Åpent sluttstykke

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Åpent sluttstykke er en mekanisme brukt i skytevåpen, der sluttstykket befinner seg i bakre stilling før avtrekkeren presses inn, og blir holdt igjen i bakre stilling når skytteren slipper avtrekkeren. Slike systemer er vanlige på maskinpistoler og maskingevær. Et våpen med åpent sluttstykke kan bruke enten masseretardert eller låst sluttstykke.

Til motsetning er lukkede sluttstykker fremme når avtrekket utløses. Mekanismer med lukket sluttstykke kan også ha varianter med enten låst eller masseretardert sluttstykke.

Virkemåte[rediger | rediger kilde]

Mekanismens virkemåte innebærer at sluttstykket holdes i bakre stilling når det er klart til avfyring. Ved avtrekk brytes kontakten mellom sluttstykket og avtrekkerhaken (engelsk sear), og rekylfjæren driver sluttstykket fremover. Sluttstykket mater en patron fra våpenmagasinet inn i kammeret, og ved full kontakt mellom sluttstykke og kammer vil tennstempelet detonere tennhetten og avfyre patronen. Trykket vil så presse sluttstykket bakover og vil gjenta bevegelsen til avtrekkeren blir sluppet (ved helautomatisk ildgiving) eller magasinet er tomt. Hvis avtrekkeren slippes vil sluttstykket holdes i bakre stilling.

Fordeler[rediger | rediger kilde]

Våpen med åpent sluttstykke vil ofte kunne skyte flere skudd over lengre tid uten overoppheting av løpet. Det åpne kamret tillater luft å sirkulere gjennom løpet, og patronhylsa kastet ut med en gang og tar med seg en del av varmen fra avfyringen. Dette er spesielt viktig i maskingevær som skal avgi ild over lengre tid. Mekanismens funksjon fjerner også flere av de bevegelige delene som er nødvendig i andre mekanismer og resulterer i et betydelig enklere våpen. Det faktum at det ikke befinner seg et skudd i kammeret mellom skuddavgivelse fjerner faren for utilsiktet avfyring pga. oppvarming av en kamret patron etter lengre tids skyting.

Ulemper[rediger | rediger kilde]

Mekanismen innebærer også flere ulemper som har gitt mekanismen og våpen som bruker den et dårlig rykte opp gjennom årene. Sluttstykket kan, ved støt eller hvis våpenet blir sluppet, ristet løs fra inngrepet med avtrekkerhaken, og vil da automatisk avfyre ett skudd når det fullfører sin ferd fremover. Dette kunne særlig være et problem med maskinpistolen Stengun, som kunne være av varierende kvalitet.[1]

Ett annet potensielt problem er at man kan få avfyring ved at kolben slås mot underlaget når sluttstykket er i fremre stilling og ladd magasin i våpenet. Siden sluttsykket bare holdes mot kammeret av en fjær kan momentet fra støtet driver sluttstykket langt nok bak til og kamre og avfyre en patron, men ikke langt nok til at sluttstykket blir haket opp i bakre stilling av avtrekkeren.

Våpen med denne mekanismen er også utsatt for en feil kalt «runaway gun» på engelsk, der svak ammunisjon bare gir sluttstykket nok kraft til og gå bak og kamre og avfyre en ny patron, men ikke langt nok til å holdes åpen. Dette var et velkjent problem i det norske forsvaret ved bruk av MP40 med svakere ladet ammunisjon beregnet på utdaterte tidligere tyske pistoler, på sent 1970- til tidlig 1980-tallet.

Våpen som bruker åpent sluttstykke (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «The Sten Machine Carbine: The Gun that Almost Never Was». Colour Sergeant Tombstone's history pages. 27. april 2017. Besøkt 26. september 2020.