Hopp til innhold

Alan Bennett

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Alan Bennett
Født9. mai 1934[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (90 år)
Armley (Leeds, England)[5]
BeskjeftigelseSkuespiller, manusforfatter, dramatiker, dagbokskriver, skribent, teaterskuespiller, filmregissør, komiker Rediger på Wikidata
Utdannet vedExeter College (studieretning: historie)
Lawnswood School
Leeds Modern School
NasjonalitetStorbritannia
Utmerkelser
6 oppføringer
Laurence Olivier Award
Bodleymedaljen (2008)[6]
Society of London Theatre Special Award
Critics' Circle Award for Distinguished Service to the Arts
Hawthornden Prize (1989)
PEN/Ackerley Prize

Alan Bennett (født 9. mai 1934 i Leeds i West Yorkshire), er en britisk forfatter, skuespiller, komiker og dramatiker.

Bennett ble født i Armley i Leeds i Yorkshire. Han er sønn av en slakter. Bennett studerte ved Leeds Modern School (nå Lawnswood School) og ved Sidney Sussex College, Cambridge og senere ved Oxford University hvor han leste historie. Mens han studerte ved Oxford medvirket han i The Oxford Revue. Han ble ved universitetet i flere år og underviste i middelalderhistorie.

I august 1960 deltok Bennett sammen med Dudley Moore, Jonathan Miller og Peter Cook ved Edinburgh Festival i den satiriske revyen Beyond the Fringe. Etter festivalen fortsatte showet i London og New York.[7] Han spilte også med i My Father Knew Lloyd George. På denne tiden spilte Bennett oftest rollen som prest.

Bennetts første teaterstykke, Forty Years On, ble satt opp i 1968. Mange TV-, teater- og radiostykker fulgte, men også filmmanuskript, noveller, romaner, en mengde fagbøker, TV-sendinger og flere opptredener som skuespiller.

Mange av Bennetts rollefigurer er uheldige og underdanige, eller underlegne og forbigåtte. Livet har ført dem inn i en blindgate, eller har bare passert dem. I mange tilfeller har de blitt sviktet hva gjelder sex og intime forhold, i stor grad på grunn av forsiktighet og gjennom å mislykkes i å få kontakt med andre.

1987 gjorde han Talking Heads, en serie monologer for TV som senere også ble satt opp på Comedy Theatre i London i 1992. Det var et sex-fiksert komisk stykke. Han fulgte opp med en annen omgang av sex i Talking Heads, et tiår senere.

I sin prosasamling Untold Stories, 2005 har Bennett skrevet om sin mors mentale sykdom og hvordan den påvirket henne og de øvrige familiemedlemmene. Mange av hans verk er basert på hans bakgrunn i Leeds.

The Lady in the Van er basert på hans erfaringer med en landstryker kalt Miss Shepherd som bodde i Bennetts oppkjørsel i flere forskjellige forfalne husvogner i mer en femten år. Et hørespill med samme tittel ble sendt på BBC Radio 4, med skuespilleren Maggie Smith i rollen som Miss Shepherd og Alan Bennett som spilte seg selv. Maggie Smith spiller den samme rollen i filmen The Lady in the Van, som hadde premiere i 2015. I filmen er det skuespilleren Alex Jennings som spiller rollen som forfatteren.[7]

Oscar-nominering

[rediger | rediger kilde]

1994 skrev Bennett filmmanus til sitt framgangsrike hørespill The Madness of George III, 1991. Filmen har samme navn som hørespillet The Madness of King George. Filmen fikk Oskarnomineringer blant annet nominering for Bennetts manus og for Nigel Hawthornes og Helen Mirrens fremføring

Bennetts hørespill, The History Boys vant tre Laurence Olivierpriser i februar 2005, for beste nye hørespill, beste skuespiller (Richard Griffiths) og beste regissør, (Nicholas Hytner). Det har også vunnet Critics' Circle Theatre Awards og Evening Standards pris for beste skuespillere og beste hørespill.

The History Boys fikk også seks Tonypriser på Broadway, blant annet for beste teateroppsetning, beste hovedrolle i et hørespill (Richard Griffiths), beste kvinnelige skuespiller i et hørespill (Frances de la Tour) og beste teaterregi (Nicholas Hytner).

En filmversjon av The History Boys hadde premiere i Storbritannia i 2006.

