Ales Adamovitsj

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Ales Adamovitsj
АДАМОВИЧ.jpg
FødtАляксандар Міхайлавіч Адамовіч
3. sep. 1927[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
KanyukhiRediger på Wikidata
Død26. jan. 1994[1]Rediger på Wikidata (66 år)
Moskva[5]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse Skribent, litteraturviter, manusforfatter, litteraturkritiker, litteraturhistorikerRediger på Wikidata
Akademisk grad Doktor nauk i filologi (1962)Rediger på Wikidata
Utdannet ved Philological faculty of BSU (–1950), Videregående kurs for manusforfattere og filmregissører (–1966)Rediger på Wikidata
Mor Ганна Мітрафанаўна ТычынаRediger på Wikidata
Parti BNF-partietRediger på Wikidata
Nasjonalitet Sovjetunionen, Den hviterussiske sosialistiske sovjetrepublikkRediger på Wikidata
Gravlagt HlušaRediger på Wikidata
Medlem av Den sovjetiske forfatterforeningen (1957–), Soyu︡z zhurnalistov SSSR (1967–), Sovjetunionens filmfotografunion (1977–)Rediger på Wikidata
Utmerkelser
9 oppføringer
Ærestegnets orden (1977), 2. klasse av Fedrelandskrigens orden (1985), Arbeidets røde fanes orden (1987), Alexander Fadeyev Medal, Medaljen forsvarer av et fritt Russland, Medal "To a Partisan of the Patriotic War", 2nd class (1946), premіja Mіnіsterstva abarony SSSR (1974), Gosudarstvennaja premija Belorusskoj SSR imeni Jakuba Kolasa (1976), Gosudarstvennaja premija Belorusskoj SSR imeni Jakuba KolasaRediger på Wikidata

Ales Adamovitsj (hviterussisk: Алесь Адамовіч, russisk: Алесь Адамович, født 3. september 1927 i Minsk voblast i Den hviterussiske sosialistiske sovjetrepublikk i Sovjetunionen, død 26. januar 1994 i Moskva) var en sovjetisk-hviterussisk forfatter og kritiker.

Adamovitsj var professor og medlem av Vitenskapsakademiet i Hviterussland, doktor i filologi, og medlem av Det øverste sovjet 1989-1992. I 1988 deltok han, sammen med blant andre Andrej Sacharov, i grunnleggelsen av menneskerettsorganisasjonen Memorial. Adamovitsj var høyt respektert for sin sivilkurasje og kompromissløse ærlighet.[trenger referanse]

Adamovitsj skrev på russisk og hviterussisk. Han er mest kjent for bøkene Хатынская повесть (Fortellingen om Khatyn) og Блокадная книга (Blokadeboken). Den sistnevnte handler om livet i Leningrad under tyskernes beleiring av byen under andre verdenskrig. Adamovitsj skrev boken sammen med Daniil Granin.

Sammen med filmregissøren Elim Klimov skrev han manus til filmen Gå og se (Иди и смотри, 1985). Den hviterussiske forfatteren og nobelprisvinneren i litteratur - Svetlana Aleksijevitsj - er sterkt inspirert av Adamovitsj.[trenger referanse]

Verker (i utvalg)[rediger | rediger kilde]

  • Война под крышами (1960, roman, Krigen under takene)
  • Сыновья уходят в бой (1963, roman: Sønnene drar til kampen)
  • Хатынская аповесць (1972, 1976, roman: Fortellingen om Khatyn)
  • Karateli (1982, roman: „Bøddelknekter - Havets lykke eller levnedsbeskrivelser fra hyperboreerne“)
  • Иди и смотри (1985, dreiebok til filmen av samme navn: Gå og se)
  • Я з вогненнай вёскі... (1975, dokumentasjon, med Ja. Bryl og U. Kamenski: Jeg kommer fra ildlandsbyen)
  • Блокадная книа (1979, dokumentasjon, met Daniil Granin: Blokadeboken)
  • Den stumme (novelle, filmet 2006 som Franz i Polina med Adrian Topol: Franz + Polina - En kjærlighet i krig)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118846043, besøkt 14. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ The Fine Art Archive, oppført som Alexandr Adamovič, abART person-ID 69397[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Autorités BnF, oppført som Alesʹ Mìhajlavìč Adamovìč, BNF-ID 16283249m[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Ales Adamowitsch, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id adamowitsch-ales[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]