14. egyptiske dynasti
14. egyptiske dynasti omgruppere herskere som styrte i løpet av andre mellomperiode i regionen Nildeltaet i nordlige Egypt i mellom 75 og 155 år, avhengig av forsker. Hovedstaden for dette dynastiet var antagelig Avaris.[1] Det fjortende dynasti eksisterte samtidig med trettende dynasti basert i Memfis. Herskerne i dette dynastiet er identifisert av egyptologer som de utenlandske hyksos, det vil si av kanaanittisk eller vestsemittisk opprinnelse, noe som er vist i særskilt opprinnelse i navnene til en del av deres konger og prinser, som Ipqu (vestsemittisk for «nåde»), Yakbim («ia-ak-bi-im», et amorittisk navn), Qareh (vestsemittisk for «den skallete») eller Yaqub-Har.[1] Navn med tilknytning til Nubia er også nedtegnet i to tilfeller, kong Nehesy («nubieren») og dronning Tati.
Kronologi[rediger | rediger kilde]
Det fjortende dynasti er tidvis kombinert med 11., 12. og 13. dynastier i perioden mellomriket, skjønt fjortende dynasti overlapper i det minste delvis med enten (eller begge) trettende og femtende dynastier. Mer vanlig er fjortende dynasti gruppert med trettende, femtende, og sekstendel og 17. dynastier i andre mellomperiode.
Hullene i kunnskapen om fjortende dynasti er av en slik grad at dens absolutte kronologi er omdiskutert og varierer med så mye som 75 år blant egyptologene. Den danske forskeren Kim Ryholt har foreslått at fjortende dynasti dukket opp i løpet av slutten av tolvte dynasti, ca 1805 f.Kr. i løpet av dronning Sobekneferus styre. Han mener at en lokal kanaanittisk befolkning bodde i det østlige Nildeltaet og erklærte sin uavhengighet, og slo tilbake mulige forsøk fra kongene i Memfis fra trettende dynasti på å underkaste Nildeltaet. I henhold til Ryholt varte således det fjortende dynasti fra rundt 1805 f.Kr. og fram til hyksosenes femtende dynasti gikk under ca 1650 f.Kr., det vil si at det varte i rundt 155 år.
Denne hypotesene er ikke delt av alle egyptologer, blant annet Manfred Bietak, Daphna Ben Tor og James og Susan Allen, som argumenterer at fjortende dynasti kan ikke ha oppstått før midten av trettende dynasti, ca 1720 f.Kr., etter styret til Sobekhotep IV.[2][3] I særdeleshet argumenterer de at bevisene fra de arkeologiske nivåene hvor seglene til fjortende dynasti ble oppdaget, utvetydig etablerer at fjortende dynasti var kun samtidig med trettende dynasti i den siste halve århundret av sistnevntes eksistens, det vil si etter ca 1700 f.Kr. I tillegg har Manfred Bietak datert inskripsjonene og monumentene til Nehesy, muligens den andre herskeren av dynastiet, til også rundt 1700 f.Kr.[4]
Som følge av det meget korte styret til Nehesy, er de fleste forskere, blant dem Manfred Bietak og Kim Ryholt, enige om at Nildeltaet ble rammet av en langvarig sult og kanskje en pest som varte fram til slutten av fjortende dynasti.[1][5] Den samme sulten kan ha påvirket trettende dynasti, som også viser ustabilitet og tallrike ettårige konger i dynastiets siste femti år, fra ca. 1700 og fram til ca. 1650 f.Kr. At begge kongerikene var svekket kan delvis forklare hvorfor de begge falt så raskt for den kommende makten til hyksosene ca 1650 f.Kr.[1]
Maktens sete[rediger | rediger kilde]
