Hopp til innhold

Centre Point: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bla gjennom historikken interaktivt
← Forrige endringNeste endring →
Slettet innhold Innhold lagt til
VisuellWikitekst
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
{{koord|51|30|58.039|N|0|7|47.086|W|type:landmark|vis=tittel}}
{{koord|51|30|58.262|N|0|7|47.165|W|type:landmark|vis=tittel}}
[[Fil:Centre Point London.jpg|thumb|right|Centre Point]]


{{Infoboks skyskraper
'''Centre Point''' (ofte feilaktig skrevet ''Centrepoint'') er en høy bygning i betong og glass i det sentrale [[London]]. Den ligger på 101–103 New Oxford Street, som er forlengelsen av handlegaten Oxford Street. Bygningen ble tegnet av [[Richard Seifert]], og reist fra [[1963]] til [[1966]]. Den er 117 meter høy (like høyt som [[Oslo Plaza]]), har 35 etasjer og 27 180 m² gulvareal. Centre Point var en av Londons første bygninger som nærmet seg [[skyskraper]]nivå.
| navn = Centre Point
| undertekst =
| bilde = Centre Point London.jpg
| bildestørrelse =
| bildetekst =
| adresse = 101-103 New Oxford Street
| sted = Camden
| bygget = 1963-67<ref>1966 er oppgitt noen steder</ref>
| formål = leiligheter, butikker, restaurant
| høyde = 117
| etasjer = 35
| arkitekt = Richard Seifert, George Marsh<ref>[http://www.theguardian.com/artanddesign/2005/jan/05/architecture Arkitektene, The Guardian, januar 2005]</ref>
| eier = Almacantar,<ref>[http://www.almacantar.com/properties/centre-point Centre Point, Almacantar]</ref> Frogmore<ref>[http://www.frogmore.co.uk/office-property-investments.php Centre Point, Frogmore]</ref>
}}


'''Centre Point''' er et bygningskompleks beliggende ved den østlige enden av [[Oxford Street]] i [[Camden (distrikt)|Camden]] i det sentrale [[London]]. Den mest fremtrende bygningen i komplekset er en høyblokk på 117 meter. Blokken er bygget av prefabrikkerte betongelementer. Da Centre Point sto ferdig i 1967 fikk den blandet mottakelse, og det tok lang tid å finne leietakere. Etter hvert har komplekset fått anerkjennelse, og det ble fredet i 1995.<ref>[http://list.english-heritage.org.uk/resultsingle.aspx?uid=1113172 Fredning, English Heritage]</ref> I 2009 vant Centre Point prisen Mature Structure.<ref>[http://www.concrete-awards.org.uk/downloads/awards_winners_historical.pdf Pris i 2009, Concrete Awards (pdf)]</ref> Centre Point er blitt kalt både [[bikake]], [[bikube]], og Londons første [[popkunst]]-bygning.<ref>[http://www.centrepointblog.com/blog/building-the-beehive Kallenavn, Centre Point Blog, mai 2012]</ref> På toppen av høyblokken ligger Paramount Restaurant & Bar. For tiden blir den tidligere kontorblokken omgjort til leiligheter. Den nærliggende [[Londons undergrunnsbane|undergrunnsstasjonen]] [[Tottenham Court Road undergrunnsstasjon|Tottenham Court Road]] gjennomgår også en omfattende forvandling, blant annet bygges det [[Crossrail]]-stasjon her.<ref>[http://www.tfl.gov.uk/travel-information/improvements-and-projects/tottenham-court-road Tottenham Court Road Station, TfL]</ref><ref>[http://www.crossrail.co.uk/route/stations/tottenham-court-road/ Tottenham Court Road Station, Crossrail]</ref>
I lang tid etter at den ble reist sto bygningen i all hovedsak tom. I [[1970-årene]] ble den en tid brukt som hospits for hjemløse, og den veldedige organisasjonen ''[[Centrepoint (organisasjon)|Centrepoint]]'' har sitt navn fra bygningen. Siden juli [[1980]] har den vært [[Confederation of British Industry|Den britiske industrikonføderasjonens]] hovedkvarter.


