Jonathan Miller

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Jonathan Miller
Jonathan Miller appearing on "After Dark", 3 September 1988.jpg
Født21. juli 1934[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
LondonRediger på Wikidata
Død27. november 2019[5][3]Rediger på Wikidata (85 år)
LondonRediger på Wikidata
Far Luis MontiRediger på Wikidata
Utdannet ved University of Cambridge (–1956)[6], University College London, St John's College, University of Cambridge (–1960)[6], University of Birmingham (–1960)[6]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse
7 oppføringer
Skuespiller, skribent, teaterregissør[7], lege[6], TV-programleder, nevrolog, filmregissørRediger på Wikidata
Nasjonalitet StorbritanniaRediger på Wikidata
Medlem av American Academy of Arts and Sciences, Royal College of PhysiciansRediger på Wikidata
Utmerkelser
7 oppføringer
Laurence Olivier Award, kommandør i den britiske imperieorden (1983)[7], Albert-medaljen (1990)[7], Fellow of the Royal College of Physicians of London (1997)[7], Fellow of the Linnean Society of London (2006–)[6], Knight Bachelor (2002)[7], Fellow of the Royal College of Physicians of Edinburgh (1998)[7]Rediger på Wikidata

Jonathan Wolfe Miller (født 21. juli 1934, død 27. november 2019) var en britisk teater- og operaleder, skuespiller, forfatter, programleder (TV), humorist og lege.

Etter at han studerte medisin og spesialiserte seg i nevrologi sent på 1950-tallet, ble han tidlig i 1960-åra kjent for sin rolle i komedien Beyond the Fringe. Der spilte han sammen med Peter Cook, Dudley Moore og Alan Bennett. Han begynte å regissere operaer i 1970-åra, og har siden blitt en av verdens ledende operasjefer med flere klassiske produksjoner på sin merittliste. Hans best kjente produksjon er antagelig en oppsetning av Rigoletto i mafia-stil, som er plassert i 1950-åras Little ItalyManhattan. I de første åra til National Theatre var han assisterende direktør der, og ledet senere Old Vic Theatre. Som forfatter/programleder av mer enn et dusin BBC-dokumentarer er han blitt en velkjent fjernsynpersonlighet, både i Storbritannia og USA.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Tidlig liv[rediger | rediger kilde]

Miller vokste opp i St John's Wood, London, i en veletablert jødisk familie. Hans far, Emanuel (1892–1970) var militærlege og psykiater i Harley House. Han led av alvorlig revmatisme. Hans mor, Betty Miller (født Spiro) var forfatter (noveller og biografi). Søsteren Sarah (død 2006) arbeidet i fjernsynet i mange år og aktivt troende jøde, mens broren Jonathan Miller selv var ateist, og unnvek religion. Han ble utdannet ved Taunton School[8] og St Paul's School, London[9] hvor han tidlig utviklet en (og livslang) interesse i biologi. Miller studerte naturvitenskap og medisin ved St John's College, Cambridge (MB BCh, 1959), hvor han var medlem av Cambridge Apostles før University College, London. Mens han studerte medisin, ble Miller involvert i Cambridge Footlights som han omtalte omtales i Out of the Blue (1954) og Between the Lines (1955). Han fikk gode kritikker for begge, og spesielt for sin opptreden. Dette førte til at han senere opptrådte i flere radio og TV-show mens han fortsatte studerte. Disse opptredener omfattet Saturday Night on the Light, Tonight og Sunday Night at the London Palladium. Han tok legeeksamen i 1959 og hadde turnustjeneste i to år ved blant annet Central Middlesex Hospital.

