Étienne Jérôme Rouchouze
| Étienne Jérôme Rouchouze | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 28. feb. 1798 Saint-Sauveur-en-Rue | ||
| Død | 13. mars 1843 (45 år) Stillehavet | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest, katolsk biskop (1833–) | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Frankrike | ||
Étienne Jérôme Rouchouze SS.CC. (født 28. februar 1798 i Chazeau ved Saint-Sauveur-en-Rue i Frankrike; død i mars 1843 til sjøs på vei til eller i Stillehavet) var en katolsk ordensprest og apostolisk prefekt av Sandwichøyene - det som skulle bli det katolske bispedømmet Honolulu.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Ordensprest i picpusordenen[rediger | rediger kilde]
Rochouze trådte inn i Picpusordenen og ble presteviet der.
Titulærbiskop, apostolisk vikar for østre Oceania, og apostolisk prefekt for Sandwichøyene[rediger | rediger kilde]
Den 14. juni 1833 ble han utnevnt til apostolisk vikar for Østre Oceania og til apostolisk prefekt for Sandwichøyene og titulærbiskop av Nilopolis. Han ble ordinert til biskop den 22. desember samme år av kuriekardinal Carlo Maria Pedicini som ledet Kongregasjonen for troens utbredelse; medkonsekratorer var Giuseppe della Porta Rodiani, generalauditor for Det apostoliske kammer, og Luigi Maria Cardelli, emeritert erkebiskop av Izmir/Smyrna.
Den 29. juni 1834, på Golden Square i London, ble msgr. Rouchouze medkonsekrator ved bispeordinasjonen av msgr. John Bede Polding O.S.B., titulærbiskop av Hierocaesarea og apostolisk vikar for New Holland.
Rouchouze seilte ut fra Le Havre den 29. oktober 1834 og ankom Valparaíso i Chile den 19. februar 1835. Etter å ha oppholdt seg noen måneder der, dro han videre til Mangareva på Gambierøyene den 9. mai 1835. Han døpte øyas konge Maputeoa og hans familie den 25. august 1836.[1] De hadde fått kristendomsyndervisning av øyas misjonærer, under ledelse av de franske picpuspatrene Honoré Laval og François Caret.
Fra februar 1839 til mai 1840 besøkte biskop Rouchouze øyene Nuku Hiva og Ua Pou. Han feiret den første pontifikalmessen på Marquesas på Tahuata den 6. februar 1839. Den 4. april 1839 fikk biskop Rouchouze dessuten velsignet grunnsteinen til St. Michael's Cathedral i Rikitea på Mangareva.[2] Han ankom så Honolulu den 14. mai 1840.[3] På Hawaii-øygruppen var da rettighetene til katolske ordensmedlemmer blitt gjenopprettet av Cyrille Laplace. Biskop Rouchouze hadde således kunnet bringe med seg flere misjonærer, og betrodde pater Louis-Désiré Maigret ledelsen av gruppen.
Død til sjøs[rediger | rediger kilde]
Étienne Jérôme Rouchouze døde i 1843 i en alder av 45 år under en skipsreise fra Europa til misjonsmarken i Stillehavet. Den 8.desember 1842 ble skipet Marie-Joseph velsignet i Saint-Malo i Bretagne. Kort etter seilte det ut derfra med Rouchouze, ledsaget av seks prester en subdiakon, syv legbrødre og ti ordenssøstre. Søster Caliste Le Gris døde under ferden over Atlanterhavet. De var ikke villige til å begrave henne til sjøs, og la til havn på Ilha de Santa Catarina inntil Florianópolis i Brazil og gravla henne der. Den 19. februar 1843[4] forlot Rouchouze og de øvrige misjonærene øya. Evaristo, en mangarevansk ungdom, var blitt syk, og han døde mens de enn var i Brasil. Skipet ble sist sett utenfor Falklandsøyene den 13. mars 1843. Rouchouze og hans følge ble aldri sett igjen og ble formodet å ha tapt livet til sjøs.[5][6]
Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]
Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santorio (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Giovanni Carlo Boschi (1715-1788) *1760
- Kardinal Bartolomeo Pacca den eldre (1746-1844) *1786
- Kardinal Carlo Maria Pedicini (1769-1843) *1830
- Biskop Étienne Jérôme Rouchouze (1823-1895) *1854[7]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Garrett, John (1982). To Live Among the Stars: Christian Origins in Oceania. Suva, Fiji: Institute of Pacific Studies, University of the South Pacific. ISBN 978-2-8254-0692-2.
- Laval, Honoré; Newbury, C. W.; O'Reilly, Patrick (1968). Mémoires pour servir à l'histoire de Mangareva: ère chrétienne, 1834–1871. Paris: Musée de l'Homme.
- Kirk, Robert W. (2012). Paradise Past: The Transformation of the South Pacific, 1520–1920. Jefferson, NC: McFarland. ISBN 978-0-7864-6978-9.
- Wiltgen, Ralph M. (2010). The Founding of the Roman Catholic Church in Oceania, 1825 to 1850. Eugene, OR: Wipf and Stock Publishers. ISBN 978-1-60899-536-3.
- Yzendoorn, Reginald (1927). History of the Catholic Mission in the Hawaiian Islands. Honolulu: Honolulu Star-Bulletin.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Tahiti 1834–1984 – Chap. VIII. DEUXIÈME PARTIE L'APPEL DES ÎLES LOINTAINES». Paroisse de la Cathédrale de Papeete. Arkivert fra originalen 27. november 2016. Besøkt 27. juli 2015.
- ^ Kirk 2012, s. 128.
- ^ «Mgr Étienne ROUCHOUZE». Paroisse de la Cathédrale de Papeete. Besøkt 27. juli 2015.
- ^ «Archived copy» (PDF). Arkivert (PDF) fra originalen 6. august 2016. Besøkt 11. februar 2013.
- ^ Lal, Brij V. (2000). The Pacific Islands: An Encyclopedia. University of Hawaii Press. s. 191–192. ISBN 0-8248-2265-X.
- ^ Pires, Mary Dolorine. «Disparition du Marie-Joseph». Paroisse de la Cathédrale de Papeete. Arkivert fra originalen 4. mars 2016. Besøkt 27. juli 2015.
- ^ www.catholic-hierarchy.org rouce, lest 23. april 2024