Ibrāhīm ibn al-Walīd

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Ibrāhīm ibn al-Walīd (arabisk: ابراهيم بن الوليد; død 745 eller 750 AD) var den trettende kalifen av Umayyadekalifatet. Ibrāhīm hersket bare i en kort periode i 744 før han abdiserte og gikk i skjul ut av frykt for politiske motstandere. Hans korte regjeringstid og ikke-fullstendige anerkjennelse førte til at aṭ-Ṭabarī skrev at han ikke lyktes i å bli kalif, samtidig som han også skrev at Ibrāhīm som kalif utnevnte ʿAbd Allah ibn ʿUmar som Iraks guvernør.

Ibrāhīm var blitt utpekt til arving av sin bror Yazīd III. Marwān ibn Muḥammad valgte å ikke motsette seg Yazīd, og selv om han siden ga sin lojalitet til Yazīd fortsatte han med å fremme sin egen ambisjon. Ibrāhīm ba om og fikk Marwāns personlige forsikring om sin egen sikkerhet, og sammen med Marwān dro han til den tidligere kalif Hišām ibn ʿAbd al-Maliks residens i Rusafah i Syria.


Forgjenger:
 Yazīd III 
Umayyad Flag.svg
Umayyadekalif

(744744)
Etterfølger:
 Marwān II