1960-tallet og Beyond the Fringe[rediger | rediger kilde]

Miller hjalp til med å skrive og produsere en musical Beyond the Fringe, som fikk premiere på festspillene i Edinburgh i august 1960. Dette fremmet, ikke bare hans, men også karrieren til Alan Bennett, Peter Cook og Dudley Moore. Miller tok farvel med dette show kort tid etter at han flyttet fra London til Broadway i 1962, og tok over som redaktør og programleder for BBCs flaggskip, kunstprogramet Monitor i 1965. Alle alle disse oppnevnelser var klare invitasjoner. Oppnevnelsen til Monitor kom fordi Miller hadde kontaktet Huw Wheldon om å få delta i BBCs opplæringsprogram.. Wheldon forsikret ham om at han ville «pick it up as he went along».[klargjør]

Millers første erfaring i å lede et en-manns show var John Osbornes, hvis Under Plain Cover som han ledet i 1962.[10] I 1964 ledet han The Old Glory av den amerikanske poet Robert Lowell i New York City. Det var den første oppsetning produsert ved American Place Theatre med Frank Langella, Roscoe, Lee Brown og Lester Rawlins. stykket vant fem Oscar. Stykket vant også Obie Awards i 1965 inklusive en pris for "Best American Play" så vel som pris til Langella, Brown og Rawlins.[11][12][13][14]

Han skrev, produserte og ledet en TV-versjon av Alice in Wonderland (1966) for BBC. Han fulgte denne gang med Whistle and I will Come to You (1968) med Michael Hordern, en fjernsynsoppføring av M.R. James' spøkelseshistorie fra 1904 Oh, Whistle, and I will Come to You, My Lad. I 1970 var hans reputasjon i britisk teater slik at han fikk lede National Theatre Companys produksjon av The Merchant of Venice med Laurence Olivier. Han trakk seg senere tilbake som assisterende direktør.

1970-tallet: Medisinens historie og opera[rediger | rediger kilde]

Miller hadde et stipend for å forske medisinens historie ved University College London fra 1970 til 1973. I 1974 begynte han også å lede og produsere opera for Kent Opera and Glyndebourne etterfulgt av en ny produksjon av Figaros bryllup for den engelske nasjonale opera i 1978. Miller hadde blitt en av verdens ledende opera direktører med klassiske prodksjonener, som Rigoletto (i 1975 og 1982) og operetten The Mikado (i 1987).

Miller trakk på sin egen erfaring som lege, forfatter og programleder i BBCs fjernsynsserie The Body in Question (1978),[15] hvilket forårsakeit noen kontroverser da han viste obduksjon av et kadaver. Han var også en tid visepresident for en kampanje som fremmet likhet for Homoseksuelle[16]

1980-tallet: Shakespeare og nevropsykologi[rediger | rediger kilde]

In 1980 ble Miller overtalt til å gå med i det problematiske BBC Television Shakespeare prosjekt (1978–85). Han ble produsent (1980–82) og ledet seks av sendingene selv, startet med et som ble godt mottatt: Taming of the Shrew med John Cleese. Tidlig på 1980-tallet var Miller en populær og hyppig gjest i PBS' program: Dick Cavett Show.

Miller skrev og presenterte BBCs fjernsynsserier og ledsaget de med en bok: States of Mind i 1983 og samme år, ledet han Roger Daltrey som Machbeth, den fredløse helt i BBCs produksjon av John Gays opera-ballade fra 1728. The Beggar's Opera. I 1984 studerte han nevropskologi med Dr. Sandra Witelson ved McMaster University i Hamilton, Ontario, Canada, før han ble forsker i nevropskologi ved University of Sussex følgende år.

1990-tallet[rediger | rediger kilde]

In 1990 skrev og presenterte Miller en felles BBC/kanadisk produksjon med tittelen Born Talking: A Personal Inquiry into Language. Seriennsom var i fire dele så på tilegnelse av språk og kompleksiteten ved å gjengi språket. Miller skrev så og presenterte fjernsynsserien Madness (1991) og Jonathan Miller i Reflection (1998). Serien på fem programmer, Madness gikk på PBS i 1991. Den viste en kort historie om galskap og hadde intervjuer med forskere i psykiatri, kliniske psykiatere og pasienter i terapi.

