Ales Adamovitsj

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ales Adamovitsj
FødtАляксандар Міхайлавіч Адамовіч
3. sep. 1927[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Kanyukhi
Død26. jan. 1994[1][2]Rediger på Wikidata (66 år)
Moskva[5]
BeskjeftigelseSkribent, litteraturviter, manusforfatter, litteraturkritiker, litteraturhistoriker Rediger på Wikidata
Akademisk gradDoktor nauk i filologi (1962)
Utdannet vedFaculty of Philology of the Belarusian State University (–1950)
Videregående kurs for manusforfattere og filmregissører (–1966)
MorHanna Tychyna
PartiBNF-partiet
NasjonalitetSovjetunionen
Den hviterussiske sosialistiske sovjetrepublikk
GravlagtHluša
Medlem avDen sovjetiske forfatterforeningen (1957–)
Union of Soviet Journalists (1967–)
Sovjetunionens filmfotografunion (1977–)
Utmerkelser
9 oppføringer
Ærestegnets orden (1977)
2. klasse av Fedrelandskrigens orden (1985)
Arbeidets røde fanes orden (1987)
Alexander Fadeyev Medal
Medaljen forsvarer av et fritt Russland
Medal "To a Partisan of the Patriotic War", 2nd class (1946)
Premіja Mіnіsterstva abarony SSSR (1974) (for: The Khatyn Story)
Gosudarstvennaja premija Belorusskoj SSR imeni Jakuba Kolasa (1976) (for: The Khatyn Story)
Gosudarstvennaja premija Belorusskoj SSR imeni Jakuba Kolasa

Ales Adamovitsj (belarusisk: Алесь Адамовіч, russisk: Алесь Адамович, født 3. september 1927 i Minsk voblast i Den hviterussiske sosialistiske sovjetrepublikk i Sovjetunionen, død 26. januar 1994 i Moskva) var en sovjetisk-belarusisk forfatter og kritiker.

Adamovitsj var professor og medlem av Vitenskapsakademiet i Belarus, doktor i filologi, og medlem av Det øverste sovjet 1989-1992. I 1988 deltok han, sammen med blant andre Andrej Sacharov, i grunnleggelsen av menneskerettsorganisasjonen Memorial. Adamovitsj var høyt respektert for sin sivilkurasje og kompromissløse ærlighet.[trenger referanse]

Adamovitsj skrev på russisk og belarusisk. Han er mest kjent for bøkene Хатынская повесть (Fortellingen om Khatyn) og Блокадная книга (Blokadeboken). Den sistnevnte handler om livet i Leningrad under tyskernes beleiring av byen under andre verdenskrig. Adamovitsj skrev boken sammen med Daniil Granin.

Sammen med filmregissøren Elim Klimov skrev han manus til filmen Gå og se (Иди и смотри, 1985). Den belarusiske forfatteren og nobelprisvinneren i litteratur - Svetlana Aleksijevitsj - er sterkt inspirert av Adamovitsj.[trenger referanse]

Verker (i utvalg)[rediger | rediger kilde]

  • Война под крышами (1960, roman, Krigen under takene)
  • Сыновья уходят в бой (1963, roman: Sønnene drar til kampen)
  • Хатынская аповесць (1972, 1976, roman: Fortellingen om Khatyn)
  • Karateli (1982, roman: „Bøddelknekter - Havets lykke eller levnedsbeskrivelser fra hyperboreerne“)
  • Иди и смотри (1985, dreiebok til filmen av samme navn: Gå og se)
  • Я з вогненнай вёскі... (1975, dokumentasjon, med Ja. Bryl og U. Kamenski: Jeg kommer fra ildlandsbyen)
  • Блокадная книа (1979, dokumentasjon, met Daniil Granin: Blokadeboken)
  • Den stumme (novelle, filmet 2006 som Franz i Polina med Adrian Topol: Franz + Polina - En kjærlighet i krig)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118846043, besøkt 14. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Russian literature of the 20th century. Volume 1, 2005[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Archive of Fine Arts, oppført som Alexandr Adamovič, abART person-ID 69397[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Autorités BnF, oppført som Alesʹ Mìhajlavìč Adamovìč, BNF-ID 16283249m[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]