I september 2005 avslørte Bennett at han 1997 var blitt behandlet for kreft, som nå var kommet tilbake. Han hadde begynt på Untold Stories (utgitt i 2005) med tanke på at den skulle gis ut posthumt. Kreften bedret seg. I de selvbiografiske tekstene som omfatter en stor del av boken skriver Bennett for første gang om sin homoseksualitet.[7]

I 2008 donerte Bennett sitt arkiv med arbeidsmateriale, upubliserte manuskript, dagbøker og bøker til Bodleian Library.

  • 1980: Long Shot
  • 1985: Dreamchild
  • 1986: The Secret Policeman's Ball
  • 1982: The Secret Policeman's Other Ball
  • 1986: A Private Function
  • 1987: Pleasure At Her Majesty's
  • 1987: Prick Up Your Ears
  • 1987: Little Dorrit
  • 1994: Wind in the Willows (animasjonsfilm)
  • 1995: Parson's Pleasure
  • 1995: The Madness of King George (filmmanus basert på hans eget teaterstykkeThe Madness of George III)
  • 2006: The History Boys (filmmanus basert på hans eget teaterstykke med samme tittel)[8]
  • 2015: The Lady in the Van[7]

Bibliografi

[rediger | rediger kilde]
  • 1962: Beyond the Fringe (sammen med Peter Cook, Jonathan Miller og Dudley Moore). London: Souvenir Press (utgitt på nytt i New York av forlaget Random House i 1963)
  • 1969: Forty Years On. London: Faber
  • 1972: Getting On. London: Faber
  • 1973: Habeas Corpus. London: Faber
  • 1978: The Old Country. London: Faber
  • 1980: Enjoy. London: Faber
  • 1981: Office Suite. London: Faber
  • 1982: Objects of Affection. London: BBC Publications
  • 1984: A Private Function. London: Faber
  • 1985: Forty Years On; Getting On; Habeas Corpus. London: Faber
  • 1985: The Writer in Disguise. London: Faber
  • 1987: Prick Up Your Ears: The Film Screenplay. London: Faber
  • 1987: Two Kafka Plays. London: Faber
  • 1988: Talking Heads. London: BBC Publications (utgitt på nytt i New York av forlaget Summit i 1990)
  • 1989: Single Spies. London: Faber
  • 1990: Single Spies and Talking Heads. New York: Summit
  • 1989: The Lady in the Van
  • 1990: Poetry in Motion
  • 1991: The Wind in the Willows. London: Faber
  • 1991: Forty Years On and Other Plays. London: Faber
  • 1992: The Madness of George III. London: Faber
  • 1992: Poetry in Motion 2
  • 1994: Writing Home (memoarer og essayer). London: Faber[8]
  • 1995: The Madness of King George (filmmanus)
  • 1999: Father ! Father ! Burning Bright (prosaversion av manuset til TV-filmen Intensive Care)
  • 2000: The Laying on of Hands (fortellinger)
  • 2001: The Clothes They Stood Up In
  • 2005: Untold Stories (selvbiografi og essayer), London, ISBN 0-571-22830-5
  • 2007: The Uncommon Reader, London
  • 2009: A Life Like Other People's (erindringer), London
  • 2016: Keep On Keeping On (dagboknotater i utvalg)[8]

Utgitt på norsk

[rediger | rediger kilde]
  • En uvanlig leser (The Uncommon Reader) Oversatt av Ragnfrid Stokke ble utgitt i 2008

Priser og utmerkelser

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 119201224, besøkt 13. august 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000026909, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Babelio, Babelio forfatter-ID 20434[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id bennett-alan, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Brockhaus Online-Enzyklopädie-id bennett-alan[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ www.bodleian.ox.ac.uk[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b c d «Alan Bennett: ‘I didn’t see the point of coming out'». the Guardian (på engelsk). 31. oktober 2015. Besøkt 22. oktober 2021. «His new film, The Lady In The Van, is about the extraordinary figure of Miss Shepherd, who for 15 years, from 1974-89, made her home in a van parked in the driveway of the house where he used to live, a few streets from his current home in Camden Town. Bennett himself is played by Alex Jennings, who is seen at various points stabbing ineffectually with two fingers at a manual typewriter. (---) Bennett portrays his fellow performers in Beyond The Fringe (Peter Cook, Jonathan Miller and Dudley Moore, with whom he made his breakthrough on Broadway in 1962) as larger, more vivid figures; he, in his own accounts, tends to be waiting in the wings nervously while the audience laughs itself silly at Cook’s jokes.» 
  8. ^ a b c «Alan Bennett | Biography, Plays, & Facts». Encyclopedia Britannica (på engelsk). Besøkt 22. oktober 2021. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]