Livet er en roman

Livet er en roman
orig. La vie est un roman
	Generell informasjon
Utgivelsesår	1983
Prod.land	Frankrike
Lengde	110 min.
Språk	fransk
	Bak kamera
Regi	Alain Resnais
Produsent	Philippe Dussart
Manusforfatter	Jean Gruault
Sjeffotograf	Bruno Nuytten
	Eksterne lenker
	IMDb

Livet er en roman (originaltittel: La vie est un roman) er en fransk spillefilm fra 1983, regissert av Alain Resnais.

Handling[rediger | rediger kilde]

Filmen fletter sammen tre historier som utspiller seg i det samme skogområdet i Ardennes, men i ulike epoker.

Den eldste historien foregår i middelalderen. En konge blir drept av en rival, men hans lille sønn blir reddet av barnepiken sin. Gutten vokser opp og dreper en drage, redder en jomfru, og gjenerobrer sitt tapte kongerike. Hans kongstanke er at kjærlighet og lykke skal råde i riket hans.

En annen av historiene foregår i 1914. Den rike grev Forbek kunngjør for sine venner at han vil bygge et overdådig slott, der han vil bo sammen med sin utkårede Livia. Men kort tid etter bryter første verdenskrig ut, og Forbeks planer faller i grus. Livia gifter seg med Raoul, som er offiser i hæren. Men i 1920 har byggeprosjektet kommet så langt at Forbek kan ta imot sine venner i sitt nye slott. Han oppfordrer dem til å delta i et eksperiment: ved å drikke en trylledrikk vil alle deres plager og bekymringer fordufte, men de vil også glemme alt de har opplevd så langt i livet. Til gjengjeld vil de gjenoppstå som nye mennesker, som er kapable til å leve videre i fullkommen harmoni. Alle gjestene bortsett fra Livia går med på forslaget. Hun bare later som om hun drikker, og iakttar resten av selskapet mens de inntar trylledrikken. Så blir hun klar over at eksperimentet har kostet Raoul livet, og hun går kraftig ut mot Forbek, som blir knust når han skjønner at hun aldri vil bli hans.

Den siste historien foregår på 1980-tallet, det vil si i filmens samtid. Forbeks gamle slott har blitt til Institut Holberg, en progressiv skole der det også utdannes lærere. En konferanse om pedagogikk samler en rekke delegater, deriblant arkitekten Walter Guarini, som har viet sitt virke til utopiske prosjekter; den amerikanske antropologen Nora Winkle; den jordnære læreren Elisabeth Rousseau, som arbeider på en skole ute i provinsen, og instituttets egen Roger Dufresne, som er ekspert på barns lek. Konferansen ledes av Georges Leroux, som har som mål at alle deltagerne skal samle seg om et felles ideal for utdannelsen av neste generasjon. Det blir en strek i regningen for ham at Elisabeths innlegg om hvordan hun legger opp undervisningen utløser opphetet diskusjon blant de øvrige deltagerne. Nora har på sin side hatt en hemmelig plan om å få Georges og Elisabeth til å falle for hverandre. Forsøkene hennes på å nå dette målet resulterer i det totalt motsatte - de to kan ikke fordra hverandre. Til slutt går hele konferansen i oppløsning.