9½ Weeks

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
9½ Weeks
Generell informasjon
GenreRomantisk film,[1] dramafilm,[2] erotisk film
Utgivelsesår1986
NasjonalitetUSA
Lengde112 min.
SpråkEngelsk
Bak kamera
RegiAdrian Lyne[1][3][4][5][6][7][8] Rediger dette på Wikidata
ManusSarah Kernochan, Zalman King,[6] Patricia Louisianna Knop Rediger dette på Wikidata
Basert på
Nine and a Half Weeks (Ingeborg Day) Rediger dette på Wikidata
Produsent(er)Mark Damon, Zalman King, Patricia Louisianna Knop[9]
MusikkJack Nitzsche Rediger dette på Wikidata
FotoPeter Biziou Rediger dette på Wikidata
Foran kamera
MedvirkendeKim Basinger,[3] Mickey Rourke,[3] Margaret Whitton,[4] Christine Baranski,[3] Karen Young,[7] David Margulies,[4] Helen Hanft,[10] Ron Wood,[10] William De Acutis[10] Rediger dette på Wikidata
Annen informasjon
Farve/s.hvFarger Rediger dette på Wikidata
FilmselskapProducers Sales Organization Rediger dette på Wikidata
Distributør(er)Metro-Goldwyn-Mayer
Netflix
Premiere(r)14. februar 1986[11]
17. april 1986 (Tyskland)[12]
OppfølgerLove in Paris Rediger dette på Wikidata
Eksterne lenker

9½ Weeks er et amerikansk erotisk filmdrama fra 1986 regissert av Adrian Lyne og med Mickey Rourke og Kim Basinger i hovedrollene. Filmen er basert på romanen med samme tittel av Ingeborg Day (under pseudonymet Elizabeth McNeill).

Filmen var egentlig ferdig innspilt i 1984, men ble ikke sluppet på kino før i 1986.

Filmen var ikke en stor suksess kommersielt i USA, tjente inn 7 millioner dollar på kinobesøk, og fikk svært dårlig kritikk. Trass i sin moderate suksess i Nord-Amerika, ble filmen svært populær på videomarkedet, og ble en stor internasjonal suksess. Filmen er nå svært godt kjent for sitt erotiske og til tider sadomasochistiske innhold.[13]

Rolleliste[rediger | rediger kilde]

Handling[rediger | rediger kilde]

Tittelen på filmen viser til varigheten i et forhold mellom Wall Street-investoren John Grey (spilt av Mickey Rourke) og den fraskilte SoHo kunstgalleri-ansatte Elizabeth McGraw (Kim Basinger). De to møtes i New York City og begynner et (noen ganger voldsomt) seksuelt forhold.

De prøver ofte ut en variasjon av ulike seksuelle og erotiske handlinger, inklusive en scene der John stryker over hennes kropp med is mens hun har et blind foran øynene, en scene der John gir henne ulike typer mat med skje mens hennes øyne er lukket, en scene der Elizabeth tar av seg en kjole og har sex med sin partner i regnfull våt utendørs baktrapp og Basingers' nå ikoniske striptease til Randy Newmans sang «You Can Leave Your Hat On», sunget av Joe Cocker.

Filmen viser i detalj en nedadgående seksuell spiral der John presser Elizabeths grenser mot hennes endelige mentale sammenbrudd. Han manipulerer henne ofte til å gi hva han ønsker og misbruker henne flere ganger, selv om hun vet om det, da han vet at hun ikke kan motstå det.

Kontrovers[rediger | rediger kilde]

Mange scener ble påstått kuttet ut av filmen før filmen ble sluppet, da de ble ansett å være «psykologisk skadelig» av studioet. Den mest kjente scenen som angivelig ble fjernet, involverer karakterene John og Elizabeth i en overdose-pakt på sovepiller sammen, bare for å oppdage at John erstattet sovepillene med falske. Denne scenen finnes ikke i novellen, men finnes i det siste utkastet av manuset til filmen. Adrian Lyne har lovet å slippe en «regissørversjon» av filmen, som kunne omfatte mange av de fjernede scenene, men dette har ikke skjedd ennå.

Mange av de erotiske scenene inneholdt en annen skuespiller enn Basinger. Regissør Adrian Lyne brukte følelsesmanipulasjon på Basinger under filmingen for å oppnå skuespillet han ønsket fra den da relativt uerfarne nye skuespillerinnen, noe Basinger senere kritiserte ham hardt for. Eksempelvis tillot ikke Lyne at Rourke og Basinger snakket med hverandre utenfor settet. De to ble holdt adskilt fra hverandre og Lyne fortalte Basinger rykter om hvordan Rourke ville få henne til å like eller mislike ham, slik at hun ville ta med seg de følelsene inn i scenen.

Oppfølger[rediger | rediger kilde]

Et utkast til oppfølger ble skrevet under tittelen Four Days in February av Zalman King. Mickey Rourke aksepterte å bli med, men Kim Basinger nektet og prosjektet ble forlatt.

I 1997 kom oppfølgeren, som gikk direkte til video under tittelen Another 9½ Weeks, med Mickey Rourke og Angie Everhart, mens regien var av Anne Goursaud. I 1998 ble enda en slags oppfølger laget, også denne gikk direkte til video, med tittelen The First 9½ Weeks, men ingen av de opprinnelige skuespillerne var med her.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b http://www.imdb.com/title/tt0091635/; besøksdato: 22. juni 2016.
  2. ^ http://www.nytimes.com/reviews/movies; besøksdato: 22. juni 2016.
  3. ^ a b c d http://stopklatka.pl/film/dziewiec-i-pol-tygodnia; besøksdato: 22. juni 2016.
  4. ^ a b c http://www.adorocinema.com/filmes/filme-30291/; besøksdato: 22. juni 2016.
  5. ^ http://www.allocine.fr/film/fichefilm_gen_cfilm=30291.html; besøksdato: 22. juni 2016.
  6. ^ a b http://www.cinemarx.ro/filme/Nine-1-2-Weeks-91-2-Weeks-7520.html; besøksdato: 22. juni 2016.
  7. ^ a b https://www.filmaffinity.com/en/film465672.html; besøksdato: 22. juni 2016.
  8. ^ http://bbfc.co.uk/releases/nine-12-weeks-1970-2; besøksdato: 22. juni 2016.
  9. ^ (på en) Internet Movie Database, IMDb-ID nm0461341, Wikidata Q37312, https://www.imdb.com/ 
  10. ^ a b c http://www.imdb.com/title/tt0091635/fullcredits; besøksdato: 22. juni 2016.
  11. ^ Freebase-data fra Google[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ Lexikon des internationalen Films[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ (en) Rabin, Nathan. «Onion A.V. Club DVD Review: Another 9 1/2 Weeks». avclub.com. Besøkt 24. januar 2009. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]