12 fortapte menn

12 fortapte menn (originaltittel: The Dirty Dozen) er en amerikansk action-krigsfilm fra 1967 regissert av Robert Aldrich. Filmen handler om en gruppe straffedømte amerikanske soldater som under andre verdenskrig blir trent og sendt ut på et vanskelig oppdrag bak fiendenes linjer. Hovedrollen spilles av Lee Marvin, mens sentrale biroller spilles av Ernest Borgnine, Charles Bronson, Jim Brown, John Cassavetes, Richard Jaeckel, George Kennedy, Trini Lopez, Ralph Meeker, Robert Ryan, Telly Savalas, Donald Sutherland, Clint Walker og Robert Webber. Filmen er basert på roman av E. M. Nathanson fra 1965.

I 1970 lagde Aldrich Too Late the Hero, som langt på vei har blitt ansett som en oppfølger. Den har utover dette fått tre oppfølgere produsert for TV.

Handling[rediger | rediger kilde]

England i 1944: Andre verdenskrig begynner å gå mot slutten og begge sider begynner å bli desperate. Oppi alt dette loves tolv straffede amerikanske soldater amnesti mot å delta i en topphemmelig operasjon kalt Project Amnesti. Oppdraget og går ut på å gjennomføre et meget dristig kommandoraid mot en borg i okkuperte Frankrike hvor en stor gruppe tyske offiserer befinner seg.

De tolv utvalgte utgjør en meget brokete forsamling som rammer alt fra fjols og småkriminelle til brutale mordere. Den idealistiske, men tøffe Major John Reisman får i oppdrag å trene dem. Forberedelsene foregår i England, men oppgaven blir alt annet en enkel. Blant annet så forsøker noen av soldatene å gjøre opprør, mens andre har store tilpasningsvansker. I tillegg utsettes de for sabotasje fra en annen gruppe soldater ledet av en arrogant oberst. Reisman befinner seg under et stadig sterkere press og enkelte av hans overordnede stiller seg tvilende om hvorvidt han klarer å disiplinere soldatene såpass at oppdraget lar seg gjennomføre. Hvis ikke vil de avblåse hele aksjonen og soldatene må ta sin idømte straff. Til tross for alle utfordringene klarer de omsider å overbevise offiserene om sin dugelighet under en storstilt militærøvelse som avholdes. Alt er klart for å iverksette aksjonen. Majoren skjønner at oppdraget blir svært vanskelig og at mange av dem ikke vil komme fra det med livet i behold.

Om filmen[rediger | rediger kilde]

Lee Marvin spiller hovedrollen. (Bildet er hentet fra en annen film).

Popularitet og økonomi[rediger | rediger kilde]

12 fortapte menn ble en stor publikumssuksess, spesielt i USA hvor den innbrakte $45 millioner^[1] og ble den sjette mest innbringende filmen.^[2] Den ble den tiende mest sette filmen i Norge i 1968, med et besøkstall på drøyt 455 000^[3] og en omsetning på rundt 2,5 millioner kr.^[4]

Produksjonskostnadene var på $5,4 millioner.

Anmelderne[rediger | rediger kilde]

Den ble godt mottatt av anmelderne, noe som blant annet gjenspeiles i at den har fått 88 % på Rotten Tomatoes.^[5] Den amerikanske filmkritikeren Roger Ebert gav den 3 av 4 stjerner,^[6] mens Leonard Maltin har gitt den 3,5 av 4 stjerner i sin Movie Guide.^[7]

Den fikk ganske god mottakelse av de norske kritikerne. Arbeiderbladet var mest begeistret.^[8] VG gav den terningkast fire, mens Dagbladet gav den tre.^[9] Den har fått 3 av 5 stjerner i Den store film- og videoguiden.^[10]

Priser[rediger | rediger kilde]

Den ble tildelt en Oscar for beste lydeffekter. Den ble i tillegg nomiert til Oscar for beste lyd, beste klipp og beste mannlige birolle (John Cassavetes). Cassavetes ble også nominert til en Golden Globe i samme klasse.^[11]

AFI har kåret den til 65-plass på deres liste AFI's 100 Years…100 Thrills.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Filmen er basert på E. M. Nathansons roman The Dirty Dozen fra 1965. Boka var inspirert av en gruppe amerikanske fallskjermjegere som var aktive under andre verdenskrig og som ble kalt "Filthy Thirteen".^[12]

Oppfølgere[rediger | rediger kilde]

12 fortapte menn har fått tre direkte oppfølgere som alle ble produsert for TV: The Dirty Dozen: Next Mission (1985), The Dirty Dozen: The Deadly Mission (1987) og The Dirty Dozen: The Fatal Mission (1988). Flere av besetningene i den opprinnelige filmen medvirker i disse. Lee Marvin medvirker i den første av dem, mens Borgnine medvirker i alle tre. Telly Savalas spiller hovedrollen i de to siste, men i en annen rolle enn originalen siden den karakteren ble drept der. I 1988 lanserte FOX en kortlivet TV-serie.^[13]

I 1970 lagde Aldrich filmen Too Late the Hero, som ansees som en slags uoffisiell oppfølger. Den ble ingen suksess.^[14]

I 1977 kom den engelskspråklige italienske actionfilmen The Inglorious Bastards som kan sees på som en slags nyinnspilling. I denne medvirker flere amerikanske skuespillere, blant annet Bo Svenson og Fred Williamson.

I rollene[rediger | rediger kilde]

Lee Marvin som major John Reisman
Charles Bronson som Joseph T. Wladislaw (dømt til døden ved henging for å ha drept en offiser som deserterte)
Jim Brown som Robert T. Jefferson (dømt til døden ved henging for å ha drept en «hvit» offiser)
John Cassavetes som Victor P. Franko (dømt til døden ved henging for å ha drept en person under et væpnet ran)
Richard Jaeckel som sersjant Clyde Bowren
Trini Lopez som Pedro Jiminez (dømt til 20 års hard arbeid)
Telly Savalas som Archer J. Maggott (dømt til døden ved henging for å ha drap og voldtekt av en engelsk kvinne)
Donald Sutherland som Vernon L. Pinkley (dømt til 30 års fengsel)
Clint Walker som Samson Posey (dømt til døden ved henging for å ha drept en soldat i en barkrangel)
Tom Busby som Milo Vladek (dømt til 30 års fengsel)
Ben Carruthers som Glenn Gilpin (dømt til 30 års fengsel)
Stuart Cooper som Roscoe Lever (dømt til 20 års fengsel)
Al Mancini som Tassos Bravos (dømt til 20 års fengsel)
Colin Maitland som Seth Sawyer (dømt til 20 års fengsel)
Ernest Borgnine som generalmajor Worden
George Kennedy som major Max Armbruster
Robert Webber som brigader Denton
Ralph Meeker som kaptein Stuart Kinder
Robert Ryan som oberst Everett Dasher Breed
Robert Phillips som korporal Carl Morgan

Referanser[rediger | rediger kilde]

^ "Big Rental Films of 1967", Variety, 3 January 1968 p. 25.
^ «The Numbers - Top-Grossing Movies of 1967». www.the-numbers.com. Besøkt 30. september 2019.
^ Hvem, hva, hvor. Oslo: Schibsted. 1969. s. 399.
^ Arbeiderbladet 1968.02.01. Oslo. 1968. s. 18. «Bill.pris kr 5,50»
^ «The Dirty Dozen (1967)». Rotten Tomatoes (engelsk). Besøkt 30. september 2019.
^ Ebert, Roger. «The Dirty Dozen movie review & film summary (1967) | Roger Ebert». www.rogerebert.com (engelsk). Besøkt 30. september 2019.
^ Maltin, Leonard (2. september 2014). Leonard Maltin's 2015 Movie Guide (engelsk). Penguin. ISBN 9780698183612.
^ Arbeiderbladet 1968.02.02. Oslo. 1968-02-02. s. 13.
^ «12 fortapte menn». www.filmfront.no. Besøkt 30. september 2019.
^ Thorvaldsen, Per (1987). store film- og videoguiden. [Oslo]: Mimesis. s. 207. ISBN 8290740018.
^ «The Dirty Dozen - IMDb». Besøkt 1. oktober 2019.
^ Yardley, William (13. februar 2013). «Jake McNiece, Who Led Incorrigible D-Day Unit, Is Dead at 93». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 1. oktober 2019.
^ «The Dirty Dozen». IMDb. Besøkt 1. oktober 2019.
^ Buff, War Movie (18. februar 2016). «The War Movie Buff: CRACKER? Too Late the Hero (1970)». The War Movie Buff. Besøkt 1. oktober 2019.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

(en) 12 fortapte menn på Internet Movie Database
(en) 12 fortapte menn på AllMovie
(en) 12 fortapte menn på Turner Classic Movies
(en) 12 fortapte menn på Rotten Tomatoes
(en) 12 fortapte menn på Box Office Mojo

[1] "Big Rental Films of 1967", Variety, 3 January 1968 p. 25.

[2] «The Numbers - Top-Grossing Movies of 1967». www.the-numbers.com. Besøkt 30. september 2019.

[3] Hvem, hva, hvor. Oslo: Schibsted. 1969. s. 399.

[4] Arbeiderbladet 1968.02.01. Oslo. 1968. s. 18. «Bill.pris kr 5,50»

[5] «The Dirty Dozen (1967)». Rotten Tomatoes (engelsk). Besøkt 30. september 2019.

[6] Ebert, Roger. «The Dirty Dozen movie review & film summary (1967) | Roger Ebert». www.rogerebert.com (engelsk). Besøkt 30. september 2019.

[7] Maltin, Leonard (2. september 2014). Leonard Maltin's 2015 Movie Guide (engelsk). Penguin. ISBN 9780698183612.

[8] Arbeiderbladet 1968.02.02. Oslo. 1968-02-02. s. 13.

[9] «12 fortapte menn». www.filmfront.no. Besøkt 30. september 2019.

[10] Thorvaldsen, Per (1987). store film- og videoguiden. [Oslo]: Mimesis. s. 207. ISBN 8290740018.

[11] «The Dirty Dozen - IMDb». Besøkt 1. oktober 2019.

[12] Yardley, William (13. februar 2013). «Jake McNiece, Who Led Incorrigible D-Day Unit, Is Dead at 93». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 1. oktober 2019.

[13] «The Dirty Dozen». IMDb. Besøkt 1. oktober 2019.

[14] Buff, War Movie (18. februar 2016). «The War Movie Buff: CRACKER? Too Late the Hero (1970)». The War Movie Buff. Besøkt 1. oktober 2019.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]

[11]

[12]

[13]

[14]