Hopp til innhold

Adolf Wermuth

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Adolf Wermuth
Født23. mars 1855[1]Rediger på Wikidata
Hannover[2]
Død11. okt. 1927[1]Rediger på Wikidata (72 år)
Berlin[3]
BeskjeftigelsePolitiker, jurist Rediger på Wikidata
Akademisk gradDoktor nauk i juss
NasjonalitetTyskland
Tysklands finansminister
1909–1912
RegjeringBethmann Hollweg
ForgjengerReinhold von Sydow
EtterfølgerHermann Kühn
Overborgermester i Berlin
1912–1920
ForgjengerMartin Kirschner
EtterfølgerGustav Böß

Adolf Wermuth (født 23. mars 1855 i Hannover, død 11. oktober 1927 i Berlin) var en tysk jurist, embetsmann og politiker (partiløs). Wermuth var sitt lands finansminister fra 1909 til 1912 og overborgermester i Berlin fra 1912 til 1920.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Wermuth var sønn av generalpolitidirektør[4] Karl Georg Ludwig Wermuth; familien var borgerlig med monarkistisk sinnelag.[5] Etter abitur fra Gymnasium Andreanum i Hildesheim studerte han jus ved universitetene i Leipzig, Heidelberg og Göttingen og tok juridisk statseksamen.

Wermuth arbeidet som dommer og hadde ulike stillinger i innenriksdepartementet. Han var tysk representant (rikskommissær) ved Melbourne Centennial International Exhibition i 1888 og verdensutstillingen i Chicago 1893.[6] Etter overleveringen av Helgoland fra Storbritannia til Tyskland i 1890 (Helgoland–Zanzibar-traktaten) ledet han interimsadministrasjonen av øya.[4]

Adolf Wermuth ble første understatssekretær i Reichsschatzamt og deretter fra 1909 statssekretær samme sted (finansminister). Han ble ansvarlig for gjennomføringen av riksfinansreformen utarbeidet av regjeringen Bülow. Wermuth gikk av som finansminister i regjeringen Bethmann Hollweg da hans forslag om forhøyet arveavgift ikke fikk regjeringssjefens tilslutning.[7]

I mai 1912 ble Wermuth valgt av byparlamentet til etterfølger av Martin Kirschner til overborgermester i Berlin. Dette embede innehadde han fra 1. september 1912 til 25. november 1920. Som overborgermester i Berlin grunnla han kommunale elektrisitetsverk og utvidet det underjordiske jernbanesystemet.[8] Da byens vareforsyning for næringsmidler i 1912 fungerte dårlig, lot Wermuth byen kjøpe kjøtt for 12 millioner riksmark. Kjøttvarene ble solgt videre til innbyggerne til kostpris. Han ledet byen ved utvidelsen til Stor-Berlin i oktober 1920.

Adolf Wermuths stilling ble svakere etter revolusjonen i 1918, særlig som følge av de stadige streikene og ytterliggående sosialisters innflytelse i de kommunale organer.[6] Etter elektrikerstreiken i 1920 mistet han støtte fra såvel sosialistisk som borgerlig hold og gikk av som overborgermester etter valget i 1920, da flertallet gikk til sosialdemokratene og USPD.[4]

Wermuth utga sine memoarer Ein beamtenleben (En embetsmanns liv) i 1922.[9]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b c Hannoversches biographisches Lexikon: von den Anfängen bis in die Gegenwart lest 2. april 2015
  5. ^ «An der Spitze Berlins». www.luise-berlin.de. Arkivert fra originalen 19. april 2017. Besøkt 11. januar 2017. 
  6. ^ a b Projekt Runeberg: Nordisk familiebok, andre opplag 1921 lest 1. april 2015
  7. ^ Deutsches Historisches Museum (LEMO) Jahreskronik 1912 besøkt 1. april 2015
  8. ^ Berlins internettside: Zweckverband Groß-Berlin 1912-1921 lest 1. april 2015
  9. ^ Projekt Runeberg: Nordisk familjebok:1926 lest 2. april 2015