Hopp til innhold

Alain Resnais

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Alain Resnais
FødtAlain Pierre Marie Jean Georges Resnais
3. juni 1922[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Vannes[5][3][6][7]
Død1. mars 2014[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (91 år)
Neuilly-sur-Seine[3]
BeskjeftigelseFilmregissør, manusforfatter, filmklipper, filmfotograf, skuespiller, filmprodusent, regissør Rediger på Wikidata
Utdannet vedInstitut des hautes études cinématographiques[8]
Cours Simon
EktefelleFlorence Malraux (1969)
Sabine Azéma (19982014) (bryllupssted: Scarborough)[9]
NasjonalitetFrankrike[10][11]
GravlagtCimetière du Montparnasse
Utmerkelser
15 oppføringer
Gulløven (1961) (for verk: I fjor i Marienbad)
United Nations Awards (1961) (for verk: Hiroshima, min elskede)
Sutherland Trophy (1963) (for verk: Muriel)
Prix Louis-Delluc (1966) (for verk: The War Is Over)
César-prisen for beste regissør (1978) (for verk: Providence)
César-prisen for beste film (1978) (for verk: Providence)
Æres-César (1981) (vinner: Marcel Pagnol)
David Luchino Visconti (1987)
Prix Louis-Delluc (1993) (for verk: Smoking/No Smoking)
César-prisen for beste regissør (1994) (for verk: Smoking/No Smoking)
César-prisen for beste film (1994) (for verk: Smoking/No Smoking)
Prix Louis-Delluc (1997) (for verk: En velkjent melodi)
César-prisen for beste film (1998) (for verk: En velkjent melodi)
European Film Academy Critics Award (2007) (for verk: Private Fears in Public Places, tema for: 20th European Film Awards)[12]
Jean-Le-Duc award

Alain Resnais (født 3. juni 1922, død 1. mars 2014) var en fransk filminstruktør. Ikke minst hans tidlige filmer er forbundet med den nye franske bølge.

Alain Resnais var aktiv som filminstruktør fram til sin død i 2014 i en alder av 91 år. Hans siste film var Aimer, boire et chanter som hadde premiere i Frankrike den 26. mars 2014.

Resnais filmer dreide seg lenge rundt temaene tid og minne, men på slutten av 70-tallet skjedde det et tematisk sporskifte: Livslinjer som krysset hverandre ble stadig viktigere, det samme ble dagdrøm og virkeligheten som teater og iscenesettelse av egen tilværelse, livsløgn og selvbedrag. Resnais er en vesentlig filmskaper ikke minst fordi han tematiserer alle livets sider og sjangernivåer. Han er en intellektuell som ikke er redd for å ta upopulære refrenger på alvor - en realist som stadig har døren på gløtt til surrealismen.

Arnstein Bjørkly[13]

Filmografi

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Who's Who in France, Who's Who in France biografi-ID 7349[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c d Fichier des personnes décédées mirror, Fichier des personnes décédées ID (matchID) 9JJIkM47xVDr, besøkt 21. juli 2023[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000009773, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ www.theyshootpictures.com[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ www.kviff.com[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ francearchives.fr[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ www.gala.fr[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ Museum of Modern Arts online samling, MoMA kunstner-ID 32354, besøkt 4. desember 2019[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ www.nytimes.com[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ arkiv-URL web.archive.org, www.europeanfilmacademy.org, besøkt 31. desember 2019[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ Bjørkly, Arnstein: Liv og død. Le Monde diplomatique, september 2014.
  14. ^ Guri Kulås (18. februar 2016). «Holocaust 1». Klassekampen: 30. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]