Al-Walīd I

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Myhter fra kalif Al-Walid Is regjeringstid, funnet i Sistan.

Al-Walīd ibn ʿAbd al-Malik (arabisk: الوليد بن عبد الملك; født 668, død 23. februar 715 e.Kr. i Damaskus) var den sjette kalifen av umayyadekalifatet fra 705 til 715. Som sin far ʿAbd al-Malik var han en effektiv hersker som utviklet et velferdssystem med sykehus og institusjoner for utdannelse og kultur. Han sørget også for at riket hadde et effektivt militærvesen, og det var i hans regjeringstid at muslimene erobret det vestlige Nord-Afrika fra Det bysantinske riket og først invaderte Den iberiske halvøy, og slik utvidet det tidlige kalifatet til dets største utstrekning.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

l-Walīd var sønn av Abd al-Malik ibn Marwan og hans hustru, som kom fra den sentralarabiske region Najd.

Kalifat[rediger | rediger kilde]

Al-Walid ibn Abd al-Malik tiltrådte den 8. oktober 705 kalifatet som etterfølger av sin far, Abd al-Malik (685–705). I hans regjering ble umayyadenes grep om makten ytterligere befestet, delvis på grunn av at kalifen kunne fortsette å støtte seg på farens erfarne og dyktige stattholdere, som for eksempel Hadjdjadj ibn Jusuf.

Under al-Walid nådde kalifatet sin største geografiske uttstrekning. I vest strakk det seg helt til Maghreb og under Tariq ibn Ziyad ble erobringen av Det vestgotiske rike innledet i 711. I øst klarte han å underkaste seg Sindh og Indus-dalen ved Muhammad ibn al-Qasim (711) og dessuten Transoxania ved Qutaiba ibn Muslim (fra 712). Man klarte å sikre seg i Kaukasusområdene mot khasarenes angrep (711–713), og oppnådde også militære fremganger mot Det bysantinske rike. Al-Walid forberedte dessuten et felttog mot selve Konstantinopel, men det kunne ikke settes i gang før under hans etterfølger Sulaymān ibn ʿAbd al-Malik (715–717).

For pilegrimer og reisende sørget han for å anlegge av en rekke veier, fremfor alt mot Mekka, med brønner, herberger og hospitser. Under han ble Umayyademoskeen i Damaskus bygd; dette var islams største sakralbygg (707–715). Han lot også utvide Profetmoskeen i Medina (707). Antagelig var det i hans regjeringstid at al-Aqsa-moskeen i Jerusalem ble ferdig, en gang mellom 706 og 717.

Denne omfattende byggevirksomheten innebar imidlertid store belastninger på befolkningendar. Bare byggingen av Umayyademoskeen i Damaskus skal ha kostet 5,6 millioner golddirham.

Al-Walid døde den 23. februar 715.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Heinz Halm (utg.), (begründ. von Ulrich Haarmann): Geschichte der arabischen Welt. 3. erweiterte Auflage. Verlag C. H. Beck, München 1994, ISBN 3-406-38113-8, (Beck's historische Bibliothek).
  • Julius Wellhausen: Das Arabische Reich und sein Sturz. Reimer, Berlin 1902, (Nachdruck: 2. unveränderte Auflage. de Gruyter, Berlin 1960).


Forgjenger:
 ʿAbd al-Malik 
Umayyad Flag.svg
Umayyadekalif

(705715)
Etterfølger:
 Sulaymān ibn ʿAbd al-Malik