Petter Salen: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
flere referanser |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Petter Birger Salen''' (født [[21. juli]] [[1909]] i [[Ålesund]], død [[1979]]) var en norsk [[Sjøforsvaret|sjøforsvarsoffiser]]. Under [[andre verdenskrig]] var han skipperne i [[Shetlandsgjengen]]. |
'''Petter Birger Salen''' (født [[21. juli]] [[1909]] i [[Ålesund]], død [[24. mai]] [[1979]]) var en norsk [[Sjøforsvaret|sjøforsvarsoffiser]]. Under [[andre verdenskrig]] var han skipperne i [[Shetlandsgjengen]]. |
||
==Bakgrunn== |
==Bakgrunn== |
||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
==Andre verdenskrig== |
==Andre verdenskrig== |
||
Da krigen kom var han førstestyrmann på «Tropic Sea». I fart mellom [[Australia]] og [[Liverpool]] ble skipet i juli 1940 bordet av tysk ubåtmannskap, og mannskapet ble beordret i livbåtene og bedt om å ro til [[Frankrike]]. «Tropic Sea» ble deretter senket av en britisk ubåt. |
Da krigen kom var han førstestyrmann på «Tropic Sea». I fart mellom [[Australia]] og [[Liverpool]] ble skipet i juli 1940 bordet av tysk ubåtmannskap, og mannskapet ble beordret i livbåtene og bedt om å ro til [[Frankrike]]. «Tropic Sea» ble deretter senket av en britisk ubåt. |
||
Salen og noen av mannskapet tok seg fra Frankrike, via [[Spania]] og [[Portugal]], til [[Storbritannia]]. I Liverpool møtte han kaptein [[Martin Linge]] i Sjømannskirken og ble vervet til tjeneste i det som senere ble kalt [[Kompani Linge|Lingekompaniet]]. Etter kurs i [[Skottland]] gikk turen til [[Shetland]] for tjeneste i [[Special Operations Executive]] (SOE) og det som senere ble kalt [[Shetlandsgjengen]]. |
Salen og noen av mannskapet tok seg fra Frankrike, via [[Spania]] og [[Portugal]], til [[Storbritannia]]. I Liverpool møtte han kaptein [[Martin Linge]] i Sjømannskirken og ble vervet til tjeneste i det som senere ble kalt [[Kompani Linge|Lingekompaniet]]. Etter kurs i [[Skottland]] gikk turen til [[Shetland]] for tjeneste i [[Special Operations Executive]] (SOE) og det som senere ble kalt [[Shetlandsgjengen]]. |
||
Med sin sjømannsbakgrunn og offiserstjeneste i handelsflåten ble han skipper fra første stund. Den første turen |
Med sin sjømannsbakgrunn og offiserstjeneste i handelsflåten ble han skipper fra første stund. Den første turen i april–mai 1941 gikk med skøyten [[MK «Blia»|«Blia»]] for å legge miner i Ytre Steinsund i [[Solund]].<ref>Haga, Arnfinn: ''Natt på norskekysten. Den hemmelige militære nordsjøtrafikk 1940–43'', Oslo: Cappelen, 1979, s. 53 og 320.</ref> Salen hadde åtte oppdrag som sjef på fiskeskøyter.<ref name="Strand">Strand, Odd: ''Hitra: med Ingvald Eidsheim og hans menn på krigstokt over Nordsjøen'', Bergen: J. W. Eide, 1987, s. 127.</ref> |
||
Tapene av mannskap og |
Tapene av mannskap og skøyter og risikoen for å bli tatt ble etterhvert meget stor og i begynnelsen av 1943 skal det ha vært Salen, som ofte var mannskapenes talsmann, som klarest tok dette opp overfor den britiske ledelsen på Shetland, skøytene var for sårbare. Ved slutten av 1943 og i januar 1944 fikk marinen tre ubåtjagere fra [[USA]]. Salen ble sjef på [[KNM «Hessa»]], [[Leif Larsen]] på [[KNM «Vigra»]] og [[Ingvald Eidsheim]] på [[KNM «Hitra»]].<ref>Virkesdal, Erling: ''Nordsjøfarten'', Bergen: Bergens sjøfartsmuseum, 1995, s. 9.</ref> |
||
