Aksel Larsen

Aksel Larsen
Født	5. aug. 1897; Brændekilde
Død	10. jan. 1972 (74 år); Frederiksberg
Beskjeftigelse	Politiker
Embete	Medlem av Folketinget (Folketinget 1932–1935, Østre Storkreds); medlem av Folketinget (Folketinget 1935–1939, Østre Storkreds); medlem av Folketinget (Folketinget 1939–1943, Østre Storkreds); medlem av Folketinget (Folketinget 1943–1945, Østre Storkreds); medlem av Folketinget (Folketinget 1945–1947, Østre Storkreds); medlem av Folketinget (Folketinget 1947–1950, Østre Storkreds); medlem av Folketinget (Folketinget 1950–1953, Østre Storkreds); medlem av Folketinget (Folketinget april–september 1953, Østre Storkreds); medlem av Folketinget (Folketinget 1953–1957, Østre Storkreds); medlem av Folketinget (Folketinget 1960–1964, Østre Storkreds); medlem av Folketinget (Folketinget 1957–1960, Østre Storkreds); medlem av Folketinget (Folketinget 1960–1964, Østre Storkreds); medlem av Folketinget (Folketinget 1964–1966, Østre Storkreds); medlem av Folketinget (Folketinget 1966–1968, Østre Storkreds); medlem av Folketinget (Folketinget 1968–1971, Østre Storkreds); medlem av Folketinget (Folketinget 1971–1973, Østre Storkreds, –1972) ;
Utdannet ved	Den internasjonale Lenin-skolen
Parti	Socialistisk Folkeparti; Danmarks Kommunistiske Parti
Nasjonalitet	Kongeriket Danmark
Gravlagt	Fredens Kirkegård
	Aksel Larsen på Commons

Aksel Larsen (født 5. august 1897 i Brændekilde, Odense, død 10. januar 1972 på Frederiksberg) var en dansk politiker, først sosialdemokrat, så kommunist i 1920 og siden stifter av Socialistisk Folkeparti (SF) i 1959.

Aksel Larsen ble født i 1897 som sønn av skomaker Lars Larsen og hustru Erengodt, født Nielsen. Han vokste opp i Brændekilde, et sogn som siden er blitt en forstad til Odense i en barneflokk på ni.

Han var det eneste av barna som fikk realeksamen. Måneden etter at han hadde fått sin realeksamen, begynte han som elev ved de Sydfyenske Jernbaner, hvor han etter endt utdannelse ble ansatt som trafikkassistent i april 1917 ved Årslev Station. Han ga imidlertid opp denne stillingen og flyttet i mai 1918 til København.

Han flyttet inn på et lite kvistværelse på Istedgade. Han tjente sine penger som visergutt og meldte seg inn i det sosialdemokratiske partiet.

Aksel Larsen deltok i de voldsomme demonstrasjonene på Grønttorvet (nå Israels Plads) i november 1918. Han opptrådte som folketaler i 1920 under påskekrisen og ble etterhvert mer radikal i sine synspunkter. Da sosialdemokratene og Landsorganisasjonen i Danmark inngikk forlik ble det for mye for Aksel Larsen. Han meldte seg ut av partiet og meldte seg inn i det nystiftede Danmarks Kommunistiske Parti (som siden skiftet navn til Danmarks Kommunistiske Parti, DKP).

Den 9. oktober 1931 holdt Aksel Larsen sin berømte «robådstale» fra robåden «Rosa» i Frederiksholms Kanal. Båten ble rodd av Carl Metz. Talen var rettet til en gruppe kommunistiske demonstranter.

Ved Folketingsvalget i november 1932 ble Aksel Larsen valgt og ble senere samme år formann for partiet til tross for motstand fra Komintern.

Under okkupasjonen ble Larsen etterlyst av Gestapo da Tyskland invaderte Sovjetunionen. I 1942 var han medstifter av Frit Danmark og den 5. november 1942 ble han tatt og overført til den tyske avdelingen i Vestre Fængsel hvor han ble avhørt i 17 timer – forhørsprotokollen fyller 83 sider. Hva Larsen fortalte er uklart.

Larsen ble den 28. august 1944 overført til særfengselet Zellenbau i konsentrasjonsleiren Sachsenhausen. I april 1945 kom han med De hvite bussene til Sverige, og vendte hjem til Danmark 5. mai om morgenen.

I Regeringen Vilhelm Buhl II («befrielsesregjeringen»), 5. mai – 7. november 1945) ble Aksel Larsen minister uten portefølje.

Den 16. november 1958 ble han og andre ledende kommunister ekskludert etter å ha kritisert kommunismen og Sovjetunionen etter oppstanden i Ungarn i 1956. Det førte til dannelsen av Socialistisk Folkeparti. Den 15. februar 1959 holdt partiet sitt stiftelsesmøte. Grunnlaget skulle være en dansk, demokratisk sosialisme. Ved det følgende folketingsvalget ble SF valgt inn med 11 mandater og kommunistene røk ut. Aksel Larsen døde 10. januar 1972.

Den 30. juni 2005 ble det avslørt i en rapport om Danmark under den kalde krigen, utgitt av Dansk Institut for Internationale Studier (DIIS), at Aksel Larsen fra november 1958 til mai 1964 holdt møter med representanter for CIA som han bl.a. leverte opplysninger til om Sovjetunionen og de kommunistiske organisasjoner i Danmark.

Aksel Larsen er bisatt på Fredens Kirkegård i Odense.

Referanser

^ ^a ^b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000011484, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Aksel_Larsen^{[Hentet fra Wikidata]}

Litteratur

Kurt Jacobsen, Aksel Larsen – stifteren af SF, Informations Forlag, 2010. ISBN 978-87-7514-262-0
Kurt Jacobsen, Aksel Larsen : en politisk biografi, Vindrose, 1996. ISBN 87-7456-510-9
Jens Kragh & Aksel Larsen, Folkesocialisme : udvalgte taler og artikler 1958-60, SP forlag, 1977. ISBN 87-87574-12-8
Aksel Larsen, Aksel Larsen ser tilbage, Rhodos, 1970. ISBN 87-7496-024-5

Eksterne lenker

Aksel Larsen på leksikon.org
Aksel Larsen på gravsted.dk
Aksel Larsen i Frihedsmuseets modstandsdatabase

[hash-144625042450f170d5d4862f3c4466929461350e-1] Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000011484, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-197b5aa73d8241ac860067d4cae94e0c92b351db-2] Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Aksel_Larsen^{[Hentet fra Wikidata]}

[1]

[2]