Tradisjonen tilhørende Manetho har kreditert det fjortende dynasti med så mange som 76 konger som styrte i Xois framfor i Avaris. Imidlertid har Kim Ryholt notert at Turinopapyrosen nevner kun rundt 56 konger og har heller ikke plass til å nedtegne over 70 konger. Han peker også på at utgravninger i Avaris har avslørt eksistensen av et stort kongelig palass datert til andre mellomepoke. En av dens gårdsplasser huset en statue av en konge eller meget høyt rangert embetsmann, to ganger legemestørrelse, og bar attributter som ikke var egyptiske. Av denne grunn deler Ryholt og de fleste egyptologer synet at det var Avaris, ikke Xois, som var maktens sete i det fjortende dynasti.[1]
Utvidet styre og utenrikspolitikk[rediger | rediger kilde]
De nøyaktige grensene til fjortende dynasti er ikke kjent grunnet den generelle knappheten på monumenter som er etterlatt fra dynastiet. I hans undersøkelse av andre mellomperiode har Kim Ryholt konkludert med at området som var direkte kontrollert av fjortende dynasti besto grovt sett av Nildeltaet og med dets grenser lokalisert rundt Athribis i vestlige Delta og Bubastis i øst.[1]
Segler tilskrevet fjortende dynasti har blitt funnet i Midtre og Øvre Egypt, da i området i til trettende dynasti, og så langt sør som til Dongola, bortenfor niende katarakt. I nord har segler blitt funnet sør i Midtøsten, hovedsakelig langs kysten av Middelhavet og så langt nord som til Tell Kabri i dagens Libanon.[1] Det indikerer eksistensen av en betydelig handel med områdene tilhørende trettende dynasti, med bystatene i Kanaan, og Nubia. Ryholt har dessuten foreslått at kong Sheshi, som han ser som en hersker fra fjortende dynasti, giftet seg med en nubisk prinsesse, dronning Tari for å styrke sine bånd til kongedømmet Kusj.[1]
Herskere[rediger | rediger kilde]
Rekkefølgen på herskere fra dette dynastiet er etablert av Turinopapyrusen og gjennomgående akseptert, unntatt for de fem første herskerne. De er gjengitt her basert på Ryholt.[1] Navnene på disse herskerne er oppgitt på Turinopapyrusen, unntatt for muligens en av dem, og Ryholt foreslår at de er nevn kun som wsf i listen, noe betegner et hull i det opprinnelige dokumentet fra hvor listen ble kopiert fra.[1] Isteden har Ryholt identifisert de fem første kongene takket være relativ datering basert på deres segler. Hans konklusjoner er bestridt i Ben Tors undersøkelser av de arkeologiske lagene hvor seglene tilskrevet de fem første kongene ble funnet. Ben Tor konkluderer at datoene for Sheshis, 'Ammus og Yakbims regjeringstider er fra andre halvdel hyksosenes femtende dynasti og ikke samtidige med trettende dynasti. Således i henhold til Ben Tor var disse kongene mest sannsynlig mindre vasallkonger av hyksoskongene som styrte i Nildeltaet.[2]
| Navn på konge | Datoer | Kommentarer |
|---|---|---|
| Yakbim Sekhaenre | 1805 f.Kr. - 1780 f.Kr. eller etter 1650 f.Kr. | Kronologisk posisjon er omtvistet, kanskje en vasall fra femtende dynasti |
| Ya'ammu Nubwoserre | 1780 f.Kr. - 1770 f.Kr. | Kronologisk posisjon er omtvistet |
| Qareh Khawoserre | 1770 f.Kr. - 1760 f.Kr. | Kronologisk posisjon er omtvistet |
| 'Ammu Ahotepre | 1760 - 1745 f.Kr. eller etter 1650 f.Kr. | Kronologisk posisjon er omtvistet, kanskje en vasall fra femtende dynasti |
