A Night in Casablanca

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
A Night in Casablanca
orig. A Night in Casablanca
Generell informasjon
SjangerMusikk-komedie
Utgivelsesår1946
Prod.landUSA
Lengde85 min.
SpråkEngelsk
Bak kamera
RegiArchie Mayo
ProdusentDavid L. Loew
ManusforfatterJoseph Fields & Roland Kibbee
Musikk?
Sjeffotograf?
Foran kamera
MedvirkendeBrødrene Marx
Annen informasjon
Filmformat?
Prod.selskapUnited Artists
Eksterne lenker

A Night in Casablanca (En natt i Casablanca) fra 1946 var den tolvte filmen til Brødrene Marx.

Filmen har tre av Brødrene Marx i hovedrollen: Groucho Marx, Chico Marx, og Harpo Marx. Den ble regissert av Archie Mayo og skrevet av Joseph Fields og Roland Kibbee. Handlingen er satt til Casablanca i Afrika etter den andre verdenskrig. To bestyrere av hotellet har blitt myrdet og Ronald Kornblow (Groucho) blir ansatt som den nye bestyreren. Skurken i filmen er is Count Pfferman, dvs Heinrich Stubel, spilt av «Sig Ruman» (den samme skuespilleren som Siegfried Rumann fra filmen A Night at the Opera). Etter at verdifulle objekter som har blitt stjålet av nazistene blir skjult i hotellet vil tyskerne ha kontroll over det.

Filmen har sangen «Who's Sorry Now?» med musikk av Ted Snyder og tekst av Bert Kalmar og Harry Ruby. Den blir sunget på fransk av Lisette Verea i rollen som Beatrice Rheiner, og senere sunget på engelsk.

Akkurat som i filmen A Day At The Races benytter Harpo selskapsleken ordgåte for å fortelle Chico om sammensvergelsen for å fjerne (drepe) Groucho.

En populær myte rundt denne filmen er at Brødrene Marx ble truet med å bli saksøkt av Warner Brothers for bruken av ordet «Casablanca» i tittelen, ved at det var en overtredelse av opphavsretten til den berømte filmen Casablanca fra 1942. Groucho besvarte spørsmålet i et brev hvor han påpekte at han og hans slektninger hadde brukt ordet «Brothers» (brødrene) lenge før Warner Brothers ble etablert. Og at han hadde truet med saksøke selskapet tilbake av samme årsak.

Sannheten er at den opprinnelige manuset til filmen var tenkt å være en direkte parodi på Casablanca med figurer som hadde likelydende navn som i filmen fra 1942. Warner Brothers gikk ikke til rettssak, eller truet med det, men sendte en formell undersøkelse for å klargjøre handlingen og tittelen. Brødrene Marx utnyttet saken for å skape blest om sin egen film ved å offentliggjøre at det var en tåpelig rettssak på gang. Groucho sendte flere åpne brev til Warner Brothers for å få pressedekning. Til slutt ble saken avsluttet uten juridiske komplikasjoner, og filmen endte som en generell komedie heller enn at den var en komisk avspeiling av Casablanca som sådan.

Handlingsreferat[rediger | rediger kilde]

En tidligere nazistisk krigsforbryter Heinrich Stubel (spilt av Sig Ruman) befinner seg på Casablanca kort tid etter andre verdenskrig. Han har allerede drept tre av direktørene som arbeider ved Hotel Casablanca. Forkledd som en grev Pfefferman, er Stubels mål å få tak i alle de stjålne kunst-skattene som han i løpet av krigen gjemte ved hotellet.

Imidlertid er den eneste måten han kan gjøre dette uoppdaget på, ved å drepe hotellets direktører, og deretter drive hotellet på egen hånd uten innblanding fra noen andre. Den nyeste direktøren ved Hotel Casablanca er en tidligere motell-innehaver Ronald Kornblow. I sine mange anstrengelser for å myrde Kornblow sender Stubel den vakre Beatrice Reiner (spilt av Lisette Verea) for å romantisere den nye hotell-direktøren.

Skuespillere[rediger | rediger kilde]

Trivia[rediger | rediger kilde]

Den berømte setningen «Play it again, Sam», ofte tillagt til karakteren Rick i Casablanca, ble faktisk opprinnelig sagt i denne filmen.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]