Med «Hessa» hadde han 18 oppdrag til Norge før Hessa ved en feiltagelse ble bombet av et alliert fly, som trodde det var et tysk marinefartøy. «Hessa» fikk så store skader at det måtte slippsettes i en måneds tid for reparasjoner. Salen ble da beordret på kurs i undervannssabotasje med derpåfølgende tjeneste. |
Med «Hessa» hadde han 18 oppdrag<ref name="Strand"/> til Norge før Hessa ved en feiltagelse ble bombet av et alliert fly, som trodde det var et tysk marinefartøy. «Hessa» fikk så store skader at det måtte slippsettes i en måneds tid for reparasjoner. Salen ble da beordret på kurs i undervannssabotasje med derpåfølgende tjeneste. |
||
Han deltok i Operasjon Polar Bear som hadde som mål å forhindre at tyskerne ødela havneanlegg i [[Trondheim]] mot slutten av krigen.<ref>[http://forsvaretsmuseer.no/content/download/10920/77212/file/KNM%20HITRA.pdf «Sjefer og baser»], ''KNM Hitra'', Marinemuseet.</ref> |
|||
==Etter krigen== |
==Etter krigen== |
||
Etter krigen ble det opprettet fire marinekommandoavdelinger for uskadeliggjøring av miner på norskekysten. Salen ledet avdelingen i [[Stavanger]] |
Etter krigen ble det opprettet fire marinekommandoavdelinger for uskadeliggjøring av miner på norskekysten. Salen ledet avdelingen i [[Stavanger]]. For dette farefylte arbeidet ble han tildelt [[Kongens fortjenstmedalje]] i gull.<ref name="aftenposten79">«Petter B. Salen», ''Aftenposten'', morgenutgaven 30. mai 1979, s. 25.</ref> I 1948 ble han leder for dykkeropplæringen i marinen og fra 1962 ble han den første leder for Sjøforsvarets [[Dykker- og froskemannskole]]. |
||
Han tjenestegjorde i |
Han tjenestegjorde i Sjøforsvaret frem til pensjonering som [[orlogskaptein]] og døde i mai 1979. |
||
==Utmerkelser== |
==Utmerkelser== |
||
| ⚫ | I tillegg til [[Kongens fortjenstmedalje i gull]]<ref>[http://www.kongehuset.no/tildelinger.html?tid=28028&sek=27995&q=Petter+Salen&type=&aarstall= Tildelinger av ordener og medaljer], Kongehuset. Besøkt 8. oktober 2015.</ref> ble han blant annet dekorert med [[St. Olavsmedaljen med ekegren]]<ref>Gjems-Onstad, Erik (red.): ''Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren'', Oslo: Dreyer 1995, s. 202. [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008022504087 Fulltekstutgave] fra Nasjonalbiblioteket.</ref> og [[Krigsmedaljen]]<ref name="aftenposten79"/>. |
||
{{Krigsutmerkelser |
{{Krigsutmerkelser |
||
|pos = midtstilt |
|||
|{{stripe| St. Olavsmedaljen med ekegren }} |
|{{stripe| St. Olavsmedaljen med ekegren }} |
||
|{{stripe| Kongens fortjenstmedalje i gull|lenke=Kongens fortjenstmedalje|bilde=Kongens fortjenstmedalje.svg}} |
|{{stripe| Kongens fortjenstmedalje i gull|lenke=Kongens fortjenstmedalje|bilde=Kongens fortjenstmedalje.svg}} |
||
|{{stripe| Krigsmedaljen }} |
|{{stripe| Krigsmedaljen }} |
||
}} |
}} |
||
| ⚫ | I tillegg til [[Kongens fortjenstmedalje i gull]]<ref>[http://www.kongehuset.no/tildelinger.html?tid=28028&sek=27995&q=Petter+Salen&type=&aarstall= Tildelinger av ordener og medaljer], Kongehuset. Besøkt 8. oktober 2015.</ref> ble han blant annet dekorert med [[St. Olavsmedaljen med ekegren]]<ref>Gjems-Onstad, Erik (red.): ''Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren'', Oslo: Dreyer 1995, s. 202. [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008022504087 Fulltekstutgave] fra Nasjonalbiblioteket.</ref> og [[Krigsmedaljen]]. |
||
== Referanser == |
== Referanser == |
||
Sideversjonen fra 9. okt. 2015 kl. 15:20
Petter Birger Salen (født 21. juli 1909 i Ålesund, død 24. mai 1979) var en norsk sjøforsvarsoffiser. Under andre verdenskrig var han skipperne i Shetlandsgjengen.