== Bakgrunn ==
Det har blitt hevdet at eieren, [[Harry Hyams]], bevisst lot den stå tom av økonomiske årsaker. Han hadde leaset tomten fra Londons myndigheter for bare 18&nbsp;500&nbsp;[[britisk pund|pund]] pr. år, under en 150-års kontrakt. Dette er en meget lav sum med tanke på eiendommens størrelse og beliggenhet. Han skal ha spekulert i at leien han eventuelt kunne fått inn i begynnelsen utgjorde en mindre sum enn han kunne få dersom han noen år senere kunne tilby ledig kontorplass på et så sentralt sted. Det har også vært [[konspirasjonsteori]]er omkring bygningen, blant annet at den skulle brukes av regjeringen i tilfelle atomkrig; et av argumentene for dette var at den hadde klimaanlegg i alle etasjer, noe som var uvanlig i 1960-årene.


St Giles's Circus var et var Londons mest trafikkerte kryss på 1950-tallet. London County Council (LCC) ønsket å forbedre og modernisere krysset, blant annet ved å erstatte krysset med en utvidet rundkjøring. I mars 1957 presenterte LCC planer for en 18-etasjers bygning, en 9-etasjers bygning og en 7-etasjers bygning i området. Bygningene skulle inneholde boliger for menneskene som bodde der rundkjøringen skulle komme. Uenighet mellom LCC og tomteeierne om kompensasjon ble løst da Harry Hyams selskap Oldham Estates Co kjøpte området. LCC fikk området som var nødvendig for veibyggingen. TIl gjengjeld fikk Hyams bygge mer enn det som vanligvis ville bli tillatt. Hyams engasjerte Richard Seifert and Partners som arkitekter. Seiferts viktigste samarbeidspartner var George Marsh. I november 1959 fikk et forslag om en 29-etasjers kontorblokk og en 8-etasjers blokk med butikker og leiligheter planleggingstillatelse fra Camden bydel. De to blokkene skulle knyttes sammen med en bro over rundkjøringen. Skisser til en 31-etasjers høyblokk inspirert av Pirelli-tårnet i Milano ble deretter utformet. Ytterligere endringer var nødvendig for å imøtekomme LCCs krav om bredere veier, og Seifert fremforhandlet en reduksjon i blokkens fotavtrykk mot å få bygge to ekstra etasjer på høyblokken pluss en ekstra etasje på broen. Også den mindre blokken ble utvidet. Arbeidet på den minste blokken startet i 1961. En revidert søknad for bygging av høyblokken ble godkjent i januar 1963. Komplekset, bestående av en lavblokk i øst, en høyblokk i vest og en bro mellom, sto ferdig i 1967.<ref>[http://list.english-heritage.org.uk/resultsingle.aspx?uid=1113172 Bakgrunn, English Heritage]</ref><ref>[http://www.engineering-timelines.com/scripts/engineeringItem.asp?id=1188 Bakgrunn, Engineering Timelines]</ref><ref>[http://www.theguardian.com/news/2001/oct/29/guardianobituaries.arts Bakgrunn, The Guardian, oktober 2001]</ref> På toppen av bygningen står det skrevet Centre Point med 3 meter høye neonbokstaver. Navnet, som ble satt opp flere år etter at bygningen sto ferdig, kom opp etter ønske fra utvikler Harry Hyams.<ref>[http://www.centrepointblog.com/blog/capital-letters Navnet på toppen, Centre Point Blog, mai 2012]</ref><ref>[http://www.centrepointblog.com/blog/point-size Navnet på toppen, Centre Point Blog, juni 2012]</ref>
I [[1995]] ble den registrert som bevaringsverdig (''grade II''). Den har blitt kritisert av mange, og få mener det er en vakker bygning, men det har fått en plass i Londons historie og skal derfor bevares.


