İsmet İnönü

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
İsmet İnönü
Inonu Ismet.jpg
Født 24. september 1884
Izmir
Død 25. desember 1973
Ankara
Ektefelle Mevhibe İnönü
Barn Özden Toker
Parti Det republikanske folkepartiet
Nasjonalitet Tyrkia
Religion islam
Signatur
{{{navn}}}s signatur

Mustafa İsmet İnönü (født 24. september 1884 i Izmir i Det osmanske rike, død 25. desember 1973 i Ankara) var en tyrkisk offiser og politiker. Han var Tyrkias andre president (19381950), etter Kemal Atatürk. Partiet hans tapte valget i 1950, men Inönü ble statsminister (19611965) etter et kupp i 1960.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

İsmet var sønn av en tjenestemann i den osmanske statsforvaltning, Hacı Reşid Bey, og Cevriye Hanım, hvis foreldre var flyktet til Turkia fra Bulgaria etter den russisk-tyrkiske krig (1877-1878). Etternavnet İnönü tok han lsngt senere, da Atatürk på 1930-tallet besluttete at alle tyrkere skulle ha etternann.

Han studerte ved militærakademiet i Det osmanske rike, og tok eksamen der i 1903. Hans første berømmelse fikk han tidlig, ds han slo ned to opprør mot osmanene, i Rumelia og Jemen. Han deltok i Balkankrigene og første verdenskrig, der han ble øverstkommanderende for vestfronten. Det var da han ble kjent med Mustafa Kemal Atatürk.

Etter første verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Etter første verdenskrig begav han seg til Anatolia og ble med i den nasjonalistiske bevegelse. Han ble utnevnt til øverstkommanderende, og hadde den befatningen under den gresk-tyrkiske krig (1919-1922). Han ble forfremmet til brigadegeneral etter slaget ved İnönü, da han slo ned den greske armé. Ved konfarensen som førte til Lausannetraktaten var han sjef for den tyrkiske delegasjon.

Statsminister[rediger | rediger kilde]

Han ble republikken Tyrkias første statsminister, og hadde den posten i mange perioder mens Atatürk var president. I den stilling innførte han en femårsplan etter mønster fra Sovjetunionen, og nasjonaliserte en stor del av den private sektor. På grunn av İnönüs økonomiske politikk ble 70% av Tyrkias grunn statseid. Atatürk begynte med tiden å etterstrebe en mer liberal økonomi, og avsatte İnönü i 1937.

President[rediger | rediger kilde]

Da Atatürk døde etterfulgte İnönü ham (11. november 1938) som president og partileder for Det republikanske folkeparti. Innen ett år var annen verdenskrig brutt ut. Både de allierte og aksemaktene forsøkte å få Tyrkia til å slutte opp ved deres side. Franz von Papen ble plassert i Ankara som diplomat for Tyskland. Offidielt var Tyrkia nøytralt under krigen. Først i februai 1945 tok de stilling for de allierte.

Etter internasjonalt påtrykk åpnet İnönü opp för flerpartisystem, og tapte landets første frie valg i 1950 til Det demokratisk parti (DP) og Adnan Menderes.

Senere virke[rediger | rediger kilde]

I ti år var İnönü opposisjonsleder, til han i 1961 i et parlamentsvalg ble ststsminister, og etter at Manderes ble avsatt i et militærkupp og henrettet, og etter at han selv hadde inngått koalisjon med andre partier. I 1965 tapte han valget mot Süleyman Demirel. I 1972 tapte han partiets støtte og ble etterfulgt som partileder av Bülent Ecevit.

İnönü døde i 1973.

Han er begravet nær Atatürks mausoleum i Anıtkabir i Ankara.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • İsmet İnönü: Hatıralar (= Bilgi yayınları. Özel dizi. Bd. 21. 2 Bind. Bilgi Yayınevi, Yenişehir – Ankara 1985–1987.
  • Metin Heper: İsmet İnönü. The Making of a Turkish Statesman (= Social, economic and political Studies of the Middle East and Asia. Bd. 62). Brill, Leiden u. a. 1998, ISBN 90-04-09919-0.