2000-tallet: Atesmeme og tilbake teater[rediger | rediger kilde]

I 2004 skrev Miller og presenterte en TV-serie om ateisme kalt Atheism: A Rough History of Disbelief (mer vanlig referert til som Jonathan Miller's Brief History of Disbelief) for BBC, kanal Fire. hvor han utforsket røttene til sin egen atesme og undersøkte ateismens historie i verden, holdt ndividuelle samtaler, debatter og diskusjoner i serien som man ikke fant sendetid for ble sendt i en annen serie på seks deler kalt The Atheism Tapes. Han opptådte også i et program i BBC, kanal 2 i februar 2004 kalt What the World Thinks of God. Det ble også ble sendt fra New York. Den originale serie på tre deler ble overført til Public Television i USA fra 4 mai 2007, sponset i fellessap av American Ethical Union American Humanist Association, Center for Inquiry, the HKH Foundation og Institute for Humanist Studies I 2007 ledet Miller The Cherry Orchard ved The Crucible Sheffield, hans første arbeide på britisk scene på ti år. Han ledet også Monteverdis L'Orfeo i Manchester og Bristol og med Der Rosenkavalier i Tokyo og holdt fordrag over hele England i 2007 kalt An Audience with Jonathan Miller hvor han snakket om sitt liv i en time, og så svarte på spørsmål. Han var også kurator ved Imperial War Museum under en utstilling om kamuflasje. Han deltok også ved Royal Society of the Arts i London hvor han diskuterte humour (4. juli 2007) og ved British Library om religion (3. september 2007).

I januar 2009, etter et avbrekk på tolv år returnerte Miller til English National Opera for å lede sin egen produksjonnav La Bohème, notable for dens 1930-talls setting. Samme produksjon ble oppført ved Cincinnati Opera i juli 2010, også ledet av Miller.

2010-tallet[rediger | rediger kilde]

Den 15. september 2010 skrev Miller, sammen med 54 andre kjente personer under på et åpent brev som ble publisert i The Guardian, hvor de tilkjennega opposisjon ti Pave Benedict XVI's statsbesøk til UK.[17] I april og mai 2011, dirigerte Miller Verdis La Traviata i Vancouver, Canada,[18] og i februar og mars 2012, Mozarts Cosi fan tutte i Washington D.C.,USA.[19]

Personlig liv[rediger | rediger kilde]

Miller giftet seg med Helen Rachel Collet i 1956. De fikk to sønner og en datter.[20] Han bor i Camden North London.

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

  • Æres-Tony (1963), med motspillerne Alan Bennett, Peter Cook og Dudley Moore, «for their brilliance which has shattered all the old concepts of comedy» i musikalrevyen Beyond the Fringe.
  • Distinguished Supporter, British Humanist Association.
  • Honorary Associate, National Secular Society.
  • Honorary Fellow, University College London.
  • Honorary Fellow, Royal College of Art.
  • Associate member, Royal Academy of Dramatic Art.
  • Honorary Fellow, St John's College, Cambridge (1982).
  • Honorary Fellow, Royal College of Physicians (London and Edinburgh).
  • Honorary D.Phil., University of Cambridge.
  • Commander of the Order of the British Empire (CBE; 1983).
  • Nomination: Best Director Tony Award (1986), for his revival of O'Neill's Long Day's Journey into Night.
  • Knight Bachelor (2002), for services to music and the arts.
  • Nominated artist of honour at Bornholm thanks to his instruction in Rønne Theater (Opera Island Bornholm; 2003).
  • Foreign Member, American Academy of Arts and Sciences.
  • President, Rationalist Association (2006–present)[21]
  • Lifetime Achievement Award, Medical Journalists' Association

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Bøker[rediger | rediger kilde]

Norsk oversettelse[rediger | rediger kilde]

  • Darwin for begynnere oversatt av Dag Biseth utgitt 1997, originalens tittel: Darwin for beginners

Diskografi[rediger | rediger kilde]

Skuespiller[rediger | rediger kilde]

  • Bridge On the River Wye (1962 Parlophone LP; som American Announcer, American G.I., American Lieutenant, British Sergeant)