== Etter ferdigstillelse ==
I forbindelse med en planlagt utbygging av [[Tottenham Court Road undergrunnsstasjon]], som ligger delvis under bygningen, er det planer om å legge en ny billetthall rett under Centre Point.
[[File:View from Westminster Cathedral 2011 Centre Point.jpg|thumbnail|right|200px|Centre Point sett fra [[Westminsterkatedralen|Westminster Cathedral.]]]]
Da Centre Point sto ferdig i 1967 var leiemarkedet fullt av ledige kontorlokaler, og bygningen ble stående tom i mange år. Utvikler Harry Hyams ønsket å finne en leietaker som kunne fylle hele bygningen. Han ønsket ikke å inngå avtaler med flere ulike leietakere. Den tomme bygningen ble innimellom brukt av bostedsløse. På et tidspunkt tilbød myndighetene seg å kjøpe bygningen, men Hyams avslo. The Confederation of British Industry, som flyttet inn i 1979, var byggets første leietaker.<ref>[http://www.theguardian.com/news/2001/oct/29/guardianobituaries.arts Mangel på leietakere, The Guardian, oktober 2001]</ref><ref>[http://list.english-heritage.org.uk/resultsingle.aspx?uid=1113172 Mangel på leietakere, English Heritage]</ref><ref>[http://www.centrepointblog.com/blog/the-mystery-millionaire Mangel på leietakere, Centre Point Blog, mai 2012]</ref><ref>[http://www.standard.co.uk/lifestyle/london-life/what-makes-one-tower-worth-saving-and-another-wrecking-why-the-work-of-architect-richard-seifert-should-win-protection-9853021.html Mangel på leietakere, LES, november 2014]</ref><ref>[http://openbuildings.com/buildings/centre-point-profile-6357 Mangel på leietakere, Open Buildings]</ref><ref>[http://hidden-london.com/nuggets/centre-point/ Mangel på leietakere, Hidden London]</ref> I 2005 ble Centre Point kjøpt av Targetflow. Etter en omfattende oppussing ble bygningen for første gang 100 prosent leid ut. Blant leietakerne var William Morris, MacBride plc, Aramco Saudi Arabia i tillegg til The Confederation of British Industry. Det ble også etablert møte- og konferansefasiliteter. I toppen av høyblokken ble det tilrettelagt for underholdningsvirksomhet, og Paramount Club leide disse lokalene. Targetflow solgte Centre Point til Almacantar i 2011.<ref>[http://www.targetfollow.co.uk/page/centre-point-london-wc1 Tidligere eier, Targetfollow]</ref>