| Sheshi Maaibre | 1745 f.Kr. - 1705 f.Kr. eller etter 1650 f.Kr. | Attestert ved mange segler, muligens gift med dronning Tati som var fra kongedømmet Kusj. Kronologisk posisjon er omtvistet, kanskje en vasall fra femtende dynasti |
| Nehesy Aasehre | 1705 f.Kr. | Best attesterte konge i dynastiet, han etterlot sitt navn på to monumenter i Avaris. Hans navn betyr " NubiaNubieren".[6] |
| Khakherewre | 1705 f.Kr. | - |
| Nebefawre | 1704 f.Kr. | Turinopapyrusen: styrte i 1 år, 5 måneder, 15 dager |
| Sehebre | Turinopapyrusen: styrte i 3 år [tapte] måneder, 1 day | |
| Merdjefare | endte i 1699 f.Kr. | Bevitnet av en enkelt stele fra Saft al-Hinna, i Deltaregionen[7] |
| Sewadjkare III | Turinopapyrusen: styrte i 1 år | |
| Nebdjefare | endte i 1694 f.Kr. | - |
| Webenre | - | |
| Unknown | Tapt i Turinopapyrusen | |
| [...]djefare | - | |
| [...]webenre | endte i1690 f.Kr. | - |
| Awibre II | - | |
| Heribre | - | |
| Nebsenre | - | |
| Unknown | wsf i Turinopapyrusen, indikerer et hull i dokumentet fra hvor listen ble kopiert fra | |
| Sekhepenre | Med Nehesy og Merdjefare, kun konger kjent fra samtidige kilder | |
| Djedkherewre | - | |
| Sankhibre II | - | |
| Nefertum[...]re | - | |
| Sekhem[...]re | - | |
| Kakemure | - | |
| Neferibre | - | |
| I[...]re | - | |
| Khakare | - | |
| Akare | - | |
| Hapu[...] Semenenre | - | |
| Anati Djedkare | - | |
| Babnum [...]kare | - | |
| Unknown | Åtte linjer tapt i Turinopapyrusen | |
| Senefer...re | - | |
| Men[...]re | - | |
| Djed[...]re | - | |
| Unknown | Tre linjer tapt i Turinopapyrusen | |
| Ink [...] | - | |
| 'A[...] | - | |
| Apophis I (?) | - | |
| Ukjent | Fem linjer tapt i Turinopapyrusen |
Flere andre herskere kan bli datert til fjortende dynasti [1] eller femtende dynasti [8] og deres kronologiske posisjon forblir uklar:
- Nuya
- Sheneh
- Shenshek
- Wazad
- Khamure
- Merwoserre Yaqub-Har
- Yakareb
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c d e f g h i j k l Ryholt, Kim S. B. (1997): The Political Situation in Egypt during the Second Intermediate Period, c.1800-1550 B.C., Museum Tusculanum Press
- ^ a b Bulletin of the American Schools of Oriental Research (BASOR) 315, 1999, s. 47-73.
- ^ Bourriau, Janine (2000): «The Second Intermediate Period (c.1650-1550 BC)» i: Shaw, Ian (red.): The Oxford History of Ancient Egypt, Oxford University Press,. s. 192 & 194
- ^ Bourriau, Janine (2002): «The Second Intermediate Period (c. 1650-1550 BC)» i: Shaw, Ian (red.): The Oxford History of Ancient Egypt, Oxford University Press:paperback, s.178-179 & 181
- ^ Bietak, Manfred (1999): Egypt and Canaan During the Middle Bronze Age, BASOR 281 (1991), s. 21-72 s særlig s. 38
- ^ Baker, Darrell D. (2008): The Encyclopedia of the Pharaohs: Volume I - Predynastic to the Twentieth Dynasty 3300–1069 BC, Stacey International, ISBN 978-1-905299-37-9, s. 277
- ^ Kitchen (1993), s. 546
- ^ Ben-Tor, Daphna (2007): Scarabs, chronology, and interconnections: Egypt and Palestine in the Second Intermediate Period, Saint-Paul
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Ryholt, K.S.B. (1998): The Political Situation in Egypt During the Second Intermediate Period, C1800-1550 BC. Museum Tusculanum Press. ISBN 8772894210.
- Kitchen, K.A. (1993): Ramesside Inscriptions. Blackwell Publishing. ISBN 0631184279.