Hopp til innhold

«Bell»

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Stålbarken «Bell» var en firemastet bark bygget i Port Glasgow i 1901. Barken var bygd i stål og hadde en tonnasje3 765 tonn brutto og 3609 tonn netto. Hun var 352,5 fot lang og 49,1 fot bred.[1] «Bell» ble i 1915 og 1916 ansett som det største norske seilskipet.

Barken hadde navnene «Pereko» og «Brilliant» før den i april 1915 ble kjøpt inn av rederen Alf Monsen i Tønsberg for bruk til bulklast som hvete i trafikk på Atlanterhavet mellom Nord-Amerika og Storbritannia. Som en britiskbygd bark med fire master har den popp akterut og bakk forut. Midtskips var det innebygget en tank for føring av 2 000 tonn olje.

Den 30. mars 1916, under første verdenskrig, var «Bell» underveis fra Portland i Oregon til Falmouth med hvetelast. Utenfor sørkysten av Irland, ble skipet påtruffet av den tyske ubåten «U 44». Etter varselskudd fikk mannskapet en halv time til å forlate skipet i livbåtene, hvoretter skipet ble torpedert. Livbåtene ble tatt under slep av ubåten, og forlatt utenfor Ouessant i Frankrike. Mannskapet ble etterhvert plukket opp av D/S «City of Stockholm» og satt i land i Liverpool om kvelden den 31. mars. Ingen av mannskapet omkom i hendelsen.[2]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Stålbark 4 master Bell». Lillesand sjømannsforening. Besøkt 5. januar 2019. 
  2. ^ «Sjøforklaringer over krigsforliste norske skibe i 1916» (pdf). Besøkt 5. januar 2019. 

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Norske seilskuter 2. bind, Fredhøis Forlag A/S 1933

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
  • «Bark 'Bell'». Norsk Maritimt museum/digitaltmuseum. 29. september 2017. Besøkt 5. januar 2019. 
Autoritetsdata