== Ombygging til boliger ==
[[File:Centre Point, early morning - geograph.org.uk - 596703.jpg|thumbnail|right|200px|Bokstavene er tre meter høye.]]
Almacantar kjøpte Centre Point for 120 millioner pund i 2011. Selskapet kunngjorde tidlig at bygningen hadde et stort behov for reparasjoner og oppussing. Almacantar ønsket å konvertere kontorlokalene til leiligheter, og argumenterte med at Centre Point var utviklet i en tid med skrivemaskiner og telefoner, sekretærer og arkiver. Det var ikke økonomisk forsvarlig å omgjøre blokken til moderne kontorlokaler, på grunn av begrensninger som følge av fredningen.<ref>[http://hidden-london.com/nuggets/centre-point/ Salg i 2011, Hidden London]</ref><ref>[http://www.independent.co.uk/news/business/news/almacantar-revives-flat-plans-for-centre-point-8528473.html Salg i 2011, The Independent, mars 2013]</ref> I september 2012 ble de første planene for omgjøring til boliger avvist.<ref>[http://www.centrepointlondon.com/websitefiles/Centre_point_exhibition_boards_march_2013.pdf Første planer, Centre Point London (pdf)]</ref> I mars 2013 lanserte eierne av Centre Point, Almacantar og Frogmore, reviderte planer for å omgjøre komplekset (Centre Point Tower, Centre Point Link, Centre Point House) til luksusboliger. Inkludert i planene var en opprustning av plassen rundt komplekset i krysset mellom New Oxford Street og Charing Cross Road. Almacantar pekte igjen på at det ville bli for kostbart å bruke bygningen til kontorlokaler. Å ombygge bygningen til leiligheter ville være langt mer lønnsomt.<ref>[http://www.independent.co.uk/news/business/news/almacantar-revives-flat-plans-for-centre-point-8528473.html Planer om leiligheter, The Independent, mars 2013]</ref><ref>[http://www.centrepointlondon.com Ombygging til boliger, Centre Point London]</ref> Myndighetene i Camden bydel ga klarsignal i juli 2013. Almacantar-sjef Mike Hussey uttalte et ønske om å endre måten londonere så på Centre Point, samtidig som arven ville bli bevart. Almacantars ambisjoner var å omgjøre Centre Point til et landemerke londonerne kunne være stolte over.<ref>[http://hidden-london.com/nuggets/centre-point/ Byggetillatelse, Hidden London]</ref><ref>[http://www.centrepointblog.com/blog/restoration-and-revival Byggetillatelse, Centre Point Blog, juli 2013]</ref> De godkjente planene innebar å omgjøre kontorlokalene til rundt 80 luksuriøse leiligheter fra 80 til 600 kvadratmeter. Fremdeles ville det være butikker og restauranter i høyblokken. En nytt torg ved bygningen skal bygges ved å fjerne veien under. Samarbeidspartnere i prosjektet er Conran and Partners, Rick Mather Architects og WT Partnership.<ref>[http://www.conranandpartners.com/portfolio/architecture/centre-point Ombygging til boliger, Conran and Partners]</ref><ref>[http://www.rickmather.com/project/search/centre_point Ombygging til boliger, Rick Mather Architects]</ref><ref>[http://www.wtpartnership.com/sector/centre-point-london/ Ombygging til boliger, WT Partnership]</ref>

== Referanser ==
{{referanser|2}}


== Se også ==
== Se også ==

* [[Liste over Londons høyeste byggverk]]
[[Liste over Londons høyeste byggverk]]

== Eksterne lenker ==
* [http://www.centrepointlondon.com Offisiell hjemmeside]
* [http://www.centrepointblog.com Centre Point Blog]
* [http://www.skyscrapernews.com/buildings.php?id=102 Centre Point, Skyscrapernews]
* [http://www.emporis.com/building/centrepoint-london-unitedkingdom Centre Point, Emporis]
* [http://www.theguardian.com/artanddesign/2006/oct/01/architecture The Guardian om Centre Point, oktober 2006]
* [http://www.paramount.uk.net Paramount Restaurant & Bar]


[[Kategori:Vernede byggverk i London]]
[[Kategori:Vernede byggverk i London]]

Sideversjonen fra 26. des. 2014 kl. 17:15


Centre Point
LandStorbritannia
Adresse101-103 New Oxford Street
StedCamden
Bygget1963-67[1]
Formålleiligheter, butikker, restaurant
Høyde117
Eier(e)Almacantar,[2] Frogmore[3]
Etasjer35
ArkitektRichard Seifert, George Marsh[4]
Antall heiser6
Eier(e)Almacantar,[2] Frogmore[3]
Kart
Centre Point
51°30′57″N 0°07′47″V
Nettsted Offisielt nettsted

