Aksjeloven
| Aksjeloven | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Type | Lov | ||
| Virkeområde | Norge | ||
| I kraft | 1. januar 1999 | ||
| Formål | Aksjeselskaper | ||
| Målform | norsk | ||
| Nettside | lovdata.no | ||
Aksjeloven (lov om aksjeselskaper av 13. juni 1997 nr 44, forkortet «asl.») er en norsk lov som regulerer dannelse, styring og andre forhold vedrørende aksjeselskaper. Loven erstattet lov av 4. juni 1976 nr. 59 om aksjeselskaper.
Den er nært relatert til allmennaksjeloven av 1997 som regulerer de samme forhold for allmennaksjeselskap. De to lovene har i grove trekk lik oppbygging og felles lovforarbeider.
Loven medvirker til at norsk rett er i samsvar med de EU-direktiver som Norge er forpliktet å holde etter EØS-avtalen.[1]
Historikk
[rediger | rediger kilde]Sammen med allmennaksjeloven erstatter loven lov av 4. juni 1976 nr. 59 om aksjeselskaper. Før dette gjaldt lov av 6. juli 1957 nr. 4 om aksjeselskaper, og før dette lov av. 19. juli 1910 nr. 1 om aktieselskaper og kommanditaktieselskaper.[1]
Aksjeloven og ansattes medbestemmelsesrett
[rediger | rediger kilde]De ansattes medbestemmelse i aksjeselskaper foregår gjennom representasjon i bedriftsforsamlingen og styret i større aksjeselskaper. Aksjeselskaper med flere enn 200 ansatte skal som hovedregel ha bedriftsforsamling.[2]
Bedriftsforsamlingen kontrollerer styret og uttaler seg om styrets forslag til regnskap. Bedriftsforsamlingen har også avgjørende myndighet ved viktige beslutninger, som omlegginger av selskapets drift eller store investeringer.
Aksjeloven gir også ansatte i mindre selskaper (færre enn 30 ansatte) uten bedriftsforsamling rett til å kreve å være representert i selskapets styre som medlem eller observatør.[3]
Handleplikten
[rediger | rediger kilde]Aksjeloven § 3-5 pålegger styret i et AS eller ASA en handleplikt når selskapets egenkapital ikke lenger er forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten i selskapet.
Handleplikten innebærer at styret straks skal behandle saken, samt at styret skal innkalle til generalforsamling innen rimelig tid. Innenfor dette tidsrommet skal styret i selskapet klarlegge og vurdere selskapets stilling. Dersom de økonomiske vanskelighetene kan regnes som forbigående, eller styret er i stand til å bedre de økonomiske forholdene innen rimelig tid, kan styret likevel unnlate å innkalle generalforsamlingen ved å henvise til at selskapets egenkapital er forsvarlig.
Hvis det avholdes en generalforsamling, må styret redegjøre for selskapets økonomiske stilling, herunder årsaken til at egenkapitalen og likviditeten ikke er forsvarlig, og om framtidsutsiktene. I tillegg må styret fremme forslag til hvordan egenkapitalen kan styrkes, eventuelt om selskapets virksomhet bør avvikles.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Mads Henry Andenæs (2009). Aksjeselskaper & allmennaksjeselskaper (2 utg.). s. 7-8. ISBN 978-82-997439-0-7.
- ^ Justis og Politidepartementet (13.06.1997). «Aksjeloven: § 6-35. Bedriftsforsamling» (web) (på norsk). Lovdata. Besøkt 21. mai 2011.
- ^ Justis og Politidepartementet (13.06.1997). «Aksjeloven: § 6-4. Ansattes rett til å velge styremedlemmer» (web) (på norsk). Lovdata. Besøkt 21. mai 2011.