Adynaton

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Adynaton (fra gresk: a-: 'uten', og dynasthai: 'å være mulig', i flertall: adynata) er en talefigur i form av en hyperbol ført ut i et paradoks som gjør det til et umulighetssymbol.

Umulige oppgaver forekommer særlig innenfor folkediktningen, altså i sagn, eventyr, ballader, legender, gåter, ordtak og myter. Adynata var et utbredt litterært og retorisk virkemidel i den klassiske perioden, og er i latin kjent som såkalte impossibilia.

I sagnene om ukyndig bruk av svarteboka, hvor en uforvarende kommer til å løse djevelen, er den eneste måten å redde seg unna å sette den onde til en umulig oppgave, som å øse en fjordarm tom for vann, rette ut et krøllet pubeshår, lage rep av sand, telle sandkorn, hvetekorn eller pulver, ro mot vinden med en båt lastet med tomme tønner, løsne knuter i et fiskenett og så videre

I eventyret om "Manddatteren og Kjærringdatteren" settes de to stesøstrene etter tur til å utføre umulige oppgaver, som å hente vann i et såld (brukt til å riste og rense korn i). Manndattera som lytter til fuglespråket får det råd å kline leire i såldet. Hun klarer dermed likevel til trollkjerringas fortvilelse å bære vann med det redskapet hun har fått utdelt.

Adynata finnes også brukt innenfor skjønnlitteraturen, for eksempel av Henrik Ibsen i dramaet Brand.

  • BRAND kommer tillsyne højere oppe og lytter
  • ... Jeg tænkte mig en mørkrædd Ugle,
  • en Fisk med Vandskrækk. Lydt jeg lo;
  • jeg vilde dem af Mindet smugle,
  • men de hang i med Tand og Klo. – (HIS 5, s. 203.)
  • MODEREN slaar vildt imod ham
  • Byd Ilden skilles fra sin Hede,
  • Sne fra sin Frost, Sjø fra sin Væde!
  • Slaa af! (HIS 5, s. 267.)
  • BRAND
  • ... Byd Helten stryge ud sit Navn
  • og nøje sig med Sejrens Gavn;
  • giv Kejser, Konge, samme Kaar,
  • og se hvad stort du øvet faar.
  • Byd Digteren i Løndom smugle
  • af Buret sine Skjønhedsfugle,
  • saa ingen aner, det var ham,
  • der gav dem Røst og Guldfjærs Bram. (HIS 5, s. 292.)

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Ronald Grambo: "Umulighetssymboler i folketradisjonen" (s. 60-71). Maal og Minne 1963.
  • Martti Haavio: "Omöjlighetssymboler i finsk epik" (s. 73-83). Sed och Sägen 1956.
  • Henrik Ibsens Skrifter [= HIS] 5. Episke Brand. Brand. Peer Gynt. Universitetet i Oslo. H. Aschehoug & Co. (William Nygaard). Oslo 2007. ISBN 82-03-19002-2.
  • Anna Birgitta Rooth: Från lögnsaga till paradis. Acta Universitatis Upsaliensis. Studia Ethnologica Upsaliensia 12. Uppsala 1983. ISBN 91-554-1462-1