Agat
| Agat | |||||
|---|---|---|---|---|---|
 Agat | |||||
| Generelt | |||||
| Formel | SiO2 | ||||
| Identifikasjon | |||||
| Farge | Brune bånd | ||||
| Krystalform (habit) | Kryptokrystalinsk silika | ||||
| Krystallsystem | Tetrahedral | ||||
| Kløv | Ingen | ||||
| Brudd | Ujevn | ||||
| Hardhet (Mohs) | 5,5 - 6,5. | ||||
| Glans | Voksaktig | ||||
| Strekfarge | Hvit | ||||
| Tetthet | 2,59 - 2,63 | ||||
| Andre mineraler | |||||
| Liste over mineraler | |||||
Agat er en halvedelsten. Kalsedon-agat finnes i geodeform. En geode blir ofte delt i to, eller delt i tynne flate skiveavskjær. De er ofte polerte eller lakkerte for å fremheve glans når de kjøpes i markedet. Varianter som på engelsk kalles «gemstone» (smykkestein / juvelstein) brukes til smykker. Varmebehandling kan forbedre steinens farger eller klarhet. Agat er ofte tromlet til runde smykkesteiner.
Tromlet dekorstein til hagebruk og tromlet singel blir laget av stein-melet Edelsplitt. Brukes for å bleke asfalt og andre betong varianter i mur, blokk og tillaget stein til ute og inne bruk.
Typer[rediger | rediger kilde]
Det er flere typer agat. På norsk deles de ulike typene inn i kategorier med følgende betegnelser, med angivelse av fargekarakteristikk i kursiv:
- Moseagat
- Sardonyx
- Blå blondeagat
- Jaspis
- Karneol
- Krysopras
- Sarder – gjennomskinnelig brun
- Prasem – lys grønn
- Plasma – mørkegrønn
- Heliotrop/blodstein
Agat er knyttet med kalsedon, som dannes i gassbobler i vulkansk lava. Båndene er nesten fargeløse med skygninger av hvitt, grått, gråblått, brunt, gult, rosa, rødt eller svart. Når de ligger i flate, parallelle lag, kalles det onyx – et navn som også brukes om kremhvit agat, eller når båndene er svarte og hvite. Sardonyx har bånd med sarder, og i blonde-agat er de lyseblå. Moseagat er ikke båndet, men har moseaktig grønn koloritt, med brun geotitt eller svarte manganoksider i kalsedonen.
Kjennetegn[rediger | rediger kilde]
En agat viser ingen krystallflater. Eventuelle krystaller er pseudomorfer av andre mineraler.
Funn i Norge[rediger | rediger kilde]
I Norge er agat funnet på noen få steder:
Kunstig fargede agater[rediger | rediger kilde]
Rosa, grønne, blå, fiolette, røde eller brune agater (agatavskjær) eller tromlede agater i kraftig sterke farger, som man ser til salgs i butikker eller på steinmesser, er kunstig farget. Opprinnelig var de blågrå i fargen. De fleste av dem kommer fra basaltforekomster i Brasil.
Kalsedon trekker lett til seg kunstig fargestoff. Men ikke alle båndene i en agat er like porøse. Derfor kan man se lysere grålige fargetoner i disse agatene; dette er steinens opprinnelige og ekte farge.
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Norsk steinbok: norske mineral og bergartar av Torgeir T. Garmo, Universitetsforlaget, 1995