Hišām ibn ʿAbd al-Malik

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Siria (damasco), califfo hisham, dirhem omayyade, 724-743.JPG

Hišām ibn ʿAbd al-Malik (arabisk: هشام بن عبد الملك; født 691, død 6. februar 743 AD/71-125 AH) var den tiende kalifen av Umajjadekalifatet fra 724 til 743. Hišām var oppkalt etter sin mors far. Da den eldre broren, kalif Yazīd II, døde i 724 arvet han et rike med utallige problemer. Til tross for dette kom hans styre til å bli effektivt, og han klarte å holde sammen Umajjaderiket som en politisk enhet. Hans styre ble langvarig og effektivt, og noen av reformene igangsatt av ʿUmar II fikk nytt liv.

Hišām måtte hanskes med en rekke opprør mot sitt styre, og det var også under Hišām at umajjadene led nederlag mot frankerne i slaget ved Poitiers i 732. Til tross for militære suksesser mot berberske opprørere i Nord-Afrika, mot Zayd ibn ʿAlī og så langt øst som i India, var suksessen mot Det bysantinske riket blandet og hans styrker presset tilbake i Kaukasus og Sentral-Asia, og abbasidene økte stadig sin makt.


Forgjenger:
 Yazīd II 
Umajjadenes flagg
Umajjadekalif

(724743)
Etterfølger:
 Al-Walīd II