İsmet İnönü

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
İsmet İnönü
Inonu Ismet.jpg
Født 24. september 1884
Izmir
Død 25. desember 1973
Ankara
Parti Det republikanske folkepartiet
Nasjonalitet Tyrkia
Signatur
{{{navn}}}s signatur

Mustafa İsmet İnönü (født 24. september 1884 i Izmir i Det osmanske rike, død 25. desember 1973 i Ankara) var en tyrkisk offiser og politiker. Han var Tyrkias andre president (19381950), etter Kemal Atatürk. Partiet hans tapte valget i 1950, men Inönü ble statsminister (19611965) etter et kupp i 1960.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

İsmet var sønn av en tjenestemann i den osmanske statsforvaltning, Hacı Reşid Bey, og Cevriye Hanım, hvis foreldre var flyktet til Turkia fra Bulgaria etter den russisk-tyrkiske krig (1877-1878). Etternavnet İnönü tok han lsngt senere, da Atatürk på 1930-tallet besluttete at alle tyrkere skulle ha etternann.

Han studerte ved militærakademiet i det osmanske rike, og tok eksamen der i 1903. Hans første berømmelse fikk han tidlig, ds han slo ned to opprør mot osmanene, i Rumelia og Jemen. Han deltok i Balkankrigene og første verdenskrig, der han ble øverstkommanderende for vestfronten. Det var da han ble kjent med Mustafa Kemal Atatürk.

Etter første verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Etter første verdenskrig begav han seg til Anatolia og ble med i den nasjonalistiske bevegelse. Han ble utnevnt til øverstkommanderende, og hadde den befatningen under den gresk-tyrkiske krig (1919-1922). Han ble forfremmet til til brigadegeneral etter slaget ved İnönü, da han slo ned den greske armé. Ved konfarensen som førte til Lausannetraktaten var han sjef for den tyrkiske delegasjon.

Statsminister[rediger | rediger kilde]

Han ble republikken Tyrkias første statsminister, og hadde den posten i mange perioder mens Atatürk var president. I den stilling innførte han en femårsplan etter mønster fra Sovjetunionen, og nasjonaliserte en stor del av den private sektor. På grunn av İnönüs økonomiske politikk ble 70% av Tyrkias grunn statseid. Atatürk begynte med tiden å etterstrebe en mer liberal økonomi, og avsatte İnönü i 1937.

President[rediger | rediger kilde]

Da Atatürk døde etterfulgte İnönü ham (11. november 1938) som president og partileder for Det republikanske folkeparti. Innen ett år var annen verdenskrig brutt ut. Både de allierte og aksemaktene forsøkte å få Tyrkia til å slutte opp ved deres side. Franz von Papen ble plassert i Ankara som diplomat for Tyskland. Offidielt var Tyrkia nøytralt under krigen. Først i februai 1945 tok de stilling for de allierte.

Etter internasjonalt påtrykk åpnet İnönü opp för flerpartisystem, og tapte landets første frie valg i 1950 til Det demokratisk parti (DP) og Adnan Menderes.

Senere virke[rediger | rediger kilde]

I ti år var İnönü opposisjonsleder, til han i 1961 i et parlamentsvalg ble ststsminister, og etter at Manderes ble avsatt i et militærkupp og henrettet, og etter at han selv hadde inngått koalisjon med andre partier. I 1965 tapte han valget mot Süleyman Demirel. I 1972 tapte han partiets støtte og ble etterfulgt som partileder av Bülent Ecevit.

İnönü døde i 1973.

Han er begravet nær Atatürks mausoleum i Anıtkabir i Ankara.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • İsmet İnönü: Hatıralar (= Bilgi yayınları. Özel dizi. Bd. 21. 2 Bind. Bilgi Yayınevi, Yenişehir – Ankara 1985–1987.
  • Metin Heper: İsmet İnönü. The Making of a Turkish Statesman (= Social, economic and political Studies of the Middle East and Asia. Bd. 62). Brill, Leiden u. a. 1998, ISBN 90-04-09919-0.