Naturmuseum og botanisk hage, Universitetet i Agder
| Naturmuseum og botanisk hage, Universitetet i Agder | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Type | Naturhistorisk | ||
| Etablert | 1828 | ||
| Åpnet | 26. juni 1990 | ||
 Naturmuseum og botanisk hage, Universitetet i Agder 58°09′32″N 8°00′13″Ø | |||
| Nettsted | http://www.naturmuseum.no/, https://www.uia.no/en/natural-museum-and-botanical-garden | ||
Naturmuseum og botanisk hage, Universitetet i Agder (tidligere Kristiansand Museum og Agder Naturmuseum og Botaniske Hage) er det eneste naturhistoriske museet på Sørlandet. Museet ble startet opp i 1828 som en del av Kristiansand katedralskole.
I dag ligger Naturmuseum og Botanisk Hage på Gimle gård, der museet er i uthusbygningen og parken omkring utgjør botanisk hage, mens hovedbygningen på Gimle gård også er et museum, en del av Vest-Agder museet. Museets nåværende utstillingslokaler ble åpnet av daværende Kronprins Harald 26. juni 1990. Naturmuseet ble kåret til Årets museum i Norge i 2001. Museet og hagen er fra 1. juli 2017 en del av Universitetet i Agder.
Utstillinger[rediger | rediger kilde]
Hovedutstillingen er fra tidlig 90-tall, fokus er lagt på Agder-fylkene. Utstillingen "fra istid til nåtid", tar besøkende med fra forrige mellomistid, gjennom siste istid, og frem til i dag. Utstillingen har vektlagt de siste 10 000 årene. Den viser norske dyr i naturtro omgivelser, og mineraler og bergarter som tilhører de ulike periodene.
På tunet foran museet står en bergartutstilling med polerte stein fra Agder.
I tillegg vises aktuelle temautstillinger i begrensede perioder.
Botanisk hage[rediger | rediger kilde]
Botanisk hage består av de levende vitenskapelige samlingene til museet. Det er anlegg både ute og innendørs. Innendørs finnes Norges største samling av sukkulenter, ute er temaene mange og varierte. Den botaniske hagen skal være en kilde til kunnskap, skjønnhetsopplevelser og ikke minst rekreasjon, og omfatter alle grøntarealene på Gimle Gård, til sammen 55 da.
Den botaniske hagen er en av seks botaniske hager i Norge, den omfatter alle grøntområder rundt museet inkludert skogen i området bak museet, og forskjellige plantesamlinger. I hagen er en gammel park i fri engelsk landskapstil, en historisk rosehage, en moderne rosehage, en Sørlandsrosehage med roser hovedsakelig fra Sørlandet, og en historisk rosehage med roser fra hele landet, Tusenårshagen, bartresamling (arboret), busker og trær ved museets parkeringsplass (lignoser), staudebed, gamle georginer[1], peonbed, fjellhage, dam med vannplanter, lynghage og en samling av Rhododendron.
Botanisk hage består også av eksotiske krukkeplanter som rammer inn tunmiljøet, kjøttetende planter, krydderurter, og en naturvennlig hage.
Vitenskapelige samlinger[rediger | rediger kilde]
Naturmuseet forvalter og utvikler vitenskapelige samlinger innen fagområdene botanikk, zoologi og geologi. Samlingene omfatter naturhistoriske objekter som pressede planter og tørkede makroalger, utstoppede eller skinnlagte dyr, samt mineraler og bergarter. Objektene har tilhørende dokumentasjon som gir dem vitenskapelig verdi,
blant annet objektenes opprinnelsessted og funndato. De levende plantene i den botaniske hagen inngår i den botaniske samlingen. Samlingene utgjør tilgjengelig dokumentasjonsmateriale av natur og naturtilstand i Norge generelt, og Agder spesielt. Samlingene er kjernen i virksomheten, og benyttes innen forskning, undervisning og formidling.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Georginer i Norge Arkivert 5. mars 2016 hos Wayback Machine. Naturmuseum.no, hentet 28. november 2012
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]