Hopp til innhold

İsmet İnönü

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
İsmet İnönü
Født24. sep. 1884[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
İnönü House Museum (Izmir)[5][6]
Død25. des. 1973[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (89 år)
Pembe Köşk (Ankara)[7]
BeskjeftigelsePolitiker, diplomat, offiser, statsmann Rediger på Wikidata
Embete
  • Tyrkias president (1938–1950)
  • medlem av Tyrkias store nasjonalforsamling (1st Parliament of Turkey)
  • Minister of Foreign Affairs (1922–1924)
  • Tyrkias statsminister (1923–1924)
  • Tyrkias statsminister (1924–1924)
  • Tyrkias statsminister (1925–1927)
  • Tyrkias statsminister (1927–1930)
  • Tyrkias statsminister (1930–1931)
  • Tyrkias statsminister (1931–1935)
  • Tyrkias statsminister (1935–1937)
  • Tyrkias statsminister (1961–1962)
  • Tyrkias statsminister (1962–1963)
  • Tyrkias statsminister (1963–1965)
  • Chief of the Turkish General Staff (1920–1921)
  • Minister of National Education (1929–1929)
  • Minister of National Education (1929–1929)
  • Erkân-ı Harbiye Umumiye Vekili (1920–1921)
  • medlem av Tyrkias store nasjonalforsamling (2nd Parliament of Turkey) Rediger på Wikidata
Utdannet vedOttoman Military Academy
Ektefelle(r)Mevhibe İnönü (1916–1973; avslutningsårsak: personens død, bryllupssted: Istanbul)[8][9][10]
BarnÖzden Toker
Erdal İnönü
Ömer İnönü
Izzet Inönü
PartiDet republikanske folkepartiet
NasjonalitetTyrkia
Det osmanske rike
GravlagtAnıtkabir
Signatur
İsmet İnönüs signatur

Mustafa İsmet İnönü (født 24. september 1884 i Izmir i Det osmanske rike, død 25. desember 1973 i Ankara) var en tyrkisk offiser og politiker. Han var Tyrkias andre president (1938–1950), etter Kemal Atatürk. Partiet hans tapte valget i 1950, men Inönü ble statsminister (1961–1965) etter et kupp i 1960.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

İsmet var sønn av en tjenestemann i den osmanske statsforvaltning, Hacı Reşid Bey, og Cevriye Hanım, hvis foreldre var flyktet til Turkia fra Bulgaria etter den russisk-tyrkiske krig (1877-1878). Etternavnet İnönü tok han langt senere, da Atatürk på 1930-tallet besluttete at alle tyrkere skulle ha etternann.

Han studerte ved militærakademiet i Det osmanske rike, og tok eksamen der i 1903. Hans første berømmelse fikk han tidlig, da han slo ned to opprør mot osmanene, i Rumelia og Jemen. Han deltok i Balkankrigene og første verdenskrig, der han ble øverstkommanderende for vestfronten. Det var da han ble kjent med Mustafa Kemal Atatürk.

Etter første verdenskrig

[rediger | rediger kilde]

Etter første verdenskrig begav han seg til Anatolia og ble med i den nasjonalistiske bevegelse. Han ble utnevnt til øverstkommanderende, og hadde den befatningen under den gresk-tyrkiske krig (1919-1922). Han ble forfremmet til brigadegeneral etter slaget ved İnönü, da han beseiret de greske styrkene. Ved konferensen som førte til Lausannetraktaten var han sjef for den tyrkiske delegasjon.

Statsminister

[rediger | rediger kilde]

Han ble republikken Tyrkias første statsminister, og hadde den posten i mange perioder mens Atatürk var president. I den stilling innførte han en femårsplan etter mønster fra Sovjetunionen, og nasjonaliserte en stor del av den private sektor. På grunn av İnönüs økonomiske politikk ble 70% av Tyrkias grunn statseid. Atatürk begynte med tiden å etterstrebe en mer liberal økonomi, og avsatte İnönü i 1937.

President

[rediger | rediger kilde]

Da Atatürk døde etterfulgte İnönü ham (11. november 1938) som president og partileder for Det republikanske folkeparti. Innen ett år var annen verdenskrig brutt ut. Både de allierte og aksemaktene forsøkte å få Tyrkia til å slutte opp ved deres side. Franz von Papen ble plassert i Ankara som diplomat for Tyskland. Offidielt var Tyrkia nøytralt under krigen. Først i februai 1945 tok de stilling for de allierte.

Etter internasjonalt påtrykk åpnet İnönü opp för flerpartisystem, og tapte landets første frie valg i 1950 til Det demokratisk parti (DP) og Adnan Menderes.

Senere virke

[rediger | rediger kilde]

I ti år var İnönü opposisjonsleder, til han i 1961 i et parlamentsvalg ble ststsminister, og etter at Manderes ble avsatt i et militærkupp og henrettet, og etter at han selv hadde inngått koalisjon med andre partier. I 1965 tapte han valget mot Süleyman Demirel. I 1972 tapte han partiets støtte og ble etterfulgt som partileder av Bülent Ecevit.

İnönü døde i 1973.

Han er begravet nær Atatürks mausoleum i Anıtkabir i Ankara.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. 1 2 Proleksis Encyclopedia, oppført som Ismet Inönü, Proleksis enciklopedija-ID 28055[Hentet fra Wikidata]
  2. 1 2 Gran Enciclopèdia Catalana, oppført som Ismet Inönü, Gran Enciclopèdia Catalana-ID (forhenværende) 0033665[Hentet fra Wikidata]
  3. 1 2 Find a Grave, oppført som Ismet Inönü, Find a Grave-ID 9276888, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. 1 2 Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6322jd6, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ↑ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Инёню Исмет, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  6. ↑ www.ismetinonu.org.tr[Hentet fra Wikidata]
  7. ↑ www.ismetinonu.org.tr[Hentet fra Wikidata]
  8. ↑ www.odatv.com[Hentet fra Wikidata]
  9. ↑ www.ismetinonu.org.tr[Hentet fra Wikidata]
  10. ↑ www.ismetinonu.org.tr[Hentet fra Wikidata]

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • İsmet İnönü: Hatıralar (= Bilgi yayınları. Özel dizi. Bd. 21. 2 Bind. Bilgi Yayınevi, Yenişehir – Ankara 1985–1987.
  • Metin Heper: İsmet İnönü. The Making of a Turkish Statesman (= Social, economic and political Studies of the Middle East and Asia. Bd. 62). Brill, Leiden u. a. 1998, ISBN 90-04-09919-0.