Centre Point er et bygningskompleks beliggende ved den østlige enden av Oxford Street i Camden i det sentrale London. Den mest fremtrende bygningen i komplekset er en høyblokk på 117 meter. Blokken er bygget av prefabrikkerte betongelementer. Da Centre Point sto ferdig i 1967 fikk den blandet mottakelse, og det tok lang tid å finne leietakere. Etter hvert har komplekset fått anerkjennelse, og det ble fredet i 1995.[5] I 2009 vant Centre Point prisen Mature Structure.[6] Centre Point er blitt kalt både bikake, bikube, og Londons første popkunst-bygning.[7] På toppen av høyblokken ligger Paramount Restaurant & Bar. For tiden blir den tidligere kontorblokken omgjort til leiligheter. Den nærliggende undergrunnsstasjonen Tottenham Court Road gjennomgår også en omfattende forvandling, blant annet bygges det Crossrail-stasjon her.[8][9]

Bakgrunn

St Giles's Circus var et var Londons mest trafikkerte kryss på 1950-tallet. London County Council (LCC) ønsket å forbedre og modernisere krysset, blant annet ved å erstatte krysset med en utvidet rundkjøring. I mars 1957 presenterte LCC planer for en 18-etasjers bygning, en 9-etasjers bygning og en 7-etasjers bygning i området. Bygningene skulle inneholde boliger for menneskene som bodde der rundkjøringen skulle komme. Uenighet mellom LCC og tomteeierne om kompensasjon ble løst da Harry Hyams selskap Oldham Estates Co kjøpte området. LCC fikk området som var nødvendig for veibyggingen. TIl gjengjeld fikk Hyams bygge mer enn det som vanligvis ville bli tillatt. Hyams engasjerte Richard Seifert and Partners som arkitekter. Seiferts viktigste samarbeidspartner var George Marsh. I november 1959 fikk et forslag om en 29-etasjers kontorblokk og en 8-etasjers blokk med butikker og leiligheter planleggingstillatelse fra Camden bydel. De to blokkene skulle knyttes sammen med en bro over rundkjøringen. Skisser til en 31-etasjers høyblokk inspirert av Pirelli-tårnet i Milano ble deretter utformet. Ytterligere endringer var nødvendig for å imøtekomme LCCs krav om bredere veier, og Seifert fremforhandlet en reduksjon i blokkens fotavtrykk mot å få bygge to ekstra etasjer på høyblokken pluss en ekstra etasje på broen. Også den mindre blokken ble utvidet. Arbeidet på den minste blokken startet i 1961. En revidert søknad for bygging av høyblokken ble godkjent i januar 1963. Komplekset, bestående av en lavblokk i øst, en høyblokk i vest og en bro mellom, sto ferdig i 1967.[10][11][12] På toppen av bygningen står det skrevet Centre Point med 3 meter høye neonbokstaver. Navnet, som ble satt opp flere år etter at bygningen sto ferdig, kom opp etter ønske fra utvikler Harry Hyams.[13][14]

Etter ferdigstillelse

Centre Point sett fra Westminster Cathedral.

Da Centre Point sto ferdig i 1967 var leiemarkedet fullt av ledige kontorlokaler, og bygningen ble stående tom i mange år. Utvikler Harry Hyams ønsket å finne en leietaker som kunne fylle hele bygningen. Han ønsket ikke å inngå avtaler med flere ulike leietakere. Den tomme bygningen ble innimellom brukt av bostedsløse. På et tidspunkt tilbød myndighetene seg å kjøpe bygningen, men Hyams avslo. The Confederation of British Industry, som flyttet inn i 1979, var byggets første leietaker.[15][16][17][18][19][20] I 2005 ble Centre Point kjøpt av Targetflow. Etter en omfattende oppussing ble bygningen for første gang 100 prosent leid ut. Blant leietakerne var William Morris, MacBride plc, Aramco Saudi Arabia i tillegg til The Confederation of British Industry. Det ble også etablert møte- og konferansefasiliteter. I toppen av høyblokken ble det tilrettelagt for underholdningsvirksomhet, og Paramount Club leide disse lokalene. Targetflow solgte Centre Point til Almacantar i 2011.[21]

Ombygging til boliger

Bokstavene er tre meter høye.