Bakgrunn
Salen dro som 15-åring på selfangst i arktiske strøk, og opplevde ved en anledning at skuten ble skrudd ned av isen og de mistet alle eiendeler og nesten livet. Han fortsatte i handelsflåten i utenriksfart og steg i gradene til førstestyrmann. Også her opplevde han havari og flere dager i livbåt.
Andre verdenskrig
Da krigen kom var han førstestyrmann på «Tropic Sea». I fart mellom Australia og Liverpool ble skipet i juli 1940 bordet av tysk ubåtmannskap, og mannskapet ble beordret i livbåtene og bedt om å ro til Frankrike. «Tropic Sea» ble deretter senket av en britisk ubåt.
Salen og noen av mannskapet tok seg fra Frankrike, via Spania og Portugal, til Storbritannia. I Liverpool møtte han kaptein Martin Linge i Sjømannskirken og ble vervet til tjeneste i det som senere ble kalt Lingekompaniet. Etter kurs i Skottland gikk turen til Shetland for tjeneste i Special Operations Executive (SOE) og det som senere ble kalt Shetlandsgjengen.
Med sin sjømannsbakgrunn og offiserstjeneste i handelsflåten ble han skipper fra første stund. Den første turen i april–mai 1941 gikk med skøyten «Blia» for å legge miner i Ytre Steinsund i Solund.[1] Salen hadde åtte oppdrag som sjef på fiskeskøyter.[2]
Tapene av mannskap og skøyter og risikoen for å bli tatt ble etterhvert meget stor og i begynnelsen av 1943 skal det ha vært Salen, som ofte var mannskapenes talsmann, som klarest tok dette opp overfor den britiske ledelsen på Shetland, skøytene var for sårbare. Ved slutten av 1943 og i januar 1944 fikk marinen tre ubåtjagere fra USA. Salen ble sjef på KNM «Hessa», Leif Larsen på KNM «Vigra» og Ingvald Eidsheim på KNM «Hitra».[3]
Med «Hessa» hadde han 18 oppdrag[2] til Norge før Hessa ved en feiltagelse ble bombet av et alliert fly, som trodde det var et tysk marinefartøy. «Hessa» fikk så store skader at det måtte slippsettes i en måneds tid for reparasjoner. Salen ble da beordret på kurs i undervannssabotasje med derpåfølgende tjeneste.
Han deltok i Operasjon Polar Bear som hadde som mål å forhindre at tyskerne ødela havneanlegg i Trondheim mot slutten av krigen.[4]
Etter krigen
Etter krigen ble det opprettet fire marinekommandoavdelinger for uskadeliggjøring av miner på norskekysten. Salen ledet avdelingen i Stavanger. For dette farefylte arbeidet ble han tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull.[5] I 1948 ble han leder for dykkeropplæringen i marinen og fra 1962 ble han den første leder for Sjøforsvarets Dykker- og froskemannskole.
Han tjenestegjorde i Sjøforsvaret frem til pensjonering som orlogskaptein og døde i mai 1979.
Utmerkelser
I tillegg til Kongens fortjenstmedalje i gull[6] ble han blant annet dekorert med St. Olavsmedaljen med ekegren[7] og Krigsmedaljen[5].
Utmerkelser
|
Referanser
- ^ Haga, Arnfinn: Natt på norskekysten. Den hemmelige militære nordsjøtrafikk 1940–43, Oslo: Cappelen, 1979, s. 53 og 320.
- ^ a b Strand, Odd: Hitra: med Ingvald Eidsheim og hans menn på krigstokt over Nordsjøen, Bergen: J. W. Eide, 1987, s. 127.
- ^ Virkesdal, Erling: Nordsjøfarten, Bergen: Bergens sjøfartsmuseum, 1995, s. 9.
- ^ «Sjefer og baser», KNM Hitra, Marinemuseet.
- ^ a b «Petter B. Salen», Aftenposten, morgenutgaven 30. mai 1979, s. 25.
- ^ Tildelinger av ordener og medaljer, Kongehuset. Besøkt 8. oktober 2015.
- ^ Gjems-Onstad, Erik (red.): Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren, Oslo: Dreyer 1995, s. 202. Fulltekstutgave fra Nasjonalbiblioteket.