Norsk rett

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Norsk rett viser til de gjeldende rettsregler i Norge. Av høyest rang, dvs. «lex superior», i norsk rett er Norges Grunnlov av 17. mai 1814 samt konstitusjonell sedvanerett. Norsk rett følger den kontinentale rettstradisjon (civil law).

Historie[rediger | rediger kilde]

Den første lov som ble gjort gjeldende for hele landet, var Magnus Lagabøtes landslov, vedtatt av Magnus Lagabøte i 1274, og som var delvis gjeldende i over 400 år. Den eldste loven som fortsatt er delvis i kraft er Kong Christian Den Femtis Norske Lov vedtatt 15. april 1687[1].

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]