Filmografi[rediger | rediger kilde]

Skuespiller[rediger | rediger kilde]

  • Beyond the Fringe (1964), TV version.
  • One Way Pendulum (1964)
  • Sensitive Skin (as "Dr Cass", 2 episodes, 2005) [22]

Director[rediger | rediger kilde]

  • Alice in Wonderland (1966; BBC television drama; Also writer and producer; Provides commentary track on DVD version)
  • Whistle and I'll Come to You (1968; BBC television drama).
  • BBC Television Shakespeare[23] (1978–85):
    • The Taming of the Shrew (1980), starring John Cleese.
    • Timon of Athens (1981), starring Jonathan Pryce.
    • Antony and Cleopatra (1981), starring Colin Blakely.
    • Othello (1981), starring Anthony Hopkins and Bob Hoskins.
    • Troilus and Cressida (1981).
    • King Lear (1982), starring Michael Hordern.
  • The Beggar's Opera (1983; BBC television opera), starring Roger Daltrey and Bob Hoskins.

Presenter-writer[rediger | rediger kilde]

  • Monitor (1962; also editor)
  • The Zoo in Winter (1969), BBC, directed by Patrick Garland
  • The Body in Question (1978–79), 13 episodes
  • Equinox - Prisoner of Consciousness (1986)
  • Born Talking: A Personal Inquiry into Language (1990)
  • Madness (1991).
  • Equinox - Moving Pictures (1991)
  • Jonathan Miller's Opera Works (1997), 6 episodes
  • Jonathan Miller on Reflection (1998)
  • Absolute Rubbish with Jonathan Miller (2004)
  • Atheism: A Rough History of Disbelief (2004)
  • The Atheism Tapes (2004)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Jonathan-Wolfe-Miller, besøkt 9. oktober 2017
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 6. mai 2014
  3. ^ a b Munk's Roll, oppført som Sir Jonathan Wolfe Miller, Munk's Roll ID sir-jonathan-wolfe-miller
  4. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id miller-jonathan
  5. ^ «Jonathan Miller death: Celebrated British theatre director and writer dies aged 85»
  6. ^ a b c d e minutes of the 218th Anniversary Meeting of the Linnean Society
  7. ^ a b c d e f Who's Who, Who's Who UK ID U27520
  8. ^ Bassett, Kate (2012). In Two Minds: a Biography of Jonathan Miller. Oberon Books. s. 336. 
  9. ^ BBC profile "14 June 2002 "Miller: Master of all trades"
  10. ^ Heilpern, John, John Osborne: A Patriot for Us, 2007, Random House, pp.287.
  11. ^ Revival Article in Playbill Arkivert 29. januar 2012 hos Wayback Machine.
  12. ^ Publisher's play synopsis
  13. ^ Obie Awards for 1965
  14. ^ «American Place Theatre History». Arkivert fra originalen 17. august 2016. Besøkt 9. august 2015. 
  15. ^ Closing Credits
  16. ^ Mal:Cit news
  17. ^ «Letters: Harsh judgments on the pope and religion». The Guardian. London. 15. september 2010. Besøkt 16. september 2010. 
  18. ^ «Jonathan Miller's version of La Traviata is Verdi without the vulgarity». Vancouver, Canada. 28. april 2011. Besøkt 30. april 2011. 
  19. ^ . Washington D.C., USA. 23. februar 2012 http://www.kennedy-center.org/events/?event=OMOSB. Besøkt 23. februar 2012. 
  20. ^ Who's Who 2009
  21. ^ Editors (5. september 2006). «Viva el Presidente». New Humanist Newsletter (#72). Arkivert fra originalen 7. desember 2008. Besøkt 2. september 2008.  Arkivert 7. desember 2008 hos Wayback Machine.
  22. ^ Additionally, Miller was considered for the movie roles of Jim Dixon in Luck Jim (1957) and Fagin in Oliver! (1968).
  23. ^ Produced 12 plays, directed 6.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]