«Polarstar»

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
«Polarstar»
Generell info
Skipstypeskip
Bygget1948 ved James Lamonts Shipyard
FlaggstatNorge
RegisterhavnÅlesund
KallesignalLNMJ
IMO‑nr.5280655
MMSI‑nr.258338000
Tekniske data[a]
Lengde151 fot
Bredde26 fot
Tonnasje424

a^ Ved overlevering hvis ikke annet er angitt

«Polarstar» er en ishavsskute bygget ved James Lamonts Shipyard i Glasgow i 1948. Skuta er bygget i stål, har en lengde på 151 fot og en tonnasje på 424 BRT. Den var opprinnelig utstyrt med en Atlas polar diesel på 900 HK, men denne ble i 1966 erstattet av en ny Deutz hovedmotor på 2000 HK.

Historie[rediger | rediger kilde]

«Polarstar» var bygget spesielt for selfangst, og i perioden 1949 til 1982 deltok den på selfangst ved Newfoundland. I tillegg hadde den mange oppdrag for både offentlige og private aktører, deriblant Norsk Polarinstitutt, sysselmannenSvalbard og Store Norske.

I 1998 ble «Polarstar» tatt ut av kommersiell drift og besluttet at den skulle kondemneres. På grunn av skutas unike historie var det en gruppe entusiaster som gikk inn for å restaurere båten, og etter flere års arbeide gikk skuta på nytt i drift med hjemmehavn i Hareid.[1] I 2014 ble den satt på Riksantikvarens liste over verneverdige fartøy som en representant for fangstfartøyene på 1900-tallet.

«Espen i isen»[rediger | rediger kilde]

I 1982 utga Thor Larsen boka Espen i isen etter sønnen Espens opplevelser med «Polarstar» på ekspedisjon til Svalbard. I boka skildres blant annet merking av isbjørn og polare fugler.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]