Abū Bakr Muḥammad ibn Zakariyā ar-Rāzī

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Europeisk avbildning av den legekyndige Razi, fra Gerardus Cremonensis' Recueil des traités de médecine, 1250-1260
Abū Bakr Muḥammad ibn Zakariyā ar-Rāzī

Abū Bakr Muḥammad ibn Zakariyā ar-Rāzī (arabisk: أبو بكر محمد بن زكريا الرازي; farsi: محمد زکریای راز; Mohammad-e Zakariā-ye Rāzi; født 26. august 865 i Rayy nær det som nå er Teheran i Iran, død 925 samme sted), latinisert som Rhazes eller Rasis, var en persisk polyhistor. Som lege, alkymist, kjemiker, filosof og lærd var han en viktig person under den islamske gullalder.

Ar-Rāzī bidrag innenfor medisin, alkymi, musikk og filosofi var fundamentale og varige, og er nedtegnet i over 200 bøker om de forskjellige vitenskapelige feltene. Han var godt kjent med persisk, gresk og indisk medisin og hans mange bidrag ble til gjennom observasjon og oppdagelser.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Før han ble lege, beskjeftiget han seg med musikkteori. Han forestod et sykehus i Rayy og overtok senere et tilsvarende embede i Bagdad.

Medisinsk virke[rediger | rediger kilde]

Han skal ha gjort en rekke oppdagelser innenfor medisinsk vitenskap og behandling og kjemi; han skal ha vært den første som skilte kopper fra meslinger og den første som oppdaget en rekke kjemiske stoffer, inkludert parafin.[trenger referanse] Edward Granville Browne beskrev ham som den "sannsynligvis største og mest originale av legene og en av de mest produktive forfatterne."[trenger referanse]

Selv om han var utdannet i musikk, matematikk, filosofi og metafysikk valgte han medisin som sitt fagfelt. Her var han en foregangsmann for eksperimental medisin.[trenger referanse] Han har blitt beskrevet som pediatriens far[trenger referanse] , og dessuten var han en pioner innenfor oftalmologi[trenger referanse]. Han var også den første som brukte humoralpatologi for å skille mellom smittsomme sykdommer.[trenger referanse] Han ble den øverste legen i sykehusene i Rayy og Bagdad.

Som alkymist er han kjent for sin studie av svovelsyre og etanol. Ar-Rāzī var rasjonalist som hadde stor tro på fornuften, og av folkene i hans samtid ble han beskrevet som liberal, fordomsfri og dristig i måten han formidler sine ideer på.[trenger referanse]

Han reise mye, men mest i Persia. Som en lærer i medisin tiltrakk han seg studenter som fra før av hadde ulike yrker, og de ble sagt at han behandlet sine pasienter med medfølelse og hengivenhet, uavhengig av om de var fattige eller rike[trenger referanse].

Da Salernoskolen flere hundreår senere ville studere Hippokrates, fantes det ingen kunnskaper om hans skrifter i vesterlandet, og man var da nødsaget å oversette Razis Continens fra arabisk til middelalderlatin for å få tilgang til skriftene.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Carlquist, Gunnar, red. (1929). Svensk uppslagsbok. Bd 2. Malmö: Baltiska förlaget AB. s. 1051. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Shlomo Pines: Al-Rāzī, Abū Bakr Muhammad ibn Zakariyyā, i Dictionary of Scientific Biography
  • Bernard Joly: Rhazes, i Claus Priesner, Karin Figala: Alchemie, Beck 1998, 302ff
  • G. Heym: Al-Razi and alchemy Ambix, Band 1, 1938, s. 184-191
  • J. R. Partington: The chemistry of Razi, Ambix, Bind 1, 1938, s. 192-196
  • Ulrich Rudolph: Islamische Philosophie. Von den Anfängen bis zur Gegenwart. Verlag C. H. Beck. München 2004, s. 22–28. ISBN 3-406-50852-9
  • T. J. DeBoer: Geschichte der Philosophie im Islam. Fr. Frommanns Verlag, Stuttgart 1901, s. 69-89.
  • Julius Ruska: Al Razi (Rhases) als Chemiker.. I: Zeitschrift für angewandte Chemie. Bind 35 (103), 1922, s. 719–721, ISSN 0932-2132