Agat

Moseagatgemstone

Agat er en halvedelsten. Kalsedon-agat finnes i geodeform. En geode blir ofte delt i to, eller delt i tynne flate skiveavskjær. De er ofte polerte eller lakkerte for å fremheve glans når de kjøpes i markedet. Varianter som på engelsk kalles «gemstone» (smykkestein / juvelstein) brukes til smykker. Varmebehandling kan forbedre gemsteinens farger eller klarhet. Agat er ofte tromlet til runde smykkesteiner.

Agat finnes i typene:

• Moseagat.
• Sardonyx.
• Blå blondeagat.
• Jaspis.
• Karneol.
• Krysopras.
• Sarder. Gjennomskinnelig brun.
• Prasem. Lys grønn.
• Plasma. Mørkegrønn.
• Heliotrop/blodstein.

Agat er knyttet med kalsedon, som dannes i gassbobler i vulkansk lava. Båndene er nesten fargeløse med skygninger av hvitt, grått, gråblått, brunt, gult, rosa, rødt eller svart. Når de ligger i flate, parallelle lag, kalles det onyx – et navn som også brukes om kremhvit agat, eller når båndene er svarte og hvite. Sardonyx har bånd med sarder, og i blonde-agat er de lyseblå. Moseagat er ikke båndet, men har moseaktig grønn koloritt, med brun geotitt eller svarte manganoksider i kalsedonen.

• Kjemisk formel: SiO²
• Sammensetning: Oksid eller silikat.
• Krystallsystem: Tetrahedral.
• Kløv/brudd: Ingen/ujevn.
• Glans/strek: Voksaktig til glans/hvit.
• Hardhet: 5,5 til 6,5.
• Densitet: 2,59-2,63.
• Egenvekt: 2,6.
• Annet:

Kjennetegn: Viser ingen krystallflater. Eventuelle krystaller er pseudomorfer av andre mineraler.

Merk

Kunstig fremstilt agat

Rosa, grønne, blå, fiolette, røde eller brune agater (agatavskjær) eller tromlede agater i kraftig sterke farger, som man ser til salgs i butikker eller steinmesser, er kunstig farget. Opprinnelig var de blågrå i fargen. De fleste av dem kommer fra basaltforekomster i Brasil. Kalsedon trekker lett til seg kunstig fargestoff. Men ikke alle båndene i en agat er like porøse. Derfor kan man se lysere grålige fargetoner i disse agatene som er steinens opprinnelige og ekte farge.