Almacantar kjøpte Centre Point for 120 millioner pund i 2011. Selskapet kunngjorde tidlig at bygningen hadde et stort behov for reparasjoner og oppussing. Almacantar ønsket å konvertere kontorlokalene til leiligheter, og argumenterte med at Centre Point var utviklet i en tid med skrivemaskiner og telefoner, sekretærer og arkiver. Det var ikke økonomisk forsvarlig å omgjøre blokken til moderne kontorlokaler, på grunn av begrensninger som følge av fredningen.[22][23] I september 2012 ble de første planene for omgjøring til boliger avvist.[24] I mars 2013 lanserte eierne av Centre Point, Almacantar og Frogmore, reviderte planer for å omgjøre komplekset (Centre Point Tower, Centre Point Link, Centre Point House) til luksusboliger. Inkludert i planene var en opprustning av plassen rundt komplekset i krysset mellom New Oxford Street og Charing Cross Road. Almacantar pekte igjen på at det ville bli for kostbart å bruke bygningen til kontorlokaler. Å ombygge bygningen til leiligheter ville være langt mer lønnsomt.[25][26] Myndighetene i Camden bydel ga klarsignal i juli 2013. Almacantar-sjef Mike Hussey uttalte et ønske om å endre måten londonere så på Centre Point, samtidig som arven ville bli bevart. Almacantars ambisjoner var å omgjøre Centre Point til et landemerke londonerne kunne være stolte over.[27][28] De godkjente planene innebar å omgjøre kontorlokalene til rundt 80 luksuriøse leiligheter fra 80 til 600 kvadratmeter. Fremdeles ville det være butikker og restauranter i høyblokken. En nytt torg ved bygningen skal bygges ved å fjerne veien under. Samarbeidspartnere i prosjektet er Conran and Partners, Rick Mather Architects og WT Partnership.[29][30][31]

Referanser

  1. ^ 1966 er oppgitt noen steder
  2. ^ Centre Point, Almacantar
  3. ^ Centre Point, Frogmore
  4. ^ Arkitektene, The Guardian, januar 2005
  5. ^ Fredning, English Heritage
  6. ^ Pris i 2009, Concrete Awards (pdf)
  7. ^ Kallenavn, Centre Point Blog, mai 2012
  8. ^ Tottenham Court Road Station, TfL
  9. ^ Tottenham Court Road Station, Crossrail
  10. ^ Bakgrunn, English Heritage
  11. ^ Bakgrunn, Engineering Timelines
  12. ^ Bakgrunn, The Guardian, oktober 2001
  13. ^ Navnet på toppen, Centre Point Blog, mai 2012
  14. ^ Navnet på toppen, Centre Point Blog, juni 2012
  15. ^ Mangel på leietakere, The Guardian, oktober 2001
  16. ^ Mangel på leietakere, English Heritage
  17. ^ Mangel på leietakere, Centre Point Blog, mai 2012
  18. ^ Mangel på leietakere, LES, november 2014
  19. ^ Mangel på leietakere, Open Buildings
  20. ^ Mangel på leietakere, Hidden London
  21. ^ Tidligere eier, Targetfollow
  22. ^ Salg i 2011, Hidden London
  23. ^ Salg i 2011, The Independent, mars 2013
  24. ^ Første planer, Centre Point London (pdf)
  25. ^ Planer om leiligheter, The Independent, mars 2013
  26. ^ Ombygging til boliger, Centre Point London
  27. ^ Byggetillatelse, Hidden London
  28. ^ Byggetillatelse, Centre Point Blog, juli 2013
  29. ^ Ombygging til boliger, Conran and Partners
  30. ^ Ombygging til boliger, Rick Mather Architects
  31. ^ Ombygging til boliger, WT Partnership

Se også

Liste over Londons høyeste byggverk

Eksterne lenker

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Centre_Point&oldid=13592306»