tidlige verk i Paris viser påvirkning fra Jean-Marc Nattier, med sine lyse og rolige farger. Et eksempel er portrettet Friherrinne de Neubourg-Cromière (1756).

Den 8. januar 1759 giftet han seg med pastellmaleren Marie-Suzanne Giroust (1734-1772). Paret fikk tre sønner og tre døtre. Etter hustruens tidlige død av brystkreft var Roslin nærmest arbeidsudyktig i et par år.

I løpet av 1760-tallet kom tendenser til et mer fargesterkt uttrykk, slik som i portrettet av hans kone Marie-Suzanne Giroust, Dame med slør (1768), og også i Familien Jennings (1769).

Han ble i 1770 tilkjent pensjon av den franske stat og i 1772 fri bolig på Louvre. Det var alt sammen ganske usedvanlig for en utlending.

Så reiste han til Sverige i 1774, hvor han fikk en fyrstelig mottakelse og så mange bestillinger på portretter av kongelige og berømtheter at han var nødt til å avvise flere. I 1776 reiste han videre til Sankt Petersburg, hvor han malte portretter av tsrfamilien.

Først i 1778 vendte han tilbake til Paris, hvor hans første oppgave var et portrett av den nye konge Ludvig XVI. I 1784 var den svenske konge Gustav III på offisielt besøk i Frankrike. Med i følget var Roslins slektning Adolf Ulrik Wertmüller, som ved Roslins mellemkomst fikk lov til å male dronning Marie Antoinette.

Utvalgte verk[rediger | rediger kilde]

  • Friherrinne de Neubourg-Cromière (1756)
  • Dame med slør (1768) – brukt som frimerkemotiv i 1972
  • Familien Jennings (1769)
  • Christian VII (1772)
  • Carl von Linné (1775) – brukt som frimerkemotiv i 1939
  • Zoie Ghika (1777)

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Per Bjurström. Roslin. Wiken, 1993.
  • Magnus Olausson and Eva-Lena Karlsson (red.): Alexander Roslin. Exhibition catalog. Nationalmusei utställningskatalog 652. Stockholm: Nationalmuseum, 2007. ISBN 9789171007711

Verker i utvalg[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]