Sjamsi-Adad I
| Sjamsi-Adad I Konge av Assyria | |||
|---|---|---|---|
| Født | ca. 1860 f.Kr. | ||
| Død | ca. 1776 f.Kr. Tell Leilan | ||
| Beskjeftigelse | Monark | ||
| Embete |
| ||
| Far | Ila-kabkabu | ||
| Barn | Isjme-Dagan I Yasma-Adad | ||
| Nasjonalitet | Assyria | ||
| Annet navn | Šamši-Adad I | ||
| Regjeringstid | 1813–1781 f.Kr.[1] | ||
Sjamsi-Adad I (akkadisk: Šamši-Adad I) var en krigsherre og konge på slutten av 1700-tallet f.Kr. (i henhold til den korte kronologi) som lenge etter sin død ble husket som den som opprettet det assyriske stat i nordlige Mesopotamia ved hjelp av sine sønner.[2]
Han steg til makt da han albuet til seg et rike som besto av det meste av Mesopotamia, det som er dagens Syria, og store deler av østlige Anatolia. Dette riket er tidvis blitt karakterisert som kongedømmet Øvre Mesopotamia, men regnes som en del av det gammelassyriske rike. Etter hans død ble riket snart beseiret av Hammurabi av Babylon og kom under kontroll av det første babylonske dynasti gjennom hele denne perioden. Sjamshi-Adad I ble lagt inn i den tradisjonelle assyriske kongeliste og tidligere arkeologer har antatt at han faktisk var assyrer.
Vekst til makt[rediger | rediger kilde]
Sjamsi-Adads far, Ila-kabkabu, styrte et lokalt kongedømme ved grensene av byen Mari i dagens Syria og var en amoritt. Ved sin fars død ble kongedømmet gitt til en annen bror, noe som førte til at Sjamsi-Adad måtte bygge sitt eget fra grunnen av.
Han erobret først Shekhna og døpte om byen til Shubat-Enlil. Det moderne navnet for stedet er Tell Leilan. Han erobret deretter festningen Ekallatum i øvre Mesopotamia på den venstre bredden av Tigris. Dette ble fullført første ved andre forsøk. Det første forsøket feilet og Sjamsi-Adad måtte flykte til Babylon. Til sist kom han tilbake og erobret stedet. Denne erobringen gjorde det mulig for ham å ta kontroll over bystaten Assur som var en blomstrende by som hadde tette handelsforbindelser med Anatolia. Hans plasserte sin førstefødte sønn Isjme-Dagan I på tronen i Ekallatum, og fortsette deretter sine utvidelser av riket.
Krig mot Mari[rediger | rediger kilde]
Det neste målet var byen Mari som kontrollerte karavanerutene mellom Anatolia og Mesopotamia. Kongen av Mari, Iakhdunlim, ble myrdet av en sine egne tjenere, muligens på grunn av bestikkelser fra Sjamsi-Adad. Han grep da anledningen og okkuperte Mari. Arvingen til tronen i Mari, Zimri-Lim, ble tvunget til å flykte til Aleppo i oldtidens amorittiske kongedømme Yamkhad. I Mari plasserte Sjamsi-Adad sin nest eldste sønn Yasma-Adad på tronen, og dro deretter tilbake til Shubat-Enlil.
Styre[rediger | rediger kilde]
Med annekteringen av Mari var Sjamsi-Adad i kontroll over et stort rike,[3] som kontrollerte det meste av Øvre Mesopotamia. På inskripsjoner skrøt Sjamsi-Adad av å ha reist steler i triumf langs kysten av Middelhavet, men disse representerte antagelig kortere krigstokt framfor noen større forsøk på erobring. Han erklærte seg også ubeskjedent som «konge av alle», tittelen som Sargon av Akkad også benyttet.[4]
Sjamsi-Adads framgang skaffet ham også fiender blant nabokongene, og gjennom hele sin tid møtte han og hans sønner trusler mot riket. Mens hans eldste sønn og etterfølger Isjme-Dagan I sannsynligvis var en kompetent hersker, synes dennes bror Yasma-Adad å ha vært en mann av svak karakter; noe en skuffet far ikke unnlot å nevne: «Er du et barn, og ikke en mann, har du ikke skjegg på dine kinn? skrev han, og i et annet brev skrev han: «Mens din bror er seierrik her, ligger du der nede med kvinner.» [5]
Sjamsi-Adad var en stor organisator og han holdt streng kontroll over alle saker som angikk staten, fra de store saker og ned til utnevnelser av myndighetspersoner. Hans kriger var nøye planlagt og hans hær kjente alle de klassiske metodene for beleiring, slik som innsirkling av forsvarsmurer og rambukker. Spioner og propaganda ble også benyttet for å overvinne rivaliserende byer.
Han fortsatte å forsterke sitt kongedømme gjennom hele sitt liv, men ved hans død begynte det straks å smuldre. Riket manglet bindekraft og var i en utsatt geografisk posisjon. Da nyheten om Sjamsi-Adads død spredte seg, dro hans gamle rivaler og fiender ut for å rive hans sønner ned fra tronen. Yasmah-Adad ble snart forvist fra Mari av Zimri-Lim, og resten av riket ble deretter erobret av Hammurabi av Babylon.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Midtre kronologi
- ^ Kriwaczek, Paul (2010): Babylon. Mesopotamia and the Birth of Civilisation. Atlantic Books, London, s. 218
- ^ En del av brevene fra Mari adressert Sjamsi-Adad av hans sønn kan bli funnet i Mari-seksjonen av Shaika Haya Ali Al Khalifa & Michael Rice (1986): Bahrain through the Ages. KPI. ISBN 0-7103-0112-X.
- ^ Gadd, Cyril John: «Sargon av Akkad» Arkivert 2. mai 2013 hos Wayback Machine.
- ^ Kupper, J.-R. (1963): Northern Mesopotamia and Syria, Cambridge Ancient History, CUP Archive, s. 5
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- OBO (Orbis Biblicus et Orientalis) 160/4
- Nelson, Glueck (1959): Rivers in the Desert. HUC.
- McNeil, William H.; Jean W. Sedlar (1962): The Ancient Near East. OUP.
- Pritchard, James B. (1968): The Ancient Near East. OUP. ISBN 0-691-03532-6.
- Roaf, Michael (1990): Cultural Atlas of Mesopotamia and the Ancient Near East. Equinox. ISBN 0-8160-2218-6.
- Pedersén, Olof (1998): Archives and Libraries in the Ancient Near East: 1500-300 B.C.. Bethesda: CDL Press.
- Shiloh, Y. (1980): «The Population of Iron Age Palestine in the Light of a Sample Analysis of Urban Plans, Areas and Population Density» i: Bulletin of the American Schools of Oriental Research (239), s. 25–35.
| Forgjenger: Erisum II |
Konge av Assyria (ca 1813 f.Kr.–1781 f.Kr.)
|
Etterfølger: Isjme-Dagan I |