Hopp til innhold

Michael Sars: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Slettet innhold Innhold lagt til
ZéroBot (diskusjon | bidrag)
m r2.7.1) (robot Legger til: pl:Michael Sars
Vidariv (diskusjon | bidrag)
Linje 23: Linje 23:
== Eksterne lenker ==
== Eksterne lenker ==
{{commons|Michael Sars}}
{{commons|Michael Sars}}
* [http://www.nb.no/sok/search.jsf?nav=mediatype:b%C3%B8ker&nav=content:digitalpublic&nav=creator:Sars,Michael&query Digitaliserte bøker av Michael Sars] hos [[Nasjonalbiblioteket]].


{{DEFAULTSORT:Sars, Michael}}
{{DEFAULTSORT:Sars, Michael}}

Sideversjonen fra 17. jan. 2012 kl. 20:48

Michael Sars

Michael Sars (født 30. august 1805 i Bergen, død 1869 i Christiania) var en norsk professor i zoologi og prest.

Michael Sars søkte kall som sogneprest ute ved havet på øya Kinn fra 1831 fordi har innså at han i begynnelsen ikke kunne forsørge sin familie som zoolog, og fortsatte i sin prestegjerning i 24 år. Han slo gjennom som zoolog internasjonalt allerede i 1835 med arbeidet «Beskrivelser og iagttagelser over nogle mærkelige eller nye i Havet ved den Bergenske Kyst levende Dyr» som førte til at han fikk et betydelig studiestipendium i 1837.

I 1839 flyttet han til Manger hvor han fremdeles var prest, men like fullt produserte marinzoologiske avhandlinger på løpende bånd. I 1839 kom et arbeid om bløtdyrenes utvikling og metamorfose, i 1841 et klassisk arbeid om stormanetenes utvikling, i 1844 et arbeid om sjøstjernenes utvikling og i 1845 et bidrag om leddmarkenes utvikling. Alle arbeidene vakte berettiget oppsikt i utlandet. Sars ble blant annet utnevnt til æresdoktor ved universitetene i Zürich (1846) og i Berlin. Han deltok i flere ekspedisjoner i Middelhavet i årene 1851 til 1853. På reisene tok han opp en av sine store interesser, nemlig dyregeografien, spesielt sjødyrenes vertikale fordeling. Han greide etter hvert å ta prøver ned til 400-500 favners dyp med skrape fra robåt og fant levende organismer så langt ned han kunne komme. Dette var sensasjonelt, for tidligere hadde havdypet vært ansett som en død «ørken».

I 1851 fikk han plass i bestyrelsen for Bergen Museum. I 1853 søkte han avskjed som prest og i 1854 ble han utnevnt til et ekstraordinært professorat ved Universitetet i Oslo.

Alt i alt regnes Michael Sars for å være den største zoolog Norge har fostret.

Sars var gift med Maren Cathrine Welhaven Sars (født 1802, død 1889) (søster til Johan Sebastian Welhaven). De fikk 8 barn som vokste opp. Blant de mest kjente blant etterkommerne er professor Johan Ernst Sars, professor Georg Ossian Sars og sangerinne Eva Helene Sars Nansen som var gift med Fridtjof Nansen frem til hun døde i 1907.

Annet

Sars' gate i Oslo, Michael Sars gate i Florø og i Stavanger er oppkalt etter professor Michael Sars.

To forskningsfartøyer har hatt navnet FF «Michael Sars» (det siste solgt i 2002 etter 25 års tjeneste), oppkalt etter havforskningspioneren Michael Sars.

Bibliografi

  • O. Nordgaard: Michael og Ossian Sars 1918


Eksterne lenker

(en) Michael Sars – galleri av bilder, video